Fugl Fønix eller Schumpeter?

Kronikk: Noen mener at kriser fremmer omstilling - at motgang avler kreativitet og gir muligheter for nyskapere. I så fall kunne selv finanskrisen gi opphav til noe positivt. Men er det slik? spør Victor D. Norman i DN 20.3.2010.

20.03.2010 - Victor D. Norman

Det finnes to hovedforklaringer på hvordan omstillinger skjer. Den ene er at nytt utkonkurrerer gammelt; altså at drivkraften bak omstilling er innovasjon og nyetablering. Det er tenkningen bak Schumpeters idé om kreativ destruksjon, som i sin tur er beslektet med darwinistiske teorier om naturlig utvelgelse, der knapphet på ressurser gjør at de minst egnede individene taper i konkurranse med de mer velegnede.

Den andre er nytt spontant vokser frem i tomrommet etter det som forsvinner - slik de fleste av oss opplever når man er kommet i skade for å luke ugress. De to innfallsvinklene har motsatte implikasjoner for omstillingsfremmende politikk:

- Vokser nytt frem av seg selv, er det viktigste myndighetene kan gjøre, å sørge for å kutte tapere.

- Er det derimot ny virksomhet som er drivkraften bak omstilling, er det ikke nok å luke - da kan det også være nødvendig å gjødsle.

Tradisjonelt var empirien på dette (og på mange beslektede) områder i stor grad anekdotisk, og det var lett å finne enkelteksempler til støtte for begge forklaringene. De siste tyve årene har bedre økonometriske metoder, kombinert med tilgang til omfattende datasett på bedrifts- og arbeidstakernivå, ført til en mikroøkonometrisk revolusjon som innebærer at vi begynner å få et vitenskapelig grunnlag for å forstå hvordan omstillinger skjer og hva som er driverne. Norske økonomer - med professor Kjell Gunnar Salvanes i spissen - har markert seg sterkt i denne forskningen.

Den viktigste generelle innsikten er at utvelgelsesmekanismer, av Darwin- eller Schumpeter-typen, er viktige. Effektive bedrifter vokser; de velger også mer krevende konkurransearenaer og blir gjennom det ofte enda mer effektive. Ineffektive bedrifter velger mindre krevende arenaer, stagnerer og blir til slutt borte. I slike prosesser er det ikke de ineffektive bedriftenes skjebne som er drivkraften - dynamikken kommer fra de effektive foretakene.

I forlengelsen av det er det heller ikke noe som tyder på at kriser i seg selv er omstillingsfremmende.

Salvanes har studert arbeidsplassene i norsk industri fra jappetiden gjennom krisen på 1990-tallet. Antall arbeidsplasser som forsvant hvert år, steg kraftig under krisen; men antall nyskapte arbeidsplasser var omtrent like stort hvert eneste år - før, under og etter krisen.

Konklusjonen synes klar: Kriser kan være gode å ha for å kvitte seg med dårlige bedrifter, men de skaper ikke nye. Det er mulig at nød lærer nøgen kvinne å spinne - men det var ikke slik Spinning Jenny oppsto.

Hvem: Kjell G. Salvanes, (med Sandra E. Black og Paul J. Devereux)
Hva: «Why the Apple doesn’t fall far: Understanding Intergenerational Transmission of Human Capital»
Hvor: The American Economic Review, mars 2005.

Hvem: Kjell G. Salvanes (med Svein Erik Førre)
Hva: «Effects on Employment of Trade and Technical change: Evidence from Norway»
Hvor: Economica, 2003