Nabolaget er ikke hva det engang var
Nabolaget vi vokser opp i har minimal betydning for hvor lang utdanning eller høy lønn vi får som voksne, det sier stipendiat Erik Sørensen og professor Kjell G. Salvanes ved NHH. En viktig årsak er amerikaniseringen av det norske utdanningssystemet.
01.07.2005 - Stig Nøra
Den utbredte frykten for at lokale variasjoner i skoletilbud og offentlige tjenestetilbud skulle ha stor betydning for hvordan vi gjør det som voksne, er betydelig overdrevet.
Det er familiebakgrunnen som er viktig for senere karriere - uansett hvor i landet en bor.
Det viser forskningsresultatene til NHH-professor Kjell G. Salvanes, doktorgradsstipendiat Erik Ø. Sørensen ved NHH og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret.
Forskningsfunnene skal nå publiseres i det anerkjente tidsskriftet Economic Journal, et tidsskrift som utløser NHHs publikasjonsbonus.
Vokste opp sammen
Forskerteamet har studert folk som har vokst opp i nærheten av hverandre, og sett på hvordan de har gjort det i voksen alder. "Nabolaget" er tellekretser på cirka 450 personer i folketellingene i 1960 og 1970. Utgangspunktet er personer mellom 5 og 15 år. Ved hjelp av administrative registerdata fra 1990 til 1995 har de undersøkt hvordan de samme personene har gjort det som voksne: Hvor lang utdanning de har og hvor høy lønn de har.
- Fra 1960 til 1970 blir nabolagets betydning for fremtidig lønn og utdanningslengde dramatisk redusert. Paradokset er at familiens betydning er stabil, sier doktorgradsstipendiat Erik Ø. Sørensen. Hva er det som skjer i løpet 1960-tallet?
Reform bidro til utjevning
- Den store ungdomsskolereformen, sier Sørensen.
Reformen ga flere muligheten til å ta utdanning, og den hadde en utjevnende effekt, påpeker Sørensen. Ikke bare med tanke på sosial bakgrunn, men også når det gjaldt geografisk bakgrunn.
Man kom ikke lenger fra "bygda". Med reformen ble alle integrert i en nasjonal økonomi.
- Våre studier viser at politikken om å utjevne geografiske forskjeller fungerte, sier Sørensen.
Amerikaniseringen av norsk utdanning
Norge var sent ute med utvikling av utdanningssystemet. Frem til 1960-tallet var selv gymnaset ekstremt elitepreget. Ungdomsskolereformen standardiserte utdanningen, gjorde den tilgjengelig for flere og økte minimumsutdanningen. Og modellen, den var amerikansk.
- Reformen var basert på det amerikanske High School-systemet hvor spesialiseringen begynner sent, i motsetning til det tradisjonelle europeiske systemet hvor man deler inn i akademiske og yrkesfaglige spor mye tidligere, sier Sørensen.
- Ungdomsskolereformen var faktisk den første amerikaniseringen av norsk utdanning, sier Sørensen og påpeker at enhetsskolen er en amerikansk oppfinnelse.
Vekk fra eliteutdanning
- Dagens utdanningspolitikk er en fortsettelse av den gamle ideen om å fjerne elitepreget på utdanningen, sier Sørensen og peker både på tilgang til utdanning, standardiseringen, reformen i videregående skoler, yrkesskole og forbindelsen mellom distriktshøyskoler og universiteter som eksempler på dette.
Og selv om det var amerikanerne som staket ut kursen for den norske veien ut av et elitepreget utdanningssystem, kan det se ut som imitatoren lyktes bedre enn originalen. For nabolaget, eller mer presist geografisk lokalitet, har mye større betydning i USA enn i Norge.
- Vi kan vel si at vi er bedre på amerikanisering enn amerikanerne selv, sier Sørensen.
- Det nære oppvekstmiljøet har liten betydning for fremtidig lønnsnivå og utdanningslengde, sier stipendiat Sørensen (t.v) og professor Salvanes.
|
