Jakten på det rettferdige

Økonomiprofessor Bertil Tungodden ved NHH er første nordmann på 36 år som får publisere en artikkel i det prestisjetunge filosofitidsskriftet Journal of Philosophy.

21.04.2005 - Frode Buanes


I artikkelen belyser Tungodden det klassiske spørsmålet: Hva er en rettferdig fordeling av godene i et samfunn?

En må helt tilbake til filosofi-nestor Dagfinn Føllesdals artikkel i 1969 for å finne sist gang en nordmann fikk publisert en artikkel i Journal of Philosophy.

Tidsskriftet er verdens mest anerkjente innenfor filosofi og var blant annet stedet hvor John Rawls publiserte sine tanker i fordelingsdebatten.

- Jeg ble jo veldig glad, det må jeg innrømme. Dette er et annet fagfelt enn jeg normalt opererer i, så jeg synes det er veldig stas å få anerkjennelse på dette området, sier Bertil Tungodden som har utviklingsøkonomi, fattigdom og ulikhet blant sine spesialområder. Tungodden er også medredaktør for tidsskriftet Economics and Philosophy.

Artikkelen, som er skrevet sammen med professor Peter Vallentyne ved University of Missouri, har tittelen "On the Possibility of Paretian Egalitarianism" og er et innlegg i den teoretiske debatten om fordelingsprinsipper innenfor politisk filosofi og Social Choice Theory.

Hva er rettferdig fordeling?
- "Hva er den rettferdige fordeling" er et klassisk spørsmål som mange økonomer vanligvis ikke ser så nøye på. De tar gjerne utgangspunkt i sosiale velferdsfunksjoner og legger ofte utilitarisme med maksimering av samlet nytte til grunn i sine modeller, forklarer Tungodden.

I 1972 gav John Rawls ut boken "A Theory of Justice" som kanskje var den mest betydningsfulle boken innenfor politisk filosofi i forrige århundret. Rawls brakte uttrykket "et slør av uvitenhet" inn i fordelingsdebatten.

Hans grunnleggende idé var at det rettferdige fordelingsprinsippet er det man ville valgt dersom man stod bak "et slør av uvitenhet" og ikke hadde informasjon om hvilken posisjon man selv innehar i samfunnet.

Må prioritere de svake
Med bakgrunn i denne tankegangen argumenterte Rawls for at et rettferdighetsprinsipp ville gi absolutt prioritet til de svake i samfunnet.

Rawls kom frem til det som ofte kalles leximinprinsippet. Dette innebærer at når man for eksempel vurderer to alternative politikker, så ser man først på hvilken politikk som fremmer de svakestes situasjon. Dersom de to politikkforslagene har samme effekt på de svakestes situasjon, ser man på effektene på de nest svakeste situasjon og så videre.

Nobelprisvinner i økonomi, John Harsanyi, argumenterte for at Rawls sin idé om å stå bak et slør av uvitenhet kan formuleres presist ved forventet nytte-teori, fordi det man ser på er et valg under usikkerhet.

Selv om Harsanyi var enig med Rawls i hvordan man skulle tenke på valg av fordelingsprinsipp, endte han opp med et annet resultat.

Harsanyi mener at man bak et slør av uvitenhet ville legge lik sannsynlighet på alle personer og derfor velge å maksimere gjennomsnittsnytten, med andre ord en utilitaristisk tilnærming.

Uvitenhetssløret vanskelig å bruke
- Ideen om å stå bak et slør av uvitenhet viste seg derfor vanskelig å bruke. Selv om det intuitivt høres riktig ut, så gir det ikke noe klart svar. Mange filosofer er skeptisk til utilitarismen, altså det å maksimere summen av nytte, fordi det legitimerer en politikk som gir et stort tap for én person gitt en liten gevinst for et tilstrekkelig antall andre mennesker, sier Tungodden.

- På den annen side er mange økonomer skeptiske til leximin, fordi de mener det ikke er rimelig å gi opp en stor gevinst til mange, dersom det kun fører til en liten forbedring for de svakest stilte.

Pareto-egalitarisme
Tungoddens artikkel tar for seg Pareto-egalitarisme, som mange filosofer har oppfattet som et egalitært alternativ både til leximin og utilitarisme. Han forklarer dette perspektivet med et eksempel. Dersom du skal velge mellom to skattesystemer, bruker Pareto-egalitarisme følgende kriterier:

1) Pareto-kriteriet (effektivitetskriteriet): Hvis alle foretrekker skattesystem A fremfor skattesystem B, velger du A.

2) Dersom A er bedre for noen, mens B er best for andre, velger du det skattesystemet som genererer den likeste fordelingen av goder i samfunnet.

- Spørsmålet vi har forsket på er om Pareto-egalitarisme faktisk er noe annet enn leximinprinsippet. For å svare på dette, må man avklare hvordan ulikhet skal måles, forklarer Tungodden.

Mål på ulikhet
Det finnes en rekke ulike mål på ulikhet som brukes i praktisk politisk debatt, som for eksempel Ginikoeffisienten. I en artikkel fra 2000 skrev Tungodden at det likevel er noen minimumskrav som alle ulikhetsmål må tilfredsstille.

Videre viste han at dersom man kombinerer disse minimumskravene med de to grunnprinsippene i Pareto-egalitarisme, så fører dette til leximin. Med andre ord, Pareto-egalitarisme er ikke et genuint alternativ til Rawls sin posisjon.

Kan få betydning
Peter Vallentyne ved University of Missouri var veldig frustrert over dette resultatet, selv om han forstod at det var riktig. Tungodden og Vallentyne ble enige om å skrive en artikkel sammen hvor Vallentyne åpnet med å komme med innsigelser mot antagelsene bak Tungoddens resultater, mens sistnevnte ga svar på tiltale i form av formelle resultater.

Artikkelen, som Tungodden skrev på kveldstid i Tanzania under sitt ettårige forskningsopphold, viser at det bare finnes én måte å komme unna hans egne konklusjoner fra artiklene i år 2000 på - det er å gi opp et konsistenskrav som de færreste økonomer, men en del filosofer, er villige til å gi opp.

- Vil resultatene deres få praktiske implikasjoner?
- Dette er mer et bidrag i den normative akademiske debatten, det er grunnforskning. Men hvis det er én filosof økonomer kjenner, så er det Rawls. Det å gjøre Rawls sitt leximin-prinsipp mer eller mindre troverdig vil derfor kunne ha stor betydning for den praktiske debatten om økonomisk politikk, avslutter Tungodden.


Bertil Tungodden har fått publisert en artikkel i det prestisjetunge filosofi-tidsskriftet Journal of Philosophy.

Tungoddens artikkel er et innlegg i den teoretiske debatten om fordelings-prinsipper innenfor politisk filosofi og Social Choice Theory.

(Arkivfoto: NHH/Stern)

KLIKK PÅ BILDENE FOR STØRRE UTGAVER


Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive