Risk management på norsk

Kari Øvsthus og Marita Kristiansen har oversatt et nytt internasjonalt rammeverk for helhetlig risikostyring til norsk. Ikke helt uten risiko.<+>

30.11.2005 - Kristin Risvand Mo


Kristiansen og Øvsthus: Oppdragsgiver ønsket oversettere med språklig kompetanse og kunnskap om internrevisjon og risikostyring. Det fant de på NHH. (Foto: Kristin Risvand Mo)

I et halvt år har doktorgradsstipendiat Kari Øvsthus og førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon jobbet med å redusere risikoen for språklige misforståelser i en ny verktøykasse for ledere, internrevisorer og andre med interesse for risikostyring.

Må ha tilslutning
Hvordan oversetter du benchmarking, et begrep som allerede er godt innarbeidet i norsk terminologi? Bransjefolk legger neppe det samme i norske uttrykk som målestokk eller sammenlikning mot standarder.

- Det gjelder å finne balansen mellom at mest mulig er på norsk og at det samtidig har tilslutning blant brukerne, sier Kristiansen.

- I enkelte tilfeller måtte vi beholde de engelske uttrykkene, som for eksempel benchmarking. Det gjaldt også en del statistiske termer. Vi har samarbeidet nært med fagmiljøet og kom fram til at noen engelske uttrykk burde beholdes fordi det ikke finnes etablerte termer på norsk, forteller Øvsthus.

Selv om oversetterne har beholdt enkelte termer på engelsk har de også vært dristige og nyskapende i ordvalgene på norsk. Termer som varmekart (heat map) og rovprising (predatory pricing), er tatt i bruk. Også enterprise risk management fikk norsk språkdrakt. Helhetlig risikostyring - kort og godt.

Brennaktuelt
En rekke finansskandaler, blant annet i USA, har gjort risikostyring til et brennaktuelt tema. De økonomiske konsekvensene av å overse faresignal er store. I tillegg har skjerpet lovgivning og krav om forbedret virksomhetsstyring skapt et behov for et samlende rammeverk for å identifisere, evaluere og håndtere risiko.

Det er den amerikanske organisasjonen COSO som har utarbeidet originaldokumentet. Rammeverket bygger på COSOs rammeverk for Intern Kontroll (1996), som har blitt en internasjonal standardsetter.

Motvirke distanse
Norske Interne Revisorers Forening (NIRF) er norsk utgiver. For NIRF var det svært viktig å ha en norsk versjon av rammeverket.

- Man kan naturligvis spørre hvorfor det er nødvendig å oversette en slik tekst til norsk, siden "alle" kan engelsk, sier Kari Øvsthus som selv har flere års bransjeerfaring fra intern revisjon.

- Jeg mener det er viktig å bevare et sterkt norsk fagspråk. Det er for å unngå en distanse som kan oppstå når fagstoffet er på et annet språk. På grunn av NIRFs autoritet i fagmiljøet og rolle innenfor utdanning regner vi med at deres termvalg blir standardsettende.

- Det er veldig positivt at NIRF går inn for å etablere solide norske termer på et så sentralt fagområde som dette. Det vil være et tap om vi bare skulle operere med engelske termer, sier Marita Kristiansen.

- Problemet er at vi har med ulike kunnskapsnivå å gjøre. Spesialister på området vil kanskje forstå de engelske termene, men risikostyring angår alle ledd og alle ansatte i virksomheten, sier hun.

Tverrfaglig
Nettopp derfor krever oversettelsen innsikt i mange fagområder og stor terminologisk kunnskap.

- Dette har gjort arbeidet ekstra spennende, sier de to som i noen tilfeller også har kunnet dra nytte av kompetansen i NHH-miljøet.

Virksomhetsperspektivet gjør at rammeverket vil være av interesse for de fleste fagmiljøene ved NHH, tror oversetterne.


Påse eller påse?

Når termen oversight (i forbindelse med styrets ansvar) skulle oversettes ble både tilsyn, oppfølging og overvåking diskutert. Etter samråd med oppdragsgiver endte oversetterne opp med påse-ansvar, selv om det på dialekt kan assosieres med pose (påse) - som i uttrykket rent mel i "påsen".



Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive