Fotballavtalen under lupen

Fotballavtalen

Kaster mediene presseetikken over bord når de selv har kommersielle interesser innen sporten? Det var et av de sentrale spørsmålene under en konferanse på NHH forrige uke.

20.10.2009 - Knut André Karlstad


Sport som underholdning er big business. Da Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball solgte medierettighetene til den norske toppfotballen i 2008 hadde pakkene en totalramme på ca. 1,4 milliarder kroner for årene 2009-2013. Nesten alle kampene fra Tippeligaen, Addeccoligaen og Toppserien kan nå ses og følges på TV, nett, radio og andre plattformer, og kampen om konsumentene er hard blant de ulike tilbyderne.

Knut Heland
KRITISK. UiB-professor Knut Helland stiller spørsmålstegn ved presseetikken når store rettighetsavtaler er involvert.
Foto: Hallvard Lyssand

Et samfunnsproblem

Forrige uke arrangerte SNF en stor konferanse om salg av sportsrettigheter til mediebedrifter. Her advarte professor Knut Helland mot at mediene nå kaster sine presseetiske idealer over bord i krigen om dekningen av norsk fotball.

- Medienes viktigste kapital er en annen enn den økonomiske. De har sin viktigste kapital i uavhengigheten. Forholdet rettigheter og medieetikk er veldig uavklart. Dette er ikke bare et medieproblem, men et samfunnsproblem, hevder Helland.

Professoren mener at fotballavtalen kan skade medienes uavhengighet på to måter: For det første ved at redaksjonenes kritiske sans til å gi redaksjonell omtale til egne produkter svekkes. Blant annet kritiserte han avisenes omtaler av egne livedekninger på nett i forkant av årets fotballsesong.

- I denne saken har avisene vist verken integritet eller uavhengighet, mener han.

For det andre reagerer Helland også på avtalen i seg selv kan diskriminere den frie presse å dekke arrangementer som den vil. Slik det er i dag stiller journalister fra medier uten rettigheter sist i køen når sportsarrangementer skal dekkes.

- Hva skjer når Dolly Parton kommer til Norge for å holde konsert og nekter avisene å ta bilder? Da blir det et helvete, sier han.


Mette Bugge
SPORTSREPORTER. Journalist Mette Bugge har dekket sport for Aftenposten i en årrekke.
Foto: Hallvard Lyssand

Klasseskille

Journalist Mette Bugge i Aftenposten har dekket sport for avisen i en årrekke og deler enkelte av Hellands synspunkter:

- Det er to klasser journalister: De som komme fra medier som har rettigheter og de som kommer fra medier uten rettigheter. På de store mesterskapene står journalistene som kyr på rekke nedover. De med rettigheter fremst, og avispapirjournalistene bakerst. Utfordringen fremover blir å få tak i de interessante sakene. Det er begrensninger hele veien og det går utover journalistikken, som blir veldig overfladisk, sier hun.

Direktør Knut Kristvang fra Norges Fotballforbund understreker at det ofte er praktiske årsaker som gjør at de mediene med rettigheter stiller mye sterkere enn de uten. Det er rett og slett for mange medier til at alle journalister kan få stille på første klasse.

- Økonomi er viktig for oss. Pengene vi får er med på å drifte norsk fotball, breddefotball, barne- og ungdomsfotball, anleggsutbedring, dommerrekruttering osv. Det er også viktig å påpeke at vi ønsker en medieavtale som sikrer en bred dekning av norsk fotball. For oss er det viktig at avtalen stimulerer interessen for produktet, sier han.


Tommy Gabrielsen
SJEFØKONOM. Tommy Gabrielsen i Konkurransetilsynet påpeker at fotballavtalen har ført til en bredere dekning av fotballen.
Foto: Hallvard Lyssand

NFF ba om dialog

Totalpakken som ble avtalefestet i fjor består av hele 23 separate rettighetsavtaler. Konkurransetilsynet var involvert i anbudsprosessen, men kun som rådgivende organ.

- Det var NFF som kom til Konkurransetilsynet og ba om en dialog, sier sjeføkonom Tommy S. Gabrielsen.

Han sier at tilsynet i utgangspunktet var skeptiske, men ønsket å se hvordan fotballen selv forvaltet rettighetene før de eventuelt ville ta grep. Det unngikk man, i motsetning til i Danmark, hvor konkurransemyndighetene annullerte salget av TV-rettighetene til én, eksklusiv kanal i 2006. Gabrielsen peker på at vi i Norge nå har brutt TV-monpolet på fotball, at vi har fått et bredt utvalg av plattformer og økt tilgjengelighet.

- Da er vi inne på det vi kaller "soft enforcement", at vi gir veiledning til partene. Dette er et minefelt, der både vi og partene må være forsiktige. Hvis vi er for tydelige i en sak kan det hende partene avstår fra aktiviteter som i utgangspunktet er uproblematiske, forklarer han.



Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive