Jakten på norsk terminologi
Landbruket har solide fagordbøker og bindtykke leksikon, men det står elendig til med ordbøker i fiskerinæringen. Og det i fiskerinasjonen Norge. I går var det konferanse om fagspråk og terminologi på NHH.
11.11.2005 - Stig Nøra
Det skrinne utvalget av spesialordbøker med ord og uttrykk fra fiskerinæringen fikk oversetter Ellinor Kolstad erfare, da hun skulle oversette den engelske boken Trawler, en bok om livet om bord i en skotsk tråler.
Hun lette over overalt. Hun finleste ordbøkene sine, og det er ganske mange, men fant ingenting. Hun kontaktet alle institusjoner med fisk i navnet, men uten hell.
Selv forlag med fiskeri som spesialfelt og selskaper som eksporterer trålerutstyr hadde lite å tilby av terminologisk assistanse. Fiskerinæringen viste seg å være et forsømt område i norsk terminologi.
Hadde begrepene i hodet
- Kystvakten mente de hadde begrepene i hodet, sa Kolstad, som påpekte at det kanskje hadde vært nyttig med en presis ordbok for folk som border fremmede skip.
Et annet problem er at det er så få ord og uttrykk fra den norske fiskerinæringen som er systematisk dokumentert. I takt med den økte bruken av engelsk i næringen, står også mange særegne norske uttrykk i fare for å forsvinne.
- Norske fiskere har sine uttrykk, men de er ikke dokumentert. Det er også et kulturhistorisk problem, mente Kolstad.
Terminologi blir ikke brukt
Tom Hansen, forsker ved Havforskningsinstituttet, påpekte i sitt foredrag at det ofte finnes terminologi på norsk, men som ikke blir brukt.
Fagfolkene innen næringen er ikke bevisst nok på dette, de adopterer fort engelske ord og utrykk. Vi arbeider i et internasjonalt miljø og det blir lett slik, mente Hansen som kom med flere eksempler:
Havabbor blir omtalt som seabass. Weaning blir brukt fremfor tørrfôrtilvenning. Torsk spiser raudåte og saltkreps, men fagfolkene i næringen snakker om calunus og artemia.
- Mangel på norsk terminologi kan være hemmende, mente Hansen og viste spesielt til genomforskningen - som han selv omtalte som et veldig "hot" fagområde - hvor hele forskningsfeltet er preget av engelske forkortelser.
PCR (Polymerase Chain Reaction) og LC (Liquid Chromatograph) er alle forkortelser som brukes som om det var norske ord.
Top/down og bottom up
Han kom også med mer generelle eksempler. For eksempel bruken av top/down og bottom up i organisasjoner.
I utlyste forskningsprosjekter i regi av Forskningsrådet bruker man ord som addisjonalitet, et ord som faktisk er utstyrt med egen veiledning slik at folk skal forstå hva det betyr.
Ellers går det i foresight-analyser og innovasjon, det siste et ord som attpåtil har gitt navnet til en stor norsk organisasjon, Innovasjon Norge.
- Hvorfor ordet innovasjon? Det er helt unødvendig, det finnes jo gode norske ord, sa Hansen.
Konferansen forsatte utover dagen med flere innlegg om fagspråk og terminologi spesielt knyttet til fiskeri, havbruk og regnskapsførsel.
|
