Paradokser og umerkelig makt i Telenor

Gunnar Birkelund disputerer for doktorgraden ved NHH torsdag 13. januar med avhandlingen "Utforskning av strategiske tema - en kulturell prosess av paradokser og umerkelig makt".

10.01.2005 - Stig Nøra

Telenor har de siste tiårene vært gjennom en omfattende strategisk endringsprosess. På flere måter er den nok vellykket, kanskje ikke minst i forhold til konkurranseposisjon og lønnsomhet, men slike omfattende endringer er sjelden uten problemer.

I denne avhandlingen tas et kulturelt perspektiv i bruk for å nærme seg deltakernes egne erfaringer, og det tas utgangspunkt i noen av de vanskelige sidene ved endringsprosessen i Telenor på midten av 90-tallet.

Det faglige fokus er strategisk problemdiagnose, en viktig tidlig fase i den prosessen der strategien utformes, og hvordan opplevde dilemmaer og konflikter i denne fasen kan ses som paradokser.

I stedet for å velge bort den ene siden av saken, for å få en virkelighetsbeskrivelse som passer med en tradisjonelt rasjonell beslutningsprosess, kan det være bedre å forsøke å "holde to tanker i hodet samtidig".

Da kan en oppnå bedre balanse og fleksibilitet i feltet mellom motstridende endrings¬krefter, og spenningen mellom de to sidene i et paradoks kan bidra til kreativitet og nye, integrerte løsninger.

Evnen til paradoksal tenkning bør kultiveresfor å øke organisasjonens kapasitet for endring. Men organisasjonskulturen kan lett svekke endringsevnen, i stedet for å bidra med mangfold og kreativitet. Lite merkbare kulturelle makt¬mekanismer kan lett føre til at en utvikler en tendens til å overse, forvandle, eller forringe den ene siden i det som i virkeligheten er et paradoks.

I Telenor har en rekke endringer vært gjenstand for dyptgående konflikter, ettersom mange har kritisert den nye ledelseskulturens måte å møte liberalisering, privatisering, og økt konkurranse.

Den forretningsorienterte ledelsen har blitt kritisert for å ha lagt for stor vekt på kortsiktig lønnsomhet, slik at det har gått utover ikke bare ansattes rettigheter og jobbsikkerhet, men også investeringer i teknologisk og kompetansemessig infrastruktur, bredere og samfunnsorientert FoU, og tjeneste¬tilbudet for små brukere og i distriktene.

De skjulte maktmekanismeneer kanskje ikke de som har dominert endringsprosessen i Telenor. Likevel kan det være behov for å stille spørsmål som om ikke stor vekt på "effektiv" informasjon i kombinasjon med en utpreget trygghetsorientering, for å overbevise andre om egne holdninger og/eller utøve innflytelse på endrings¬prosessen, også uten at en er det bevisst kan ha vanskeliggjort forståelse og aksept for andres, og særlig svakere gruppers, perspektiv relatert til strategiske utfordringer.

Samtidig må en i et paradoks-perspektiv være åpen for at det kan være både praktisk og nødvendig å definere en sterk og klar posisjon for i det hele tatt å oppnå ønsket endring.

En bør også stille spørsmålved fagmiljøets egen evne til å fange opp og ta hensyn til paradokser, for eksempel mellom forskningsresultater hentet fra anglo-amerikanske forhold og norsk samfunns- og næringsliv. Er det slik at det ikke er så nøye om forskningen ikke representerer realitetene, bare vi trygt kan basere oss på enkelte fakta ved å følge metode¬prosedyren?

Hovedveileder har vært Tom Colbjørnsen, NHH.

Gunnar Birkelund er utdannet siviløkonom med høyere avdeling adm. fag fra NHH. han jobber nå ved Høgskolen i Finnmark.

Evnen til paradoksal tenkning bør kultiveres for å øke organisasjonens kapasitet for endring, skriver Gunnar Birkelund i sin doktorgradsavhandling.