Skattefunn best for små bedrifter

Små bedrifter forsker betydelig mer etter innføringen av skatteFUNN-ordningen. For hver krone staten bruker på skattelette, har forskning og utvikling i næringslivet økt med to kroner. Det viser en omfattende evaluering av SkatteFUNN som ble lagt fram i dag.

17.01.2008 - Redaksjonen

- Bedrifter med lite forskning har hatt sterk vekst i sine forskningsinvesteringer etter innføringen av skattefradragsordningen. Det er også høyere sannsynlighet for at foretak som tidligere ikke investerte i forskning og utvikling begynner med dette, sier førsteamanuensis Jarle Møen ved NHH.

Møen vært sentral i arbeidet med å evaluere SkatteFUNN-ordningen som ble innført i 2002. Sammen med kollega Torbjørn Hægeland i SSB har han hatt hovedansvar for å beregne hvor mye ekstra forskning ordningen har utløst.

Små bedrifter forsker mer enn før
I følge Jarle Møen finner man den største veksten i små bedrifter, hos bedrifter i usentrale strøk, i bedrifter hvor de sysselsatte har relativt lav utdanning og i næringer som tradisjonelt er lite forskningsintensive.

Resultatene må ses i sammenheng med at disse bedriftene gjennomgående driver lite forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom SkatteFUNN har de fått et insentiv til å øke forskningsinvesteringene.

- Det er svært positivt at ordingen synes å ha truffet småbedriftene "hjemme", sier Møen. Intensjonen bak SkatteFUNN var å lage en enkel og ubyråkratisk ordning, rettet mot virksomheter som ikke driver forskning på et nivå som gjør det naturlig å søke tradisjonelle forskningssubsidier.

Jarle Møen har vært med og evaluert SkatteFUNN-ordningen. Rapporten legges frem i dag.

Foto: Helge Skodvin

Viktig for vekst
Møen og Hægeland konkluderer med at for hver offentlige krone som brukes på SkatteFUNN investeres det om lag to kroner i forskning og utvikling. Dette karakteriserer Møen som en suksess.

- Resultatet er bedre enn det man kunne forvente, særlig når vi sammenligner med tilsvarende ordninger i andre land. Andre land regner det som akseptabelt om slike ordninger utløser i overkant av én krone FoU per skattekrone. Den norske ordningen ser ut til å fungere vesentlig bedre.

Men Norge bruker lite penger på forskning i forhold til nabolandene Sverige og Finland. Det norske ambisjonsnivået er 3 prosent av BNP. For å nå dette målet må det investeres omtrent dobbelt så mye som i dag. SkatteFUNN en ett av virkemiddelene.

Gjennom SkatteFUNN får norske bedrifter et skattefradrag på 20 prosent for inntil 4 millioner kroner i egenutført FoU og inntil 8 millioner dersom forskningen utføres i samarbeid med godkjente forskningsinstitusjoner.

Har forskjellige mål
Selv om ordningen er en suksess kan den ikke erstatte direkte støtte til forskning. Myndigheter og bedrifter har nemlig ulike mål for forskningen. Myndighetene er opptatt av den brede samfunnsøkonomiske nytten, mens bedriftenes mål er deres egen bunnlinje.

- Bedriftene velger de prosjektene de tjener mest penger på. Det er ikke nødvendigvis de samme som samfunnet ønsker å stimulere, sier Møen, og legger at subsidier til store kommersielle forskningsprosjekter bør vurderes individuelt av Norges Forskningsråd i tråd med dagens praksis.

Er det virkelig forskning?
I følge Møen kan det være behov for å se nærmere på hva slags forskning bedriftene driver med, og hva som er den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for ordningen. Mange bedrifter rapporterer at det de utvikler er nytt for bedriften, men ikke for markedet. Risikoen i prosjektene synes å være lav.

Møen mistenker også at enkelte småbedrifter tilpasser seg regelverket på en måte som ikke var tilsiktet.

- Utformingen av regelverket kan sikkert forbedres, men en viss skattetilpasning fra bedriftenes side er neppe oppsiktsvekkende, sier han. Vi har gjort separate analyser som forsøker å avdekke om den rapporterte FoU-veksten i stor grad er reklassifisering av kostnader som tidligere ikke ble regnet som forskning. Vi finner ikke grunnlag for å si at dette er et problem, sier Møen.

Han understreker at resultatet av evalueringen er sterkt, men ikke vanntett. Det knytter seg betydelig usikkerhet til estimatene, og fra et evalueringsperspektiv har det vært en stor utfordring at alle bedrifter fikk tilgang til ordningen nesten fra starten av.

- En viktig erfaring fra denne evalueringen er at myndighetene i framtiden må bli flinkere til å bygge muligheten for evaluering inn i slike ordninger. Det er ikke alle spørsmål historiske data kan svare på. Ingen trekker i tvil helsevesenets behov for systematisk utprøving av nye medisiner, og et slikt tankesett må også inn i økonomisk politikk.

Møen har vært eneste eksterne medlem av forskergruppen i SSB som har hatt ansvar for evalueringen. Alt i alt er det produsert 17 rapporter, og Møen er medforfatter på 7 av dem. Torsdag 17. januar overleveres sluttrapporten til Norges Forskningsråd.

- Høsten har vært intens. Nå ser jeg fram til undervisning og pappapermisjon før jeg på forsommeren håper å vende tilbake til SkatteFUNN med tanke på å omarbeide de to viktigste rapportene våre til vitenskapelige artikler, sier Møen.