- Bør investere mer i fremvoksende økonomier

- Med høy vekst og bedre utviklede finansmarkeder vil fremvoksende økonomier bli viktigere i den globale økonomien. Da bør man revurdere overvekten av investeringer oljefondet har i Europa, noe som også vil gi en jevnere fordeling med hensyn til risiko, sa sentralbanksjef Øystein Olsen under Vårkonferansen på NHH.

01.06.2011 - Tekst: Peter Nørgaard Foto: Helge Skodvin

Under årets Vårkonferanse ved NHH tirsdag var toppfolk fra næringsliv, forvaltning og akademia samlet til foredrag og debatt med temaet "Nye globale mønstre."

Sentralbanksjef Øystein Olsen og NHH-professor Øystein Thøgersen la frem sine syn på globale økonomiske utsikter og konsekvenser for oljefondets investeringsallokering.

Med temaet "En verdensøkonomi i endring" gav den ferske sentralbanksjefen tilhørerne en innføring i globale økonomiske utsikter og hvordan investeringsstrategien til Statens pensjonsfond - utland (oljefondet) bør tilpasses den økonomiske utviklingen.

- I forkant av krisen strømmet kapital - i strid med teorien - fra relativt kapitalfattige land i Asia til relativt kapitalrike land i Vesten. Disse ubalansene må bygges ned på sikt gjennom redusert sparing og økt konsum i fremvoksende økonomier, kommenterte sentralbanksjefen etter en gjennomgang av bakgrunnen for krisen i 2008.

Statsfinansielle ubalanser med lav sparing og høyt konsum i mange europeiske land førte til at gjelden i disse landene steg i forkant av krisen. Underskuddene ble finansiert av høy sparing og overskudd i fremvoksende økonomier. Når krisen kom manglet evnen til å takle de finansielle utfordringene.

- Behovet var størst når evnen var minst, sa Olsen.

- Ubalanse kan være likevekt

Øystein Thøgersen påpekte også ubalansene, men minnet samtidig om at ubalanser på driftsbalansen ikke nødvendigvis er et problem.

- Å ta opp lån kan i mange tilfeller være hensiktsmessig på samme måte som du og jeg låner i banken for å kjøpe bolig. Ubalanser kan dermed også være en form for likevekt, sa Thøgersen.

Han presenterte verdensøkonomiens vinnere og tapere de neste ti årene med utgangspunkt i trendvekst.

- Etter krisen har vi sett både en "bounce-back" effekt hos mange land, men også en "seigpining" med det som kan se ut som mer persistente fall i trend hos land med større utfordringer, kommenterte professoren.

Det ser ut som fremvoksende økonomier med Kina i spissen er de som raskest har hentet seg inn til en vekst på høyde med gjennomsnittlig vekst fra før krisen, mens mange europeiske land opplever vedvarende tap og problemer med å komme tilbake til trendvekst.

- De som vil klare seg best er lokomotivene med orden i sysakene, sa Thøgersen og gjentok sin prisvinnende metafor til latter fra salen.

Fremtiden er fremvoksende økonomier

Både Thøgersen og Olsen ser likevel tegn til bedring og en større vilje hos fremvoksende økonomier til å redusere sparingen og øke innenlandsk forbruk. Veksten i disse landene og deres økende andel av den globale økonomien bør nå få konsekvenser for oljefondets allokering av investeringer.

- Med bedre utviklede finansmarkeder i fremvoksende økonomier bør man revurdere den overvekten fondet har i Europa. Med høy vekst vil disse landene bli relativt viktigere i den globale økonomien. Det vil gi en jevnere fordeling med hensyn til risiko, sa sentralbanksjefen.

Den regionale fordelingen har tidligere tatt utgangspunkt i hvilke land Norge handler mest med for å blant annet håndtere valutarisiko. Dette mener sentralbanksjefen det er grunn til å revurdere.

- Hvis teorien om kjøpekraftsparitet holder delvis på lang sikt, kan vi til en viss grad dekoble investeringene våre fra importen, sa Olsen.

Professor Thøgersen sa seg langt på vei enig, men viste til at økte investeringer i fremvoksende økonomier ikke nødvendigvis vil gi høy avkastning.

- "Emerging markets" får en større andel av økonomien både som andel av total BNP og som andel av total markedsverdi. Det er et case for å vekte seg opp i disse landene, men det er ingen gratis lunsj. Til tross for at veksten har vært høy er det ingen garanti for at den skal fortsette å være det. Empirisk har det faktisk vist seg at å kjøpe taperne og selge vinnere er en bedre strategi, kommenterte Thøgersen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen var blant foredragsholderne under Våkonferansen 2011.

Etiske utfordringer

Debattleder Klaus Mohn, sjeføkonom i Statoil, satte fokus på etiske utfordringer knyttet til økte investeringer i land med andre kulturelle og institusjonelle normer enn vi er vant med. Dette kan føre til dilemmaer knyttet til oljefondets investeringer, spesielt med tanke på at fondet har statlig eier.

- I utgangspunktet er vel oppfatningen i Finansdepartementet at etiske hensyn ikke skal gå på tvers av finansielle utover de retningslinjene som allerede ligger til grunn. Fondet skal ikke være et instrument for å oppnå noe mer enn finansiell avkastning, sa sentralbanksjefen.

Thøgersen la til at det er mange feller å gå i, og advarte mot at politikere skal avgjøre hvor fondet skal investere.

- Eventuelle føringer bør være med utgangspunkt i langsiktige hensyn forankret hos allmennheten, og ikke bestemt av politiske spissformuleringer. NBIM er vel best i klassen blant statlige investeringsfond, men det bør vel ikke være noen annen ambisjon, avsluttet Thøgersen.

Blant andre foredragsholdere under Vårkonferansen var Princeton-professor Avinash Dixit, Hydro-sjef Brandtzæg Svein Richard Brandtzæg og NHH-forsker Inger Stensaker.

Deres presentasjoner kan lastes ned på Vårkonferansens sider på nhh.no