Alumnitreff med fokus på tjenester

Per Egil Pedersen, Alumnitreff februar 2010 (Foto: Siv Dolmen)

Inge Jan Henjesand fra Abelia og professor Per E. Pedersen fra SOL var innledere på årets første alumnitreff. Henjesand varslet hardere kamp om de kloke hodene i fremtiden. Pedersen mente at tjenesteinnovasjon vil blomstre hvis det får litt oppmerksomhet.


02.03.2010 - Tekst: Line Lønnum/NHH Alumni Foto: Siv Dolmen


Onsdag 24. februar ble årets første alumnitreff arrangert ved Hotel Bristol Oslo.

Over 60 deltakere fikk blant annet servert rykende fersk forskning fra NHH.

Foredragsholdere var professor Per E. Pedersen fra Institutt for strategi og ledelse og Inge Jan Henjesand, som er leder for kunnskapspolitikk i Abelia og har doktorgrad fra NHH.

Et kunnskapsbasert Norge

Inge Jan Henjesand, Alumnitreff februar 2010 (Foto: Siv Dolmen)
Inge Jan Henjesand er leder for kunnskapspolitikk i Abelia.

Henjesand var førstemann ut. Hans fokus var på kunnskap som et fundament for videre norsk velferd.

Henjesand mente at det i fremtiden vil bli en sterkere kamp om de kloke hodene.

- Utfordringen blir ikke å få nok studenter, det blir å få flinke folk til å jobbe på utdanningsinstitusjonene, mente han, og la til at de fagmiljøene som har flinke folk i dag vil tiltrekke seg flinke folk i framtiden. De fagmiljøene som ikke har det vil slite med rekrutteringen.

Henjesand mente at fremtidens næringsliv i Norge kommer til å bli mer kunnskapsbasert og mer globalt, og at Norge og regioner i Norge må konkurrere om å være en attraktiv lokalisering for dette næringslivet.

- Vår framtidige konkurranseevne kommer til å bli mer avhengig av at vi klarer å utvikle fagmiljøer som er attraktive for de beste forskerne ute i verden å komme til, bli en del av og jobbe sammen med, sa Abelia-toppen.

Han mente at dette sammen med god infrastruktur, som laboratorier og utstyr, og gode rammebetingelser for kunnskapsbaserte virksomheter vil være viktige forutsetninger for at disse vil velge å etablere seg i eller bli værende i Norge.

Spørsmålet Henjesand stilte ble derfor:

- Hva gjør det attraktivt å være kunnskapsbedrift i Norge?

Sterkere koblinger

OECD har evaluert innovasjonspolitikken i Norge konkludert med at vi må utvikle våre innovasjonskapabiliteter.

Dette mente Henjesand må bety at vi må bli flinkere til å utvikle og tilegne oss kunnskap, få kunnskap spredd og til å ta kunnskapen i bruk.

Han etterlyste også sterkere koblinger mellom økonomi- og teknologifagene, og mellom næringslivet og de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge.

- Handelshøyskolene i Norge synes å lete etter andre handelshøyskoler å samarbeide med ute i verden, og disse skal helst være blant de mest anerkjente. Jeg tror den første handelshøyskolen som finner en god internasjonal teknologiforsknings- og utdanningsinstitusjon å samarbeide tett med, vil skille seg ut og bidra svært positivt til innovasjonsevnen i Norge. Innovasjon handler like mye om forretningsmodeller som å framskaffe ny teknologi, sa han.


Innovasjonenes Askepott

Per Egil Pedersen (Foto: Siv Dolmen)
Professor Per Egil Pedersen ved Institutt for strategi og ledelse.

Per Egil Pedersen er professor ved Institutt for strategi og ledelse på NHH. Han forsker blant annet på tjenester og tjenesteinnovasjon og hadde nettopp dette som tema.

Pedersen begynte med å forklare hvorfor han mener at tjenesteinnovasjon er innovasjonenes Askepott.

- Tjenesteinnovasjon er i utgangspunktet neglisjert, men kan blomstre hvis det får litt oppmerksomhet. Det gjelder å finne den skoen som passer, sa han og poengterte videre at det nok ikke, som for Askepott, her er snakk om en enkelt sko.

For tjenesteinnovasjon er svært mangfoldig. Det eksemplifiserte Pedersen ved at tjenesteinnovasjon har minst tre betydninger: innovasjon i tjenestenæringene, i kunnskapsintensive tjenester og i tjenesteytelser i vareproduserende sektor.

Tjenestenæringene representerer 60-70 prosent av verdiskapningen i Norge. Allikevel mottar de bare omtrent 30 prosent av den offentlige støtten til innovasjon.

- Kanskje er det slik det bør være, påpekte Pedersen, men et problem er at vi ikke vet om det er det, om andelen bør være høyere, eller om det er helt andre virkemidler som er viktigere for tjenesteinnovasjon enn offentlig støtte.

Fokus på forskning

NHH ønsker nå å etablere et senter for tjenesteinnovasjon. Pedersen forklarte at senteret blant annet skal stimulere til tjenesteinnovasjoner hos brukerpartnerne og i innovasjonssystemet.

- Vi skal ikke skape forskningsprosjekter, vi skal skape innovasjonsprosjekter, sa han.

I forbindelse med arbeidet rundt dette senteret ble det høsten 2009 gjennomført en undersøkelse for å kartlegge utfordringene ved tjenesteinnovasjon. 45 virksomheter og institusjoner ble intervjuet.

Pedersen forklarte at de fant fire hovedutfordringer. Den første utfordringen ligger i innovasjoner i kundeopplevelse. Tjenester utvikles nå i samspill med brukeren. Dette skaper en rekke utfordringer.

- Kundeopplevelsen får et eget liv. Bedriftene må kanskje akseptere at de ikke har full kontroll med den. Andre hovedutfordringer er samskapte og åpne innovasjonsprosesser, forretningsmodellinnovasjon og strukturinnovasjoner forklarte Pedersen.

For mer informasjon se tjenesteinnovasjon.blogspot.com

Innleggene til Pedersen og Henjesand er tilgjengelig i pdf-versjon på alumni.nhh.no


Alumnitreff, Oslo (Foto: Siv Dolmen)
Over 60 personer stilte på alumnitreff på Hotel Bristol i Oslo i regi av NHH alumni sist uke.
Foto: Siv Dolmen

Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive