- Mestringsopplevelsen er formelen

Mestring

- Helt avgjørende for læring er motivasjon og mestring. Mestringsopplevelsen er formelen. Det er mange studenter som ikke takler studiene. Hvorfor skjer det? spør pedagogikkprofessor Arild Raaheim.

25.03.2011 - Knut André Karlstad


Arild Raaheim er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. I tillegg har han en deltidsstilling ved NHH, hvor han har ansvaret for den pedagogiske oppfølgingen av høyskolens fagansatte, fra professor til kursassistent.

- Kvalitetsreformen skulle gi mer studentaktiv undervisning, men de som har blitt aktive er jo forskerne, sier Raaheim.

Studentene har gjerne blitt mer aktiviserte enn aktive. De må skrive og levere inn mer, men de har ikke nødvendigvis blitt mer aktive og kritiske

Raaheim mener Kvalitetsreformen et stykke på vei har bidratt til å få studenten til å arbeide jevnt gjennom semesteret.

- Men det er negativt om studentene fratas kontrollen over egen læring. Man risikerer da at en del demotiveres.

En annen fare, mener Raaheim, studentene får periodemessig for mye å gjøre, hvis ikke aktiviteten er koordinert.

- Det spesielle med den nye generasjonen studenter er at flertallet har lønnet arbeid. Studentenes tid er begrenset, og det er mange ting som slåss om oppmerksomheten. Vi trengte reformen, men spørsmålet er om det har blitt så mye mer kvalitet. Kvantitetsreformen har den blitt omtalt som i enkelte miljøer, fortsetter han.

Avhenging av motivasjon

Raaheim har i 30 år forsket på læring og undervisning. I disse dager er han aktuell med en bok som heter - nettopp - Læring og undervisning. Budskapet i boken er klokkeklart: Læring er helt avhengig av motivasjon. I tillegg er det viktig at studentene blir møtt med respekt av et utfordrende læringsmiljø og at den som skal lære besitter et minimum av evner.

- Helt avgjørende for læring er motivasjon og mestring. Mestringsopplevelsen er formelen. Det er mange studenter som ikke takler studiene. Hvorfor skjer det? spør Raaheim.

Han mener noe av forklaringen er at de et eller annet sted på veien demotiveres.

- Man aktiviseres i veldig stor grad, men opplever gjerne ikke å ha kontroll over egen læring. Da forsvinner noe av gleden over å tilegne seg og å ha kunnskap i faget. Det er jo det som kjennetegner oss forskere, nemlig identitet til og glede over faget vårt.

Studentene opplever kanskje at de ikke er på innsiden, forklarer han, og etterlyser mer dristighet i undervisningen.

- Man er ekstremt tradisjonelle i forhold til undervisningen. Hvorfor holder vi nærmest tvangsmessig på 45 minutter? Hvorfor ikke kortere forelesninger, med mer aktivitet? spør Raaheim.

Selv har han forsøkt ulike metoder for å gjøre studenter mer aktive i forhold til egen læring og evaluering. Blant eksemplene Raaheim trekker frem er den gang studentene fikk i oppgave å arrangere en vitenskaplig konferanse istedenfor vanlig eksamen.

- Studentene lærte mye mer. De lærte å vurdere sin egen og andres kunnskap. Konferanseformatet motiverte læring og vurdering, forteller han.

Arild Raaheim (Arkivfoto: Hallvard Lyssand)
- Motivasjon og mestring er helt avgjørende for læring, sier professor i pedagogikk Arild Raaheim.
Foto: Hallvard Lyssand/arkiv

- Still krav

Raaheim mener NHH på mange måter har et fortrinn, med dyktige studenter og sterke forskere. Men det betyr allikevel ikke at alt er bra.

- Når du har evnerike studenter som det ikke blir stilt krav til, er det like ille. Det jeg vil, er at alle skal få mulighet til å få ut sitt potensial. Få vise det de kan. Man skal stille krav, men tilrettelegge. Utfordringen er å få studentene til å bli like glad i faget som oss selv, ifølge Raaheim.

I boken skriver han om et fenomen han kaller papegøyelæring - når underviserne ender opp med å tilrettelegge alt for mye ved å akseptere alle bestillinger og krav fra studentene om å dele ut PowerPoint-utskrifter, legge ut forelesningene på nett osv. Faren er at man da tilskriver studentene en veldig passiv rolle, mener pedagogikkprofessoren.

- Det er forskjell på undervisning og formidling. Undervisning handler om å provosere, inspirere, på en sånn måte at studenten skal lære mer.

Raaheim etterlyser en mer vitenskaplig tilnærming til undervisningen.

- Vi har for lite diskusjon rundt spørsmål om undervisning. Man tenker forelesningen er min, man liker ikke å slippe andre inn osv. Jeg synes det er feil. Jeg synes vi skal være mer åpne på det, vi bør ha mer nysgjerrighet. Hva er det med min undervisning som funker og ikke funker? Få en mer vitenskaplig tilnærming til det. Vi er jo dyktige fagpersoner, avslutter Arild Raaheim.

Kvit2
NHH og kvalifikasjonsrammeverket

NHHs studieplaner for studieprogrammene og kursbeskrivelser måtte skrives om for å oppfylle nasjonale og internasjonale kvalifikasjonsrammeverk for beskrivelse av læringsutbytte på ulike utdanningsnivå.

Programutvalgene tok seg av studieprogrammene, men de enkelte kursholderne måtte tilpasse beskrivelsene av sine kurs til det nye rammeverket.

Dekanene ved NHH ønsket samtidig å benytte prosessen til å begynne å tenke nytt om både læringsutbytte, undervisningsopplegg og vurderingsformer.

Programevalueringer viser at NHH-kandidatene mener de får utviklet solide analytiske evner gjennom utdannelsen, men at treningen i etisk refleksjon og muntlig fremstilling er svakere.

Bedrifter som ansetter NHH-kandidater melder at disse kan bli sterkere innen forretningsforståelse, omsetning av teori til praksis, team-orientering, etisk refleksjon og fokus på menneskelige aspekter.

Et av målene med den pågående prosessen er å undersøke hvilke pedagogiske grep som kan bidra til å styrke studentenes læringsutbytte på de områdene som blir vurdert som svake.

For å stimulere til nytenkning rundt pedagogikk og vurderingsformer vil det bli arrangert ulike seminarer og kurs om alt fra aktivisering av studenter og alternative vurderingsformer til case-undervisning.

Paraplyen vil dessuten publisere en serie med fokus på pedagogikk og presentasjon av et utvalg kurs som eksempel og til inspirasjon. Denne artikkelen er den femte i serien.

Les introduksjonsartikkelen til serien

Les artikkel om case-samarbeid mellom SAM 020 og SOL 010

Les artikkel om kurset STR 425 Forhandlinger

Les artikkel om FIE 428 Cases in Corporate Finance



Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive