"Ja på innpust"-mysteriet

NHH-lærer Nazuki Kobayashi opplevde nordmenns typiske "ja" på innpust som et mysterium. Hun forsket på fenomenet, og forklarer oss her hva vi egentlig mener med å snappe etter luft i våre samtaler.

28.06.2001 - Elin F. Styve

- Jeg trodde i begynnelsen at folk hadde hjerteproblemer eller gikk rundt og ble konstant overrasket, da jeg i begynnelsen skulle forholde meg til dette merkelige lille ordet. Etterhvert ble det klart for meg at det er forsket svært lite på "ja" og "nei" på norsk, og da bestemte jeg meg for å gjøre "ja på innpust" (ingressivt "ja") til tema i min hovedoppgave ved UiB, forteller Nazuki.

Tilbakekoplingssignal
Hennes hovedhypotese gikk ut på at "ja" på innpust først og fremst ser ut til å være et tilbakekoplingssignal. Hun la til to andre to mulige funksjoner; nemlig oppsummerende (signaliserer at man ikke har noe mer å si i øyeblikket) og ta ordet-funksjon.
Hun analyserte fire samtaler mellom norske innfødte som møtte hverandre for første gang. Hun fikk låne ferdig transkribert data fra Jan Svennevig, som jobber med samtaleanalyse. Her fant hun 166 forekomster av "ja" på innpust i løpet av to og en halv times opptak.
"Ja" på innpust ser klart ut til å bli brukt til å vise nærhet til samtalepartneren, en såkalt tilbakekoplingsfunksjon: Vi lytter, følger med, og viser at vi gjør det ved bruk av ingressivt ja. Men forskeren tar sine forbehold.
- Mine tre hovedhypoteser ser ut til å være styrket, i tillegg til at "ja" på innpust ser ut til å ha en forsikrende funksjon. Men på grunn av datamengden, trekk ved informantene, samtalesituasjon og lignende, vil jeg ikke påstå at hypotesene er helt bekreftet, sier Nazuki.

Kommunikativ kompetanse svært viktig
NHHs timelærer på Institutt for språk er svært opptatt av å lære studentene ikke bare ord, men også den kulturelle betydningen av ord og kommunikasjon. Dette er også et av kjerneområdene til instituttet for øvrig, som skal finslipe studentenes evne til å lykkes språklig og kulturelt i internasjonalt forretningsliv.
- Jeg merker fort når jeg snakker med studenter som kanskje kan de rette ordene, men ikke har lært japansk i japanske omgivelser. Som japaner føler jeg noe ikke stemmer helt når jeg snakker japansk med ikke-japanere. For oss betraktes det som en utfordring å se hverandre i øynene, vi skal konsentrere blikket her, forteller hun og peker opp under halsen. Det er lett å gå glipp av den kommunikative kompetansen når man lærer fremmedspråk uten å være i det aktuelle landet, sier hun.

Hovedoppgave/Nazuki Kobayashi:
Ingressivt "ja"
Ja på innpust - ikke tegn på overraskelse eller dårlig hjerte
Inst. for lingvistikk og litteraturvitenskap
UiB våren 2001

Nazuki Kobayashi har forsket på nordmenns bruk av "ja" på innpust