- Bedrifter har et ansvar utover profitt

Rafto-seminaret 2011 var lagt til NHH, der spørsmålet var hvordan bedrifter bør operere i land der menneskerettigheter står svakt. Vinner av Nobels fredspris i 2003, Shirin Ebadi, hadde klare oppfordringer til næringslivet i Norge.

07.11.2011 - Espen Bolghaug

- Ansvaret for bedriftsledere er mer enn å se etter tall. Menneskerettigheter er et kjerneansvar som må deles av fellesskapet og deres ledere, sier Shirin Ebadi. Hun vant Raftoprisen i 2001, før hun to år senere mottok Nobels Fredspris i Oslo.

Les mer om Raftoprisen her.

Nokia og Iran

Shirin Ebadi maner bedrifter til å ta med menneskerettigheter i kalkylene.

Foto: Helge Skodvin

Ebadi fikk fredsprisen på grunnlag av sitt arbeid for menneskerettigheter i hjemlandet Iran. Hun kjenner godt til hvordan vestlig næringsliv opererer i et land der forholdet til menneskerettigheter er liberalt.

- Nokia hadde i forkant av valget i 2009 en kontrakt med iranske myndigheter om levering av telekommunikasjonsutstyr. Det samme utstyret ble brukt av myndighetene til å avlytte telefonsamtaler som senere ledet til arrestasjoner av flere motstandere av det sittende regimet, sier Ebadi. Hun måtte selv leve i eksil i etterkant av det iranske valget i 2009.

Hun startet en kampanje for boikotting av Nokia, og fikk etter hvert det finske selskapet til å bryte kontrakten med Iran.

-De sendte ut en pressemelding der de beklaget på det sterkeste, og påsto de hadde blitt misbrukt av iranske styresmakter, forsetter hun.

Men historien slutter ikke der. Det svenske konsernet Ericsson er nå i samme kontraktsforhold med myndigheten i Iran som det Nokia var for noen år siden.

- Jeg håper Ericsson innser det samme som Nokia gjorde og trekker seg ut.

Les forhåndssak på Rafto-seminaret her.

Shirin Ebadi har flere eksempler på selskaper som tjener penger på uetisk vis. Her er hun under Rafto-seminaret 2011, som ble avholdt ved NHH, sammen med en tolk.

Foto: Helge Skodvin

Lave slavepriser

En bekymring blant menneskerettighets-aktivister er at prisen på et menneske innen slavehandel er historisk lav.

- Det koster i snitt 90 amerikanske dollar å kjøpe en slave, aldri har det vært billigere. Det oppsiktsvekkende tallet kommer fra Kevin Bales, leder av organisasjonen "Free the slaves".

Han mener slave-arbeidskraft er langt mer vanlig enn hva man tror.

- Det finnes rundt 27 millioner slaver i verden, påstår Bales. Han mener manglende lovverk er en viktig forklaringsfaktor på omfanget av slavehandelen.

- 600-700 millioner mennesker lever i områder der lovverket ikke fanger opp slike forhold, samtidig som fattigdommen er et problem. Det blir lett å lure folk inn i slaveri, mener han.

- Jeg har også jobbet innen næringslivet, og jeg prøver ikke å korsfeste noen. Men bedrifter har et ansvar, selv om de ikke er dirkete skyldige, sier Bales.

-Problemet er at det kan være vanskelig å vite om man handler med leverandører som bruker slaver som arbeidskraft. Det krever at man har kontroll på hele verdikjeden og alle underleverandører, noe som kan være en kompleks og kostbar oppgave for selskapene.

Han nevner klær og kaffe som utsatte produktgrupper.

- Det kan være vanskelig for selgere av slike produkter å vite hva slags forhold arbeidskraften lever under, men det betyr ikke at man ikke har et ansvar.

Hjemmesiden til "Free the Slaves" finner du her.

Kevin Bales kan fortelle om historisk lave priser på slaver.

Foto: Helge Skodvin

Hadde problemer med underleverandør

Telenor er en av Norges største bedrifter, og en av dem som satser mest internasjonalt. Russland, India, Thailand og Bangladesh er land der telefonoperatøren opererer.

-Vi fikk for alvor menneskerettigheter på agendaen i 2008 da vi opplevde problemer med en underleverandør i Bangladesh, foreteller Ola-Jo Tandre, som er direktør for samfunnsansvar i Telenor. Underleverandøren brøt med flere lover og rettigheter, noe som fikk både presse og myndigheter til å reagere.

Les Telenor sin pressemelding fra 2008 her.

Tandre er enig i at det er utfordrende for multinasjonale selskaper som Telenor å ha full kontroll på alle underleverandører.

- Det er først og fremst et spørsmål om å ha et godt rykte, ikke så mye de juridiske problemer, mener Tandre.

Erik Lundeby i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) advarer mot økt regulering og mer lovverk.

-Jeg frykter at politikere føler et for sterkt behov for å reagere, og at resultatet blir overregulering av næringslivet.

Lundeby mener det er flere tiltak som kan settes i gang, men at regulering fra myndigheter ene og alene ikke er nok.

- Man må forstå kompleksiteten i disse problemene, og innse at alt ikke kan løses i Norge.