Stemmefordeling i preferansevalg
Eivind Stensholt har fått NHHs publikasjonsbonus for en artikkel i SIAM Review. I artikkelen belyser han problemer knyttet til stemmefordelingen i preferansevalg.
16.11.2005 - Stig Nøra
Stensholdt har fått NHHs publikasjonsbonus.
Mange valgordninger lar velgerne uttrykke sin preferanseorden av kandidatene.
Det kan dreie seg om valg til et enkelt "sete" eller til flere. En slik valgordning har også blitt brukt i flere valg her på NHH.
- Valgordningene kan ha forskjellige egenskaper. Dersom valgforsamlingen preges av tydelige velgergrupper, bruker vi en ordning som stort sett gir en rimelig proporsjonal fordeling av flere seter, sier Eivind Stensholt, professor ved Institutt for foretaksøkonomi.
Uheldige egenskaper
En valgordning kan godt sikre et resultat som virker rimelig, men som likevel har uheldige egenskaper. Stensholt forklarer:
- Man kan tenke på alle mulige stemmefordelinger som et stort område av høy dimensjon delt opp i territorier. Hvis et valg av en enkelt kandidat gir en stemmefordeling i A-territoriet, velges kandidat A, osv.
- Vi kan tenke oss at stemmefordelingen forandres gradvis langs en "sti" i området fra et valg i A-territoriet til et valg i B-territoriet. Et eller annet sted må en marginal forandring i stemmefordelingen krysse grensen og forandre utfallet fra seier for A til seier for B.
- Da er det ønskelig at forandringen kan sees som en rimelig logisk konsekvens av retningen på stien der den krysser grensen, sier han.
Ulogisk grensekryssing
- En metode for preferansevalg karakteriseres av hvordan området deles inn i territorier, og det er notorisk vanskelig å oppnå at det ikke kan legges noen stier som krysser noen grenser i "ulogisk" retning, sier Stensholt.
Ved en slik ulogisk grensekryssing kan en velgergruppe oppleve at en forandring i gruppens standpunkt fører til en urimelig forverring av valgresultatet.
- Hvis jeg (og kanskje noen flere i min velgergruppe) oppriktig rangerer tre kandidater i rekkefølgen ABC, så er det uheldig om det kan forbedre eller forverre resultatet for A om vi i stedet stemmer i rekkefølgen ACB, sier Stensholt.
Tenke taktisk
Er det viktig å tenke på den videre rekkefølgen i vår preferanse av hensyn til A? Svært mange valgordninger er slik at selv om vi har gitt A førsteplass, så har vi grunn til å tenke taktisk på den måten.
- Et skritt på stien som bytter om B og C i naboposisjoner på våre stemmesedler, bør ikke medføre kryssing av grensen for A-territoriet, mener han.
Noen valgordninger unngår denne muligheten for taktikk, men så dukker en annen mulighet opp.
Sjelden taktikk
- Hvis vi stemmer oppriktig ABC, kan det hende at C blir valgt - slikt må man jo akseptere i et demokrati - men hvis vi er utspekulerte og stemmer i rekkefølgen BAC, så blir A valgt, sier han, men understreker at muligheten for en slik taktikk er sjelden. Men helst skulle man ha unngått en så urimelig grensekryssing inn i A-territoriet ved et skritt som ikke skulle tilsi noen styrking av A sitt kandidatur.
- Se på et skritt i motsatt retning på stien: For andre oppriktige velgere, som før valget skifter standpunkt fra BAC til ABC, må det virke ganske urimelig at deres skifte tar seieren vekk fra A og gir den til C.
Artikkelen i SIAM Review gjelder spesielt slike problemer for den kategori av preferansevalg som kalles "STV", Single Transferable Votes.
|
