Et landbruk i endring

Tirsdag holdt landbruksminister Lars Sponheim populærforedrag om WTO og norsk landbruk på NHH. Professor ved NHH, Rolf Jens Brunstad kom med en kommentar, og mente Sponheim var for optimistiske til hva Norge kan få ut av WTO-samarbeidet.

06.04.2005 - Kristian Gulli Larsen

- Landbruket er i stor forandring, men av andre årsaker enn internasjonal trussel, innledet lanbruksministeren. Han la vekt på at teknologisk utvikling og velstandsvekst er viktigere årsaker til endringer i landbruksnæringen enn nedbygging av handelshindre gjennom WTO-samarbeidet.
- Vi blir rikere, men kan ikke bli mettere, sa statsråden.

Populært marked
Sponheim viet i sitt foredrag mye tid til å forklare Norges posisjon i det internasjonale handelssamarbeidet, og han påpekte at vi er det landet i verden som er mest avhengig av handel med utlandet, og markedet for landbruksprodukter er intet unntak. Omtrent halvparten av vårt kaloriinntak kommer fra importert mat. I tillegg er villigheten til å levere mat til oss nordmenn stor.
- Alle har lyst til å komme til Norge og selge varen , sa han. Selv om i gjennomsnitt 85 prosent av verdens matproduksjon konsumeres i samme land som det produseres, hadde Sponheim følgende enkle forklaring på vår popularitet:
- Vi er tilsynelatende villig til å betale mye.

Eksportsubsidier
Landbruk har også tradisjonelt vært det store problemet i WTO-samarbeidet, og Sponheim gikk i sitt foredrag gjennom de virkemidlene man har for å beskytte egen matproduksjon.
- Eksportsubsidiering er ødeleggende for fattige land, sa han. Det fører til at prisene det handles til på verdensmarkedet blir så lave at selv utviklingsland med svært lavt kostnadsnivå ikke klarer å levere til konkurransedyktige priser.
- Dette er på vei ut. I Norge er Jarlsberg-ost det eneste eksempelet på subsidierte landbruksprodukter, forsikret han, men kunne ikke si det samme om våre naboer i øst.
- Svenskene har fått et dumpingmarked langs grensa, sa han, og fikk lokket frem latteren i salen.

Sensitive produkter
Regulering av markedsadgang, gjennom toll og kvoter, er et alternativ til eksportsubsidier.
- I WTO er hoveddiskusjonen når det gjelder markedsadgang å innføre et tolltak. 150% har her vært diskutert, sa Sponheim, og forklarte videre at hvis dette hadde blitt en realitet ville store deler av norsk landbruk rast sammen. I dag har vi enkelte tollsatser på opp mot 400%. Løsningen for Norge i en situasjon med tolltak er å gjøre noen unntak for de produktene vi selv ønsker å produsere.
- Man kan definere såkalte "sensitive produkter". Det er her man står i denne diskusjonen nå, sa han. Men Norge har også mange tollbelagte produkter som vi ikke produserer selv.
- Dette syntes vi er et greit forhandlingskort å ha. Tollen på disse har en historisk begrunnelse, som inntektskilde, sa han, og tilføyde at han trodde kutt i tollsatsene vil bli håndterbart for Norge.

Forståelse om grønn boks
Foruten eksportsubsidier og toll er budsjettstøtte, eller tradisjonelle overføringer fra staten, et tredje alternativ for å opprettholde landbruk i høykostland. Her ga landbruksministeren en innføring i WTO sin vurdering av ulike typer budsjettstøtte, der "grønne" overføringer basert på areal, med den hensikt å opprettholde kulturlandskapet, er tillatt. Sponheim vil flytte volumstøtte, for eksempel overføring pr. dyr, over i denne "grønne boksen".
- Her har vi en forståelse med amerikanerne og EU, sa han før han tok plass på første rad og overlot podiet til Rolf Jens Brunstad.
- Sponheim er nok litt optimistisk til hva vi kan få til, sa Brunstad om ministerens plan i forhold til WTO. Han etterlyser en omlegging av næringen til det han kaller "multifunksjonelt landbruk", der fokus blir å satse på utnyttelse av de kollektive goder og positive eksternaliteter som ligger i landbruket og landskapet.
- Men nå sier jo Sponheim at han har en hemmelig avtale med amerikanerne, fortsatte Brunstad, men ble avbrutt av latter i salen og en engasjert landbuksminister som hadde tatt plass på første rad:
- Forståelse!