Hva jobber du egentlig med, Frode Sættem?

Fredagsspalten har tatt heisen til 8. etasje i høyblokken og besøkt professor Frode Sættem, som fortsatt er relativt fersk i stillingen som instituttleder på Institutt for foretaksøkonomi.

12.02.2010 - Hallvard Lyssand

Professor og instituttleder Frode Sættem.

Hva jobber du med egentlig?
For å ta forskningen først: Jeg har lenge hatt et fruktbart samarbeid med kollegene mine, Øystein Gjerde og Kjell Henry Knivsflå. Det dreier seg om empiriske arbeid knyttet til det norske markedet.

Vi har nylig fått akseptert et arbeid i en internasjonal journal. Artikkelen tar for seg konkurransemessige fortrinn, og er en blanding av finans, strategi og regnskap.

Vi er også i ferd med å sende inn en revidert artikkel til et annet internasjonalt tidsskrift. Den handler om finansregnskapets verdirelevans, altså i hvilken grad informasjon i det offisielle finansregnskapet har betydning for prisingen i aksjemarkedet.

I tillegg arbeider vi med ideer på en del nye områder.

Så er det undervisning. Dette semesteret underviser jeg og Øystein Gjerde på bachelorkurset i investering og finans for 2. kull.

Dette er hovedkurset i finans, og det er utfordrende. Studentgruppen er stor, med over 400 studenter, og det er viktig å skape entusiasme for faget og få dem til å se at dette er relevant for senere masterstudier. En må tenke litt markedsføring av faget, også.

Så, rundt juletider i fjor, ble arbeidshverdagen snudd på hodet. Da ble jeg spurt om å bli instituttleder på foretaksøkonomi.

Her på NHH har det blitt en ganske enorm jobb. Stipendiater, timelærere og professor 2-stillinger inkludert har instituttet ca. 100 medarbeidere, og fra nyttår har jeg knapt fått tenkt på annet enn instituttlederjobben.

Jobben er veldig operativt, du er "hands-on" hele tiden.

For det første er det ekstremt mange detaljer å forholde seg til. Det er økonomi og administrasjon, mange mennesker og selvsagt en rekke kurs og så videre.

For det andre er det mange møter. De siste 14 dagene har jeg vært på møter annenhver dag.

Og da snakker jeg ikke om alle de små møtene, men alt fra instituttstyret og tilsettingsutvalget til faglig lederforum, styret for NHH Executive og det faste utvalget for fondstildelinger.

For det tredje har vi rekrutteringsprosesser gående innen både finans og management science.

Det er til dels svært omfattende prosesser med alt fra intervjuer til prøveforelesninger, og som instituttleder er jeg naturlig nok relativt direkte involvert.

Alt i alt blir det noe travelt. Men det er artig å være instituttleder også. Man får være med og bidra for instituttet og høyskolen, og får jo også være med og bestemme.

Hva er det kjekkeste med jobben?
Jeg får jobbe med spennende ting. Finans er et spennende fag, og å jobbe akademisk med et fag som er tett knyttet til virkeligheten passer meg svært bra.

Også har jo forskere stor frihet, selv om min frihet kanskje blir noe mer begrenset i de tre og et halvt årene jeg skal være instituttleder.

Hva liker du å gjøre når du ikke er på jobb?
Det blir jo gjerne sagt at vi forskere har jobben som hobby og hobbyen som jobb. Det er en klisjé, men det er jo noe i det. En blir revet med.

Men utenom jobb blir det å være sammen med familien. Vi har tre barn på henholdsvis 21, 18 og 12 år. Nå er de store, men opp gjennom årene har vi vært "støtteapparat" på friidrettstreninger og fotballturneringer og slikt. Det er veldig kjekt.

Vi er dessuten friluftsmennesker, og det er godt å komme ut på ski og gå til fots i fjellet. Vi har hatt noen fine turer i Jotunheimen.

Jeg er også interessert i fotball, og da primært Molde Fotballklubb. 8-0 mot Brann i cupen kan man leve lenge på.

Du vinner førstepremien i lotto. Hva gjør du?
Det offisielle svaret er at jeg aldri har spilt lotto, så det blir en hypotetisk problemstilling.

Men noen kollegaer har et tippelag. Vi tipper fotball, og om vi skulle vinne en skikkelig premie har vi bestemt at den går med til å reise til England på fotballkamp.

Om du skulle valgt en annen utdannelse/yrke, hva ville det blitt?
Da jeg var tre år gammel var drømmen å bli bossmann. De stod bakpå bossbilen, og det så utrolig tøft ut!

Allerede da jeg begynte i 4. klasse bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne på NHH og bli siviløkonom. Det er faktisk sant.

Våren 1984 var målet nådd. Da var i utgangspunktet neste mål å begynne i bank i Oslo. DnC.

Men akkurat da begynte høgskolen å satse mer på høyere avdelingsstudium samtidig som finansieringsordningene for studenter ble bedre. Jeg fikk halv stilling som vit. ass., begynte på høyere avdeling og ble bitt av basillen. Og her sitter jeg i dag.

Den akademiske karriereveien ble egentlig til mens jeg gikk. Skulle jeg ha valgt noe annet hadde det kanskje blitt juss.

Har du en film, bok eller musikk du vil anbefale?
I gamle dager satt jeg faktisk i styret til Molde kommunale kino, og var svært filminteressert.

Jeg liker også godt å lese, men det blir for lite, dessverre.

Norsk krim liker jeg godt. Gunnar Staalesen, Karin Fossum og Unni Lindell. Og så Jo Nesbø, som jeg gikk i parallellklasse med i Molde og på siv. øk-studiet med.

Jeg har dessuten stående bøker av P.G. Wodehouse, som jeg tar frem av og til. Bøkene hans med figurer som Bertie Wooster og Jeeves er strålende situasjonskomikk, og det kan noen og enhver trenge en gang i blant.