Jens i finansbaronens seng

- Listen er bedrøvelig lang over personer i DNA og LO som har latt seg kjøpe av Askeladden i eventyret, Peer Gynt i dramaet eller finansbaronen Jens havnet i sengen til, skriver NHH-professor og DNA-medlem Odd Nordhaug i ett innlegg publisert i DN 17. april.

23.04.2009 - Odd Nordhaug

Jeppe havnet i baronens seng. Jeppe var naiv. Jeppe var både dumsnill og lur. Yngve Hågensen angrep dommerne etter at hans kamerat Kjell Inge Røkke ble dømt for korrupsjon.
Yngve var LO-leder. Yngve fikk styreverv i Kjell Inge Røkkes Aker-konsern. Før det var andre sentrale folk i arbeiderbevegelsen blitt engasjert på måter som førte galt av sted.

Jens har ingen styreverv i Aker-systemet. Men Jens kan investere med statens penger. Landet rommer mange store industribedrifter. Jens valgte Aker. Han valgte ikke andre industriselskaper å putte 5 milliarder kroner i. Han valgte tilfeldigvis Aker.

Ei heller tenkte han på å legge pengene i tjenestevirksomheter som står for om lag 80 % av arbeidsplassene i landet. Enn si virksomheter som driver med solenergi eller annen miljøvennlig virksomhet.
Jens valgte å legge seg i finansbaronens seng. Etter korrupsjonsdommen.

Henrik Ibsen skrev Peer Gynt. Om en fantast og kynisk drittsekk ingen kunne like. Stortingspolitikere ga Kjell Inge Røkke Peer Gynt-prisen på samme tid som Aker Kværner var aktivt delaktig i driften av den umenneskelige Guantanamo-basen. Der folk ble internert i årevis uten lov og dom. Der uskyldige ble torturert ved hjelp av infrastruktur Aker Kværner bygde og holdt ved like.

Kjell Inge Røkke ved Aker Kværner svarte at de nesten bare vannet og klippet gressplenene. Den etiske logikken helt lik den man så i Nürnberg-prosessen: Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det. Derfor sloss vi om kontraktene.

Bondefangeri er et gammelt norsk uttrykk med klart innhold. Kanskje arbeiderfangeri er et nytt for det samme? For hvor var fagforeningene i Aker Kværner i saken om Guantanamo? Hvor var LO sentralt? Trass i oppfordringer fra flere ideelle organisasjoner, ønsket de ikke blest om dette. Mens de mange uskyldige på Guantanamo fortsatt led under groteske forhold og tortur. Solidaritet?

LO og fagforeningene i Aker Kværner ble smurt eller arbeiderfanget eller begge deler. Og i neste runde ble næringsminister Dag Terje Andersen også det. Han kvitterte i 2007 smilende fra øre til øre ut sjekken på 5 milliarder for statens aksjekjøp. Det fantes ingen andre kjøpskandidater innenfor industri, tjenesteyting og forskning. Røkke var tilfeldigvis den eneste interessante.

Jeg skrev for to år siden en artikkel i Dagens Næringsliv der budskapet var at det blir stadig vanskeligere å drive undervisning om etikk i næringslivet ved en handelshøyskole så lenge korrupsjonsdømte turbokapitalister hylles som helter blant økonomistudenter: "Korrupsjon eller ikke, la oss se en annen vei. La dem heller komme for å gjesteforelese med full sal, for rektorer og beundrende studenter."
Men at den norske arbeiderbevegelsen har latt seg kjøpe inn i dette makabre bukkerittet, enten gjennom såkalt sjarm eller Askeladd-fakter eller annet av mer materiell karakter, er enda mer eventyrlig.

Listen er bedrøvelig lang over personer i DNA og LO som har latt seg kjøpe av Askeladden i eventyret, Peer Gynt i dramaet eller finansbaronen Jens havnet i sengen til.

Bondefangeri er blitt til arbeiderfangeri.