Bompenger mot sin hensikt

Bompengefinansiering av veiprosjekter kan virke mot sin hensikt. Selv om nye veier gir kortere reisetid, blir den samfunnsmessige gevinsten spist opp av bompengesatser. - Passeringsprisen settes for å maksimere inntektene, ikke for å maksimere den totale samfunnsøkonomiske nytten, sier David P. McArthur.

24.06.2010 - Tekst: Jens Frølich Holte Illustrasjon: Willy Skramstad

- Dersom målet er større arbeidsmarkeder og mer regional interaksjon, kan bompenger oppheve de positive effektene som nye veiprosjekter gir, sier David Philip McArthur.

Han disputerte nylig for doktorgraden med avhandlingen «Regional labour markets and spatial interaction mechanisms».

Stort hinder

David Phillip McArthur.

Foto: Hallvard Lyssand

Han mener selv at det er oppsiktsvekkende at ulempene ved bompengefinansiering ofte kan fortrenge fordelene med nye veier.

I avhandlingen har McArthur undersøkt en rekke problemstilinger innenfor feltet regional utvikling.

Forskningen har vært en del av forskningsprosjektet KARU, der målet er å etablere et modellgrunnlag til å forklare geografiske forskjeller i lønn, boligpriser, arbeidsledighet og befolkningsutvikling.

Nye samferdselsprosjekter settes gjerne i gang for å knytte regioner og arbeidsmarkeder tettere sammen.

Bompenger fungerer imidlertid som et hinder for flyt av mennesker, varer og tjenester mellom de regionene som en ønsker å bindes sammen, mener McArthur.

Hinderet som bompengene representerer, er i følge ham så stort at samfunnet som helhet ikke tar ut potensielle gevinster av veibyggingen.

- I bompengeprosjekter ser det ut som passeringsprisen generelt settes for å maksimere inntekten til bomringen. Den er ikke satt for å maksimere den totale samfunnsøkonomiske nytten, påpeker McArthur.

Han har blant annet sett på Trekantsambandet i Sunnhordland, og trekker dette frem som et eksempel på virkningene av bompenger.

Tunnel- og brosystemet som binder sammen Bømlo, Stord og Haugesund sto ferdig i 2001. Sambandet erstattet fire fergestrekninger og skulle blant annet føre til betydelig flere pendlere i en tettere integrert region.

- Dette har ikke skjedd. Selv om fergene ble erstattet med vei, har vi ikke kunnet se en markert økning i antall pendlere på strekningen, sier McArthur.

Upopulær løsning

Han mener at lavere pris ville ført til at flere pendlere kunne gjort nytte av broen.

- Vi vet at det finnes en latent etterspørsel for bruk av dette veisambandet. Det er altså prisen som setter en begrensning på bruken her, understreker doktorgradsstipendiaten.

Løsningen på problemet er velkjent, men ikke spesielt populært blant politikere med prioriteringsproblemer.

- Nye veiprosjekter bør finansieres over skatteseddelen, og ikke ved hjelp av bompenger, konkluderer McArthur.

- Tror du disse forskningsresultatene vil bli brukt av bompengemotstandere?

- Vel, det kan i alle fall gi noe tyngde til argumentene deres. Forskningen jeg leverer kan brukes av alle parter, sier McArthur.

Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 2, 2010