10.000 år med bedriftsøkonomi

Gjennom 10.000 år med handel og praksis, konjunkturskifter og samfunnsomveltninger har faget bedriftsøkonomi gått fra spinkel regnskapsføring til bred vitenskap.

07.04.2010 - Tekst: Knut André Karlstad

Bedriftsøkonomi som fag har røtter 10.000 år tilbake. I dag er det en vitenskap med mange grener innen regnskap, finansiering og investering, markedsføring, organisasjon, foretaksstrategi og foretaksetikk.

Gjennom handel og praksis, konjunkturskifter og samfunnsomveltninger har faget gått fra spinkel regnskapsføring til bred vitenskap.

Allerede 8.000 år før Kristus finner man spor av de første, primitive regnskapene i Midtøsten.

Etableringen av de første skriftspråkene nesten 5.000 år senere var et viktig gjennombrudd, og var blant annet et resultat av behovet for å registrere regnskapsdata i tempelet i byen Uruk i Sør-Mesopotamia.

Så kom etter hvert Romerriket på banen, som høykulturelt sentrum i Europa. I Roma ble det krevd at den enkelte husstand skulle gi opplysninger om eiendeler og gjeld i forbindelse med skatteinnbetalinger. Det medførte en økning i bruken av regnskap.

Men hva slags bedriftsøkonomi kan vi egentlig snakke om fra så gammelt av?

Relativt primitivt

Carl Julius Norstrøm, rektor ved NHH 1996-1998 og professor i bedriftsøkonomi fra 1985.

- Det var enkel regnskapsføring, men ikke dobbel bokføring. Det fantes en del bedriftsøkonomisk tankegang både i Roma og Hellas (i antikken), men det er relativt primitive saker. Etter Vest-Romerrikets fall ble det en sterk nedgang i kulturen og økonomien i Europa. Først rundt år 700 begynte man å få nytt liv i økonomien, med spesielt Italia som ledende nasjon.

Ordene tilhører Carl Julius Norstrøm. Den tidligere rektoren på NHH har skrevet boken «Bedriftsøkonomiens historie», som kom ut i høst.

Her tar han for seg fagets utvikling fra oldtiden og frem til etableringen av Norges Handelshøyskole.

23 års arbeid

En viktig drivkraft for utviklingen av faget har hele tiden kommet fra handels- og kjøpmannspraksis.

- Akkurat det var en viktig ting for meg da jeg holdt på med boken. Gradvis skjønte jeg at dette med betydningen av praksis som drivkraft er viktig. Viktige fremskritt som for eksempel dobbelt bokføring kommer herfra.

- Det var altså italienske bedrifter fra ca. 1300 som innførte dobbelt bokføring. Først senere det kom skriftlige kilder og lærebøker i faget. Den som folk flest regner som «grunnlegger» av dobbelt bokholderi er Luca Pacioli, som ble født i ca. 1445. Han var munk, arbeidet hos kjøpmann og var også filosof. Summa de Arithmetica, Geometria, Proportioni et Proportionalita (1494) regnes som den første læreboken i bokføring. Det var et stort fremskritt, forteller Norstrøm.

Norstrøm har selv lest boken, sammen med «Den perfekte kjøpmann», skrevet av franskmannen Jacques Savary i 1675. Sistnevnte er en svært viktig publikasjon, også for Norstrøm selv.

- Jeg fikk Savarys bok av instituttet mitt på NHH til min 60-årsdag. Jeg følte jeg måtte dra til Frankrike for å lese den, og det var en milepæl i arbeidet med Bedriftsøkonomiens historie. Bokprosjektet begynte for alvor etter jeg var ferdig som rektor ved NHH i 1998, men fra den første, tynne historieartikkelen jeg skrev til boken var ferdig tok det 23 år!

Tyske pionérer

Som vi skjønner var det først og fremst på kontinentet i Europa at faget blomstret fra Middelalderen og utover. Det er åpenbart at den industrielle revolusjon presset frem et behov for forskning innen organisasjon, logistikk, produksjon og bokføring. På slutten av 1800-tallet seiler de tyskspråklige landene opp som de viktigste bidragsyterne, og det var også her de første handelshøyskolene ble opprettet.

- Den mest sentrale personen er Eugen Schmalenbach, som var den store grunnleggeren av bedriftsøkonomien i Tyskland. Da man startet med handelshøyskoler var kunnskapen svak og lærerne hadde ikke selv studert bedriftsøkonomi. Det var den andre generasjonen etter Schmalenbach og co. som etablerte bedriftsøkonomi som et akademisk fag, sier Norstrøm.

Forskningsbidragene til de tyske pionerene kom først og fremst innen regnskapsfaget, med finansregnskap, balanse, kostnadsregning og kontoplaner. Men når ble egentlig bedriftsøkonomi en vitenskap?

- Bedriftsøkonomien ble mer vitenskaplig fra 1912 frem til 1920. 1912 er et viktig år, for da gikk to tyske samfunnsøkonomer ut og kritiserte faget for ikke å være en skikkelig vitenskap. Det satte Schmalenbach og et par andre skikkelig i gang.

