Flaks eller dyktighet?

Kommentar: Det er ikke enkelt å skille flaks fra dyktighet. Forskning viser at gode resultater fra norrske aksjefond like godt kan skyldes flaks som dyktighet. Derfor kan man ikke la historisk avkastning avgjøre om en fondsforvalter er dyktig, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv, mandag 1. november 2010.

01.11.2010 - Trond Døskeland

Utfallet av de fleste aktiviteter er en kombinasjon av dyktighet og flaks. Men hvis vi klarer å skille dyktighet fra flaks kan det hjelpe oss til å ta bedre beslutninger. Hvis Drillo er dyktig og ikke har flaks, så bør man tilby han en livstidskontrakt som landslagstrenger.

Hvis det er dyktig forvaltning som gjør at Alfred Berg Gambak er det norske aksjefondet som har gitt best avkastning hittil i år, så bør vi flytte sparepengene våre til fondet.

Pokeransikt

Hva er så forskjellen på flaks og dyktighet? Dyktighet kan man tenke på som en serie med bevisste handlinger som leder til at man oppnår et mål. Flaks er hendelser som enten gir et gunstig eller ugunstig utfall uten vår påvirkning. Det kan være resultatet av kron-mynt, der kron er gunstig og mynt ugunstig.

Utfallet av enkelte aktiviteter er mer knyttet til flaks enn dyktighet, for eksempel terningspill, mens andre aktiviteter, som sjakk eller løping, skyldes mer dyktighet enn flaks.

Poker er et spill som består av både flaks og dyktighet. Hvis du er dyktig i poker, får du etter hvert en hånd som gir bedre odds for å vinne enn din konkurrent. Da er det din dyktighet, prosessen ved å spille kortene bra, som har satt deg i en gunstig posisjon.

Men så blir det delt ut et kort som har lav sannsynlighet for å dukke opp. Din hånd blir dårlig, mens motstanderens blir bra, og du taper. Ditt tap er et resultat av dyktig spill, men uflaks. Motstanderens spill er et resultat av udyktighet og flaks.

Private investorer gjør det godt

Avkastning i aksjemarkedet er et resultat av mye flaks. Man må ha mange observasjoner eller avkastning over lang tid for å være sikker på at flaksen blir jevnet ut og at det er dyktighet vi finner i tallmaterialet. Ved først å rangere innsatsen til investorer, for deretter å se om de som gjør det bra ved første rangering, også gjør det bra ved seinere målinger, kan man identifisere dyktige investorer.

Investorer som gjør det bra ved gjentatte rangeringer sier vi er dyktige.

Lars Sørensen finner i sin doktorgradsavhandling ved NHH at eventuell god (risikojustert) avkastning til norske aksjefond likegodt kan skyldes flaks som dyktighet. Tre forskere fra BI, Limei Che, Øyvind Norli og Richard Priestley, finner at det faktisk er en gruppe private investorer som gjør det bra over tid.

Dette er overraskende siden det er svært få andre funn som finner at private investorer generelt gjør gode kjøp. Ifølge BI-forskerne kan forklaringen være at private investorer kan man følge over tid, mens gode forvaltere flytter fra fond til fond, og det dermed er vanskelig å måle den enkelte forvalters dyktighet.

Hva kan vi som private investorer lære av dette? Jo, siden aksjeinvesteringer er forbundet med mye usikkerhet, er det ekstra vanskelig å skille dyktighet fra flaks. Vi trenger mange observasjoner for å være overbevist om at en forvalter er dyktig.

Siden vi ifølge Sørensen ikke vet om norske fond er dyktige eller har flaks, er det vanskelig å finne et kriterium på forhånd for å plukke gode fond. I idretten snakkes det om at dyktige utøvere klarer å gjenskape gode prestasjoner. Da kan det vel konkluderes med at Drillo er en dyktig landslagstrener og Brann hadde flaks da de vant serien i 2007!

Trond Døskeland stiller i nettmøte på DN.nos nettmøte mandag 1. november kl.10.30. Les spørsmål og svar her: http://www.dn.no/privatokonomi/article2007749.ece