Handlingsrom, regler og muligheter

Hvordan skal landene som nå sliter med stor gjeld og underskudd komme seg ut av uføret? Hvordan skal Norge navigere for å unngå en fremtidig økonomisk nedtur? Og hvordan kan innovasjon og teknologiutvikling åpne for nye forretningsmuligheter. Dette var blant temaene under Vårkonferansen tirsdag.

02.06.2010 - Tekst: Hallvard Lyssand Foto: Eivind Senneset

Auditoriet var fullt av prominente gjester fra næringsliv, politikk og akademia da NHH inviterte til den tradisjonsrike Vårkonferansen tirsdag 1. juni.

I sine velkomsttaler valgte både rektor Jan I. Haaland og leder av Vårkonferanse-komiteen, professor Siri Pettersen Strandenes å konkludere med at det solide oppmøtet på 2010-konferansen og antallet gjengangere fra år til år er tegn på at arrangørene treffer med programmet.

- Det er viktig med møteplasser mellom akademia, næringsliv og myndigheter, og vi håper programmet stimulerer til refleksjon, sa Haaland.

Handlingsrom og nye muligheter

Årets konferanse hadde fått tittelen Handlingsrom og nye muligheter. Kort oppsummert var det store spørsmålet innledere og deltakere skulle ta stilling til dette: Hvor går veien videre?

Mange land sliter med problemer som høy statsgjeld og arbeidsledighet i etterdønningene etter finanskrisen, og i horisonten bygger det seg opp en eldrebølge.

Blant annet som følge av solide oljeinntekter er Norges statsfinanser i en helt annen forfatning enn mange andre land.

Men også overskuddsforetaket Norge må regne med innstramminger og tunge prioriteringer i årene fremover. Og vi kan neppe forvente å forbli uberørt av situasjonen hos naboene.

Professor Lars Calmfors leder Sveriges finanspolitiske vaktbikkje, Finanspolitiska Rådet. Han frykter konsekvensene av gjeldssituasjonen både i mange europeiske land og i USA og Japan.

Frykter snøballeffekt

Professor Lars Calmfors fra Stockholms Universitet er leder for Finanspolitiska rådet, et uavhengig organ opprettet i 2007 for å overvåke svensk økonomisk politikk og vurderer om politikken når sine mål.

Han var invitert til Vårkonferansen for å gi et bilde av Sverige og andre EU-lands finansielle handlingsrom i den rådende situasjonen.

Calmfors tegnet et dystert bilde av et Europa med fem prosent fall i BNP i snitt i 2009, fall i offentlig finansiert sparing og stor økning i nettogjeld i offentlig sektor. Årsaken er blant annet bankredningspakker og andre krisetiltak, men Calmfors understreket at mange hadde dårlige utgangspunkt da krisen rammet.

- Konsekvensen blir ekstreme krav om innstramminger for mange EU-land, sa han.

Situasjonen i land som Hellas, Irland og Portugal har fått mye oppmerksomhet, men Calmfors konstaterte at Frankrike er nesten like ille ute som Portugal.

- Det som er virkelig uroende er de enorme underskuddene i USA og Storbritannia, og Japans store gjeld, sa Calmfors.

- Dersom det oppstår tvil om hvorvidt et land kan klare forpliktelsene sine, kan uroen stige og resultatet kan bli en snøballeffekt, fortsatte han.

Rammeverk og transparens

Økonomiprofessoren konstaterte at situasjonen er svært usikker, men at det finnes finanspolitisk handlingsrom. Det som trengs er tydelige og troverdige finanspolitiske rammeverk og planer.

Han var relativt optimistisk i forhold til Sveriges evne til å takle krisen. Svenskene fikk kriseerfaring på -90-tallet, og fikk blant annet på plass et finanspolitisk rammeverk. Nå er de ett av tre EU-land som oppfyller unionens finanspolitiske krav om mindre enn tre prosent underskudd, og bruttogjeld under 60 prosent av BNP.

Calmfors trakk også frem en sammenheng mellom høy finanspolitisk transparens og lavt underskudd. Sverige har for eksempel relativt høy transparens og relativt lavt underskudd. Hellas er i motsatt ende av skalaen. Norge er et unntak fra regelen med overskudd til tross for lav transparens.

- Dere har gode statsfinanser uten å ha gjort dere fortjent til det, humret Calmfors.

