Myter om energi

Kommentar: Verdens behov for ren energi er uendret av krisen i Japan. Atomkraft er trolig løsningen, skriver Rögnvaldur Hannesson i en kommentar i E24.no, 22. mars 2011.

24.03.2011 - Rögnvaldur Hannesson

Vi kjenner alle til uttrykket «den industrielle revolusjon». Det den fundamentalt dreide seg om, var overgangen fra muskelkraft til energi fra fossile brensler. Først var det kull. Derefter ble kullet passert av oljen, og nå haler naturgassen sterkt inn på de to andre.

Så har vi den første myten om energi. Noen tror det vil være mulig å redusere utslippene av karbondioksid fra disse energikildene med bortimot halvparten i løpet av de nærmeste tyve årene.

Den slags ønsketenkning har endog funnet veien til seriøse publikasjoner som Det Internasjonale Energibyrås «World Energy Outlook». La oss for edruelighetens skyld se 20 år bakover. Hva ser vi da? Siden 1990 har utslippene av kulldioksid økt med om lag 50 prosent og bruken av fossile brensler tilsvarende.

Hva er det så som skulle reversere denne utviklingen? Det Internasjonale Energibyrå tenker seg at halvparten vil komme fra økt bruk av biodrivstoff, fornybar energi, og -hold dere fast - kjernekraft.

Biodrivstoffet har alt vist seg å komme i ubehagelig konflikt med produksjon av matvarer for en verdensbefolkning som fortsetter å vokse.

Vindkraft og solenergi er fortsatt langt fra å være konkurransedyktige. I Tyskland subsidieres denne type fornybar energi med et større beløp enn hva energi en gros koster i den europeiske delen av Russland (Geoffrey T. Smith i Wall Street Journal, 17. mars).

Fortsatt utgjør vind- og solenergi ikke stort mer enn 1 prosent av verdens primærenergi, og vil ikke være i nærheten av å erstatte fossil energi i løpet av de nærmeste tyve årene, selv med formidabel vekst.

Den annen halvpart av reduksjonen i utslipp av kulldioksid forventes å komme fra energieffektivisering. Det er antakelig for det meste et annet uttrykk for ønsketenkning.

Det sies pent lite om hva denne effektiviseringen skal bestå i.

En god grunn til å være skeptisk er at energi jo koster penger, så den bevisste forbruker har allerede insentiver til å husholde med energi. Men for all del, høyere

priser ville nok medvirke til energieffektivisering, det ser man ved sammenligning av europeiske og amerikanske biler. Det er imidlertid ønsketenkning å tro at amerikanerne i løpet av de nærmeste 20 årene skal få europeiske bensinpriser. Det har de ikke fått så langt, selv om det lenge har vært gode grunner til å dempe det amerikanske bensinforbruk.

Så var det den andre myten. Kjernekraft seiler ikke akkurat i medvind i disse dager. Men når opphisselsen efter uhellet i Japan har lagt seg, vil nok de fleste innse at den kan vi ikke være foruten.

Atomkraft er det billigste alternativet til fossile brensler, hvis vi ser bort fra vannkraft og jordvarme, som uansett ikke kan bygges ut annet enn i helt spesielle områder. De som mener alvor med å få ned utslippene av kulldioksid, har ikke råd til å se bort fra kjernekraft.

Dertil kommer at hvis verdens fattige land skal kunne vokse ut av fattigdommen, må de øke sitt forbruk av energi flere ganger.

Det er derfor Kina og India har et drøss med kjernekraftverk under utvikling og på tegnebrettet. Begge er fattige på olje og gass, og oljen er dessuten blitt ganske dyr og kommer fra politisk ustabile land, noe de siste måneders begivenheter i Midtøsten har minnet oss om. Det er lite sannsynlig at Kina og India vil revidere sine planer.

Til og med tyskerne kan komme til å reversere sine avviklingsplaner når de blir klar over konsekvensene. I kjølvannet av Angela Merkels nedstenging av syv reaktorer forleden, økte strømprisene med 20 prosent i det tyske kraftmarked.

Midt i all opphisselsen om katastrofen i Japan har det kommet for en dag at Norge har en ekspertise i verdensmålestokk når det gjelder kjernekraft. Dette skyldes reaktorene på Kjeller og i Halden.

Det hadde kanskje vært en idé å bygge videre på denne ekspertisen og satse på utbygging av kjernekraft i Norge - heller enn vindturbiner som skjemmer landskapet opp og ned langs kysten. Og som dessuten ikke kan levere strøm til konkurransedyktig pris.

Følg debatten på E24.no