- Fra rundt 1920 fikk man lov til å dele ut doktorgrader i bedriftsøkonomi ved de tyske handelshøyskolene. Faget vokste videre frem til 1933 da nazistene tok over makten, og det ble en splittelse i fagmiljøet. Det går et gradvis skille i 1945. De viktigste bidragene kom fra Tyskland før 1945, etter krigen kommer de fra USA, forklarer Norstrøm.

Coward - bedriftsøkonomiens far i Norge

Dag Coward, bedriftsøkonomiens far i Norge, og Eilif W. Paulson. Sistnevnte var rektor ved NHH under krigen, men ble fjernet av nazistene fordi han nektet å ta opp nazister på egne kvoter.

Den tyske innflytelsen har vært viktig i Skandinavia, ikke minst for NHH. De første professorene ved de nordiske handelshøyskolene var tyske, og de to første norske professorene i bedriftsøkonomi hadde begge studert under professor Albert ter Vehn i Göteborg.

De to var Eilif W. Paulson og Dag Coward, for øvrig NHHs andre og fjerde rektor i historien.

- Paulson var relativt gammel da han begynte med bedriftsøkonomi. Coward ble en veldig viktig person for bedriftsøkonomien i Norge. Ter Vehn iGöteborg var den som underviste Paulson og Coward. Det har betydd mye for bedriftsøkonomien i Norge.

- Paulson er også viktig politisk. Han ble rektor på NHH under krigen, men ble fjernet av nazistene, fordi han motsatte seg å ta opp nazister på egne kvoter. Faglig sett var Coward tyngre. Jeg regner han som bedriftsøkonomiens far i Norge. I tillegg til å være en enestående fagperson var han et flott menneske, forteller Norstrøm.

Norstrøms beretning stopper etter andre verdenskrig. Men det er allikevel fristende å se litt på hvordan faget har utviklet seg også i nyere tid.

- Det har skjedd mye etter jeg satte strek i 1945. Bedriftsøkonomien har utviklet seg i positiv retning. Det er jeg veldig glad for, selv om jeg ikke hører til fronten lengre. Det har blitt mer matematisk, og det har kommet flere adferdsfag. Det har utviklet seg langt videre, særlig i USA.

- Det var jo sånn en periode at de som var stipendiater på NHH reiste til USA, det er det mindre av nå. Det tror jeg ikke er så sunt. Jeg tror det kan svekke studiet. Jeg var selv tre år i USA og det var veldig betydningsfulle år for min del, og mange i min aldersgruppe, avslutter han.

Professor Frøystein Gjesdal.

- Mulig paradigmeskifte

Professor Frøystein Gjesdal ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap (NHH) forklarer at bedriftsøkonomi som fag fikk et oppsving på 1960-tallet, under den kalde krigen.

- Det skjedde veldig mye på sekstitallet. I USA satte de i gang en kampanje for å ruste opp handelshøyskolene. Dette hadde en sammenheng med den kalde krigen. Da Sputnik ble skutt opp var plutselig Sovjet foran. Det kom som et sjokk. Dette med månekappløpet osv. henger jo sammen med satsningen på vitenskap og forskning. Kunnskap ble sentralt, sier han.

Samtidig begynte også NHH å hevde seg, da arvtagerne etter Coward og Paulson dro ut og gjorde seg bemerket med banebrytende forskning.

- NHH var på mange måter godt stilt på den tiden. Karl Borch kom hit og var en drivende kraft på høyskolen, og gjorde at vi tidlig ble med på utviklingen. Mange unge talenter herfra dro til USA og tok utdannelse ved de ledende skolene der. Jeg mener Jan Mossin var den første som dro til Carnegie Mellon, hvor også Finn Kydland og Thore Johnsen var senere. Mossin ville utvilsomt fått nobelprisen om han hadde levd lengre. Hans doktorgrad var veldig banebrytende, forklarer Gjesdal.

Noen av de mest kjente bidragene til faget på denne tiden kom fra Merton Miller og Franco Modigliani, som skrev grunnleggende arbeider rundt 1960. Miller regnes i dag som den moderne finans' far, og Miller-Modiglianiteoremene burde være kjent pensum for de fleste som har studert på NHH. En annen viktig faktor var datamaskinenes inntog, som plutselig gjorde det mye enklere å gjøre empiriske studier av store datamengder.

- Det har betydd mye for alle økonomifagene, men kanskje aller mest for finans- og regnskapsfagene, mener Gjesdal.

- Men hva med dagens situasjon? Har finanskrise og økonomisk turbulens bidratt til å endre faget?

- Chicago-skolen fikk tidlig gjennomslag for sitt syn på effektiviteten i informasjonsdrevne markeder. Prisene reflekterte all informasjon som var tilgjengelig.

- Men nå har vi opplevd både dotcom-boblen og finanskrisen. Mange hevder man kan ha vært for optimistiske i troen på hvorvidt markedene har vært effektive. I forlengelsen av denne debatten har det kommet kritikk mot reglene for regnskapsføring av eiendeler og gjeld i bank- og forsikringsselskapene, og bruken av markedsverdier.

- Mange mener at dette har bidratt til en destabilisering av finanssektoren, og at det har vært en medvirkende årsak til finanskrisen. Debatten er langt fra avsluttet, men her kan det være et paradigmeskifte på gang, avslutter Frøystein Gjesdal.

Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 1, 2010.