Krise rammer næringer ulikt
Resesjoner og kredittkriser rammer forskjellige næringer og bedrifter ulikt. Men hva vet vi om egentlig om årsakene til ulikhetene? Førsteamanuensis Lasse Lien har gått gjennom forskning på feltet og funnet noen svar og enkelte store huller i kunnskapen.
10.11.2010 - Hallvard Lyssand
Alle markedsøkonomier opplever tidvis tilbakegang.
Ofte går reduksjon i samlet etterspørsel hånd i hånd med vansker i finansmarkedene slik at bedrifter får redusert tilgang til kreditt, samtidig som profitten, og dermed egenfinansieringsevnen, synker.
- Slike hendelser har på kort sikt en bred negativ effekt på økonomien. Hvordan og hvor hardt ulike næringer blir rammet varierer likevel kraftig, og et sentralt spørsmål er hvorfor denne variasjonen oppstår, konstaterer førsteamanuensis Lasse Lien ved Institutt for strategi og ledelse.
Store forskjeller
I rapporten «Recessions Across Industries: A Survey», som er skrevet i tilknytning til NHHs femårige satsingsprogram Krise, omstilling og vekst, oppsummerer Lien eksisterende kunnskap om hvordan og hvorfor ulike næringer opplever resesjoner ulikt.
- To viktige spørsmål i denne sammenhengen er hvorfor etterspørselen er mer konjunkturfølsom i noen bransjer enn i andre, og hvorfor et gitt etterspørselsfall gir ulike utslag i ulike næringer.
- Noen næringer får reduserte marginer, men har relativt stabil output, mens i andre bransjer er det omvendt, sier Lien.
Produktivitet
Førsteamanuensis Lasse Lien.
Han har også sett nærmere på hvordan resesjoner påvirker produktivitet.
- Produktivitetseffekter er viktige fordi dersom det skal komme noe godt ut av resesjoner må det være at de utløser en heving av produktiviteten på lengre sikt. Det er veldokumentert at produktiviteten på kort sikt er prosyklisk.
- Den går opp i oppgangstider og ned i nedgangstider. Hovedårsaken er at resesjoner fører til at utnyttelsen av både kapital- og arbeidskraft synker, forklarer Lien.
Vi vet en god del om hva som avgjør hvor store de kortsiktige effektene blir. Dessverre, mener Lien, vet vi lite om hvordan de langsiktige produktivitetseffektene varierer over næringer med ulike egenskaper.
Til tross for at det finnes store mengder empirisk forskning er en ikke enig om den samlede produktivitetseffekten av en resesjon, og langt mindre hvordan de langsiktige effekter varier mellom bransjer.
- Noen økonomer mener resesjoner er fullstendig bortkastet, andre mener de er helt avgjørende for langsiktig produktivitetsvekst. Det finnes modeller og mekanismer som støtter både positive og negative langsiktige effekter av resesjon, og det kan godt være element av sannhet i samtlige.
Bedre modeller
Fra et bedriftslederperspektiv er det viktigere å forstå hvilken effekt som dominerte i en spesifikk situasjon, mener Lien, fremfor å forstå om det er de positive eller negative effektene som dominerer samlet sett.
Ifølge Lien er mye av kunnskapen vi har om variasjoner i ulike bransjers reaksjoner på resesjoner og kredittskvis et slags biprodukt av annen forskning.
- Svært få forskere har vært opptatt av emnet i seg selv. Makroøkonomer er stort sett interessert i kunnskaper om økonomien som helhet og ikke variasjoner mellom næringer innad i økonomien, sier Lien.
For å lage bedre modeller av helheten, forteller NHH-forskeren, har imidlertid makroøkonomer generert viktig kunnskap om variasjoner mellom næringer.
Andre viktige bidrag kommer fra finans, men også her er man egentlig opptatt av noe annet, i særdeleshet hva resesjoner kan lære oss om bedrifters valg av kapitalstruktur og konsekvensene av kapitalstruktur for bedrifters atferd.
Pinefullt lang tid
Næringsøkonomer har også gitt vesentlige bidrag, men også denne innsikten er i begrenset grad generert ved at man teoretisk eller empirisk har fokusert på resesjoner.
- Mitt eget fag, strategi, er overraskende nok nesten tomt hva angår kunnskap om resesjoner og konjunkturer, sier han.
Uansett er kunnskapen så spredd og indirekte, mener forskeren, at det kan være nyttig med en oppsummering. Å skaffe seg vesentlig ny kunnskap raskt vil kreve full oppmerksomhet om tematikken fra forskere som ønsker å forklare og predikere variasjoner i ulike næringers respons på resesjoner.
- Å vente på biprodukter fra andre forskningsagendaer vil ta pinefullt lang tid. Kanskje kan finanskrisen stimulerer til slik interesse, sier Lien.
Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 3, 2010
|
