Etisk forvaltning koster

Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro

NHH-professor Thore Johnsen advarer mot at oljefondet velger å investere i selskaper kun ut fra etiske kriterier. For stor risiko kan bli resultatet dersom såkalt "positiv selektering" blir en realitet.

17.03.2008 - Jens Frølich Holte

Norges Handelshøyskole fikk torsdag 13. april besøk av Stortingets Finanskomité. Et av punktene på programmet var et foredrag av finansprofessor Thore Johnsen om såkalt positiv utvelgelse knyttet til etisk forvaltning av Oljefondet, noe han utreder for Finansdepartementet.

Mange norske selskaper har en produksjonsprofil som oppfattes som problematisk. Olje og gassvirksomhet er eksempelvis svært underrepresentert i de etiske indeksene.

- Selskapene i slike etiske indekser gir ikke et korrekt tverrsnitt av verdens verdiskapning. Store teknologiselskaper er overrepresentert, påpeker Johnsen.

Positiv selektering

I foredraget pekte økonomiprofessoren på de mulige negative sidene ved innføring av etikk som seleksjonskriterium for investeringsobjekter.

- Det er helt klart at etisk forvaltning koster. Spørsmålet er om kostnaden oppveies av de verdier vi forsøker å beskytte. Er positiv utvelgelse i strid med oljefondets høyere etiske formål om å skape verdier for framtidige generasjoner? Vi har moralsk plikt til å forvalte denne formuen på vegne av fremtidige generasjoner, og det på en slik måte at de trolig ville vært enige om de var her nå, sier Johnsen.

I 2003 leverte Graver-utvalget sin innstilling om forvaltning av oljefondet. Innstillingen skulle trekke opp etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet, og foreslo som hovedregel at fondets investeringer ikke skulle "bryte grunnleggende etiske prinsipper".

Negativ selektering

Negativ selektering betyr at forvalterne velger vekk verstingene. Slik fungerer det i dag. Med jevne mellomrom kastes selskaper ut av oljefondet. Positiv selektering er å satse på de beste selskapene. Forvalterne velger da investeringsobjekter blant bedrifter som vektlegger andre verdier i tillegg til økonomiske resultater. Noen ganger kan en hel næring godkjennes, som for eksempel solenergibransjen.

Felles for de selekterte selskapene er at de gjerne skal ta hensyn til mer enn kun kortsiktig profitt.

- Selskapene skal tilgodese både ansatte, kunder, lokalt miljø og globalt miljø, forklarer Johnsen.

Rene indekser

Oljefondet bruker flere internasjonalt anerkjente aksjeindekser til å velge investeringsobjekter og måle fondets avkastning. Én av dem heter FTSE All World Dev. Global og inneholder 2000 selskaper. Dette er referanseindeksen for oljefondet aksjeportefølje. Indeksen har også en etisk lillebror, med tilnavnet "4 Good". Den inneholder 691 selskaper, eller bare 35 prosent av selskapene i "All World"-indeksen

- Hovedproblemet med de etiske indeksene er at mange selskaper utelukkes. Det å være ren betyr eksempelvis å holde seg unna norsk næringsvirksomhet, forklarer Johnsen.

Risikostyring viktig

Etter å ha sett nærmere på indeksutviklingen de siste elleve årene, kan Johnsen peke på forskjellen mellom en vanlig aksjeindeks og en indeks med positiv seleksjon.

Siden de rene indeksene inneholder færre selskaper, vil en slik indeks enten gjøre det mye bedre eller mye dårligere enn mer representative eller vanlige indekser. Positiv selektering kan derfor øke risikoen betraktelig, og det over lang tid.

- Positiv seleksjon fører til økt risiko, og det er tross alt risikoen vi er opptatt av for å ivareta hensynene til fremtidige generasjoner, konkluderer Johnsen avslutningsvis.

Finanskomiteen var ivrige deltakere i debattene på NHH 12. mars.

Foto: Trond Hansen