Han mente erfaringene fra Sverige på 1990-tallet viser at en krise kan bidra til en ny kurs, og at det gir grunn til et visst håp i dagens situasjon.

- For Sverige blir det viktig å bruke handlingsrommet en har og ikke "sovne." Og Norge? Dere har så bra offentlig økonomi at det bare kan gå nedover, avsluttet Calmfors.

Professor Victor D. Norman mener eksperter i større grad bør få styre investeringer i infrastruktur o.l. Statssekretær Hilde Singsaas mener prioriteringene må forbli politikernes ansvar.

Rett handlingsregel?

Nettopp hvordan en skal unngå at ting går nedover i norsk økonomi var et sentralt tema for Statssekretær Hilde Singsaas fra Finansdepartementet og NHH-professor Victor D. Norman.

De holdt innlegg under hovedtittelen "Handlingsrom og handlingsregel."

Singsaas pekte på at oljeformuen setter Norge i en særstilling med overskudd siden midt på 90-tallet og en formue på 150 prosent av BNP.

- Dette gir oss muligheten til å drive en aktiv finanspolitikk i krise. Men på lang sikt, når oljeinntektene faller, gjelder det samme for oss som for andre. Vi må ha inndekning, sa Singsaas.

Hun fastslo at oppgaven er å fordele oljeformuen over flere generasjoner samtidig som man tar hensyn til sysselsetting og eksportrettet industri.

En sentral politisk rettesnor i dette arbeidet er den såkalte handlingsregelen: Uttak fra oljefondet skal svare til forventet realavkastning og samtidig sees i sammenheng med konjunkturene.

Blant annet som følge av den økonomiske turbulensen de siste årene har bruken av oljepenger økt kraftig, men nå er målet å komme tilbake til fire prosent-nivået.

- Handlingsregelen setter rammene, og vi må prioritere innenfor den. Når vi først har en regel må den være troverdig, sa Singsaas.

Hun understreket at eldrebølge og andre utfordringer tvinger frem prioriteringer.

- Det ikke blir lett, men det blir spennende, fastslo statssekretæren.

Hun avviste at Norges gode posisjon bare skyldes flaks.

- Vi har forvaltet oljeformuen vår på en god måte lenge, og har gode prinsipp for den videre forvaltningen, hevdet Singsaas.

Med Finansdepartementet ut i uføre?

Professor Victor D. Norman konstaterte at han var 99 prosent enig med Singsaas og Finansdepartementet, men at han skulle ta for seg en del om den siste prosenten i innlegget "Handlingsregel for hva? Betraktninger om pest og kolera."

- Vi gjør mye bra her i landet, men det er noen ting vi ikke får til. All fornuft tilsier at vi skal gjøre det Finansdepartementet sier, men hva om det fører oss i uføre? spurte Norman.

Han understreket at det trengs regler og disiplin for å unngå gresk, engelsk og hollandsk syke og for å takle pensjonsutfordringer, og la til at handlingsregelen er ganske god.

- Vi har tross alt en buffer på 2500 milliarder og det er jo OK, humret Norman, og la til at sparsommelig bruk av oljeinntektene har bidratt til å forhindre Hollandsk syke av type A.

- Men om vi er for sparsommelige får vi Hollandsk syke type B - sunne statsfinanser, men problemer for næringslivet vi skal leve av senere. Om veiene ikke blir asfalterte blir de borte. Prøv å finne veiene fra romertiden! sa Norman.

Poenget hans var at det blir investert for lite eller galt i infrastruktur av betydning for fremtidig verdiskapning, og i forskning og utdanning på alle nivå.

Den beste løsningen ville ifølge Norman være bedre politisk prioritering rundt bruken av offentlige midler. At det blir en realitet hadde han likevel liten tro på. Han skisserte derfor en løsning med en handlingsregel for forbruk, der man skiller mellom forbruk og investeringer.

Videre foreslo han at det blir opprettet et ekspertorgan etter modell av organet som forvalter Statens pensjonsfond - utland, og at dette utvalget får ansvar for prioriteringer av investeringer i veier og skoler innenfor en definert økonomisk ramme.

Hilde Singsaas var uenig i forslaget.

- Hvorvidt prioriteringene som blir gjort er feil, er opp til øynene som ser. Vi vil ikke løfte store deler av budsjettet ut og overlate prioriteringene til eksperter. De strides også, og hvor skal grensen gå? Politikerne må ta prioriteringsjobben selv om det er vanskelig, sa hun.

