Lærer best på morsmål

- Tankearbeid og idéutvikling, det mange kaller innovasjon, skjer best på morsmålet, sa professor i nordisk språkvitenskap, Gjert Kristoffersen på terminologikonferansen Nordterm på NHH fredag 14. juni.

18.06.2007 - Kristian T. Marthinsen (tekst og foto)

Gjert Kristoffersen og Marita Kristiansen mener gode fagtermer på norsk er viktig både for næringslivet og for samfunnet.

Terminologi er en strukturert oversikt over faguttrykk innen et fagområde, og terminologene som var samlet til Nordterm-konferansen ønsker at norsk terminologi og norsk fagspråk skal få sterkere røtter, også i akademia.

Universitets- og høgskolesektoren opplever et økende press fra det engelske språket. Både forskning og publisering skjer stadig oftere på engelsk.

Forstår vi hverandre?
For studenter er det viktig å lære et godt fagspråk før de selv skal ut i arbeidslivet. Og da bør det i følge Kristoffersen læres på morsmålet.

Det er Marita Kristiansen, førsteamanuensis ved FSK, helt enig i.

- Blir det god nok forståelse mellom foreleser og elev dersom undervisningen er på engelsk i stedet for norsk? Blir kunnskapsoverføringen hindret av at den skjer på engelsk, spør hun?

Ved NHH foregår allerede hele Phd-undervisningen på engelsk. I tillegg undervises flere kurs på masternivå i engelsk, og alle økonomiske valgfag på bachelornivå er engelskspråklige.

- Selve utdanningen er i ferd med bli mer og mer internasjonal. Det er noe vi ønsker, men skal det være sånn at undervisningen foregår på engelsk dersom det kun er én student som ikke forstår norsk, spør Kristoffersen?

Må få med næringslivet
- Terminologi er ikke viktig bare for spesialister, men for hele samfunnet, sier Kristoffersen.

For at samfunnet skal få en forståelse for at norsk språk og terminologi er viktig, tror han at næringsliv og offentlig forvaltning må trekkes inn i arbeidet.

Videre sier språkforskeren at det må det skapes en forståelse i næringslivet for at morsmålet er en suksessfaktor. Igjen får han støtte fra Marita Kristiansen ved FSK.

- Nylig ble det kjent at StatoilHydros styremøter vil foregå på engelsk. Da gikk det ene styremedlemmet ut og sa at det ville bli et problem, for han snakker og forstår ikke godt nok engelsk. At styremedlemmer ikke er i stand til å kommunisere og forstå hverandre, synes Kristiansen er en stor risikofaktor for flere norske selskaper og etater.

- Brannvesenet i Norge samarbeider nå om å etablere norsk brannfaglig terminologi. De må være i stand til å kommunisere kjapt og nøyaktig på et språk som alle forstår. Hvis ikke kan liv gå tapt, sier Kristiansen.

Begge språkforskerne innser at man kan ikke kvitte seg med engelsken. Det er heller ikke noe de ønsker. Men begge mener det gjelder å finne et godt paralelløp for de to språkene. Og tydeligvis er det lov å veksle litt innimellom. - Mange av oss har en bunch engelske ord til bruk der norsk ikke strekker til, sa Gjert Kristoffersen spøkefullt da han åpnet andre dag av Nordterm-konferansen.