Høyskoler på egne ben

"Et svekket NHH vil underminere handelshøyskolenes samfunnsrolle i Norge, […] og for vår egen del vil en av Handelshøyskolen BIs viktigste forbedringsimpulser eventuelt bli svekket." BI-rektor Tom Colbjørnsen skriver om Stjernøutvalget i en kronikk i Dagens Næringsliv 6. mai.

07.05.2008 - Tom Colbjørnsen

Regjeringen vil styrke kunnskapsnasjonen Norge, og gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden. Stjernøutvalget fikk i mandat å se på utviklingen av norsk utdanning, i lys av samfunnets behov. Utvalgets rapport skal nå behandles politisk.

Norske universiteter og høyskoler møter stadig nye utfordringer og stadig sterkere konkurranse. I utgangspunktet er ikke de privateide høyskolene, inklusive selveide stiftelser som Handelshøyskolen BI, behandlet i Stjernøutvalgets utredning. Så rapportens tittel "Sett under ett" er kanskje ikke helt dekkende. Det ville vært hensiktsmessig i noe større grad å se hvordan private og offentlige utdanningsinstitusjoner kan utfordre og stimulere hverandre.

BI har en ambisjon å bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa. For å komme dit trenger vi konkurranse og stimulans gjennom et faglig sterkt nasjonalt universitets- og høyskolemiljø.

Når det gjelder kritisk størrelse, er utvalgets analyse god og presis. Hele 57 studiesteder, hvorav mange er svært små med begrensede fagressurser, kjemper en hard kamp seg imellom om studenter og lærekrefter. For å styrke kvaliteten foreslår utvalget sentralisering og konsentrasjon, og anbefaler at de aller minste studiestedene legges ned. Internt i BI-systemet har vi allerede tatt beslutning om, og er i gang med den smertefulle prosessen det er å legge ned våre minste studiesteder, slik at vi kan styrke kvaliteten på vår egen utdanning og forskning. Altså det samme som Stjernøutvalget nå foreslår for offentlige universiteter og høyskoler.

Samfunnet er tjent med at handelshøyskolene gjør seg gjeldende som særpregede institusjoner. De gir noe annet enn de øvrige universitetene og høyskolene er istand til. Vi trenger et mangfold, konkurranse og særegne vinnerskoler som i sum sikrer høy kvalitet i utdanning og forskning.

Norges Handelshøyskole (NHH) og BI må sies å være de mest rendyrkede handelshøyskolene i Norge, uten forkleinelse for alle de andre studiestedene som nå også tilbyr siviløkonomutdanning i Norge. BI og NHH er ulike på mange områder, men har en felles identitet og intern kultur som handelshøyskoler. Dette setter sitt preg på undervisningsformer, forskningsområder, studiemiljø og kontakter med omgivelsene. Begges forskning og undervisning er sterkt forankret i relasjoner med næringsliv og forvaltning, og med utenlandske handelshøyskoler.

Stjernøutvalget foreslår at NHH slås sammen med andre statlige universiteter og høyskoler. Vi mister isåfall en viktig dimensjon i landets akademiske kultur. Et svekket NHH vil underminere handelshøyskolenes samfunnsrolle i Norge, og norsk næringsliv vil få et svekket fagmiljø å hente gode studenter og god forskning fra. Og for vår egen del vil en av Handelshøyskolen BIs viktigste forbedringsimpulser eventuelt bli svekket.

Skal Norge styrkes som kunnskapsnasjon, er forskning og kunnskapsoverføring viktig, både i form av utdanning og gjennom nettverkslinker mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor. God kunnskapsoverføring og sterk konkurranseevne henger sammen. Avhengigheten av oppdragsforskning og studieavgifter gjør at BI må være svært lydhør og endringsvillig i forhold til næringslivets og samfunnets behov for forskningsbasert kompetanse til beste for studentene. Vår forskning og undervisning er sterkt forankret i relasjoner med næringsliv og forvaltning, og med utenlandske høyskoler. Handelshøyskoler kan fylle rollen som drivere på dette området.

Ære være Stjernøutvalget for å ha satt spredningen av fagressurser i Norge på dagsorden. Men det er ingen grunn til å svekke vinnerskoler og redusere mangfoldet i norsk utdannings- og forskningssektor. Vi trenger konkurranse og stimulans for å sikre høyere kvalitet i både utdannings- og forskningssektoren, og sikre effektiv kunnskapsoverføring. På denne måten vil norsk arbeids- og næringslivs konkurranseevne bli styrket i en stadig mer åpen og globalisert verden.