Salen engasjerte seg i flere av debattene under Vårkonferansen. Her gir Herbjørn Hansson debattantene generelt og Finansdepartementet spesielt beskjed om hva han mener de ikke har forstått. Thorstein Selvik følger med.

Nye muligheter

Spørsmål om handlingsrom og regler var likevel bare en del av konferansen. Den andre delen dreide seg om nye muligheter.

Konserndirektør Morten Karlsen Sørby fra Telenor og SOL-professor Per Egil Pedersen snakket begge om tjenesteinnovasjon fra ulike perspektiv.

Karlsen Sørby trakk opp linjene fra Televerket ble til Telenor, og gikk fra å være en norsk teleaktør til å bli en global telekom-aktør i løpet av en 15-årsperiode der internett og mobiltelefoni har medført revolusjoner i hverdagen.

Samtidig spurte han hvordan en kan komme videre fra en suksess på et område der utviklingen skjer i rivende fart.

- Vi har gått fra teknologidrevet til kundedrevet utvikling. Kundene i alle land er blitt avanserte i løpet av få år, og utfordringen er å forstå uidentifiserte kundebehov, sa Karlsen Sørby.

Professor Per Egil Pedersen tok for seg utfordringer og muligheter innen tjenesteinnovasjon, og presenterte NHHs forskningssatsing på området.

Han påpekte blant annet at tjenesteyting har vokst kraftig som sysselsettingssektor, men at investeringene innen tjenesteinnovasjon burde vært mye større.

- IKT er en drivkraft, ikke bare for oss, men i hverdagen til hver enkelt av dere, sa Morten Karlsen Sørby fra Telenor (t.h.). Professor Per Egil Pedersen etterlyste større vilje til å investere i tjenesteinnovasjon.

Muligheter i energi og miljø?

- Det gir en andektig følelse å være her. Det er litt som å være oppe til eksamen, sa konserndirektør i Statoil ASA, Margareth Øvrum.

Hun presenterte forsamlingen for Statoils satsing innen fornybar energi.

- Verden trenger mer energi, men mindre CO2. Det er et problem vi må håndtere, understreket Øvrum.

Hun konstaterte at vi må utnytte både hydrokarboner og alternative energikilder. Som Statoils svar på klimautfordringene satses det på energieffektivitet, grønne utviklingsmekanismer, CO2-fangst og lagring og fornybar energi.

På sistnevnte område blir det blant annet satset på vindmøller til havs.

- Vi bruker kompetanse fra olje- og gassutvinning til teknologiutvikling innen vindprosjekt. Jeg er nesten overraskende hvor mye som kan overføres, og tror det samme kan gjelde for leverandørindustrien, sa Øvrum.

Statoil er inne i store vindprosjekt i Storbritannia fordi naturforhold og rammebetingelser er gunstige der.

Øvrum påpekte likevel at fortsatt er store teknologiutfordringer knyttet til vindkraft og at kostnadene må markant ned.

- Rammebetingelsene styrer utviklingen, konkluderte hun.

- Verden trenger mer energi og mindre CO2, konstaterte konserndirektør Margareth Øvrum fra Statoil (t.h.). Professor Karin Thorburn på sin side kunne fortelle om aksjemarkedets negative reaksjoner når store bedrifter presenterer grønne ambisjoner.

Dyrt med grønt?

Så er spørsmålet hvilken pris aksjemarkedet setter på miljøsatsing. Lønner det seg å være grønn?

Finansprofessor Karin Thorburn fra Institutt for foretaksøkonomi presenterte forskning hun har utført om aksjeverdiutviklingen for selskap som varsler klimasatsing.

Thorburn undersøkte aksjemarkedets reaksjon når amerikanske selskap varslet at de ville ta del i et statlig tiltak kalt Climate Leaders, der målet er reduksjon av klimagassutslipp.

Studien viser at aksjeverdien falt markant når selskapene varslet at de ville ta del, og at kursen gikk enda mer ned når de konkrete kuttambisjonene kom ut.

- Markedet liker ikke dette. Det koster penger, konstaterte Thorburn.

Hun mente styresmaktenes rolle er viktig ved at de må sørge for reguleringer som gir insentiv for utslippskutt.

Foredragsholdernes presentasjoner kan lastes ned Vårkonferansens sider på nhh.no