Krisepreget toppmøte

For andre år på rad samlet NHH topper i norsk næringsliv og forvaltning til økonomisk debatt under NHH Summit i Oslo. Det var en pessimistisk forsamling særlig i forhold til krisen i Europa, mens det kollektive humøret steg etter hvert som tema skiftet over til kapitalismen og banknæringen.

22.11.2011 - Tekst: Asle Haukaas Foto: Siv Dolmen

Dagen startet tungt. Pessimismen lå som en mørk sky over hodene i den ærverdige forsamlingen av næringslivsledere og finansbyråkraterpå NHH Summit torsdag 18. november. Ut av vinduene til salen «Holmenkollen» i Radisson Plazas 33. etasje lå hovedstaden og Holmenkollen badet i sol, mens professor Kai A. Konrad fra Max Plank instituttet i München la fram to mulige modeller for eurosonens utvikling.

Rådgiveren til den tyske regjering mente Europa må velge en modell etter EU-traktatens ånd med vektlegging av nasjonal sjølråderett også i økonomisk politikk. Det utelukker krisehjelp og faste overføringer, og medlemslandene må bære konsekvensene. Alternativet er som i dag å tillate krisetiltak. Da bør EU sentraliseres og styres mer som et land ala Frankrike. Da vil landene ha lite sjølstendig spillerom.

Konrad sa at mange tyskere føler seg lurt av alle lån og krisefond. Han viste til delstaten Bremen som har fått gjentatte overføringer fra resten av Tyskland, uten at situasjonen er bedret. Slik er det også for EU; tiltakene hittil har ikke hjulpet, og spørsmålet er om forgjeldede euroland både skal reddes av andre euroland og få faste overføringer framover. I så fall må eurosonen styres fra toppen, noe som kan føre til økte motsetninger i Europa.

Den tyske professoren mener EU kan finansiere Hellas med permanente overføringer om det bare er Hellas som er problemet. Men erfaringer som Bremen tilsier at de ikke vil komme ut av det. Berlin har senere forsøkt det samme som Bremen, men foreløpig fått til svar at de ikke er fattige nok.

-Har du en sønn som er gambler, og du vet at han vil gå til lånehaier år etter år og stadig synke dypere ned i trøbbel, er en mulig vei ut av uføret å gjøre deg sjøl fattig. For en far er ikke det smart, men for et land kan det være det. Har du stor gjeld som nasjon, kan du bruke alt du kan, og håpe at andre land vil hjelpe deg etterpå. Å gjøre seg fattig kan være rasjonelt for et land, sa Konrad, og la til:

-EUs krisehåndtering har så langt bare økt de strukturelle problemene for skatteinnkreving i eurosonen, og ikke en gang klart å lege symptomene på krisen. Politikerne har forstått at det er upopulært å redde banker, derfor er det bedre politisk å redde land og slik indirekte redde banker.

- Har du en sønn som gambler, er det ikke smart for en far å gjøre seg selv fattig. Men for et land kan det å gjøre seg selv fattig være rasjonelt, sa professor Kai A. Konrad.

Pessimistisk debatt

- Er vi sikre på at det er Euroen som er problemet, spurte kommentator i Financial Times, Martin Sandbu, og minnet om at uroen startet før Eurosonen.

Kommentator Øystein Dørum fra DNB utfylte det pessimistiske bildet ved å hevde at Italia ikke er insolvent enda, men vil bli det om ikke rentene går ned. Landet har store refinansieringsbehov, og finner ikke italienerne kreditt til vilkår de kan forsvare, vil landet gå konkurs. Østerrike, Frankrike og andre land kan bli trukket med.

-Mye vil avhenge av den nye statsministerens program og om Tyskland vil godkjenne ubegrensede obligasjonskjøp fra sentralbanken. Alle andre grep vil nå være enten for små, for sene eller bruke for lang tid på å få effekt, sa Dørum og la til at den politiske risikoen er at subsidiene som er nødvendige, øker polariseringen av Europa. Det rokker ikke bare ved euroen og eurosonen, men det kan potensielt føre til EUs opphør.

Professor Guttorm Schjelderup fra NHH minnet om potensialet for skatteinnkreving i EU-landene dersom man demmer opp for svart økonomi, og den betydelige «slack» eller reserve som landene har om de evner å mobilisere eldre arbeidstakere. Investor Christian Ringnes foreslo å la alle de beste landene gå ut av euroen, og beholde valutaen som den er for de dårligste landene. De beste landene kan samles i en ny «supereuro». Andre, som skipsreder Herbjørn Hansson, mente vi må lære av det fjerne Østen, det må igjen bli lønnsomt å arbeide og vi må få bedre regjeringer.

- Legger vi for mye skyld på euroen, spurte kommentator Martin Sandbu fra Financial Times med henvisning til at uroen startet før den kom til eurosonen. - Hvem lånte for mye først i EU? Jo, Tyskland. Hvem var før krisen EUs beste eksempler på skatteinnkreving? Jo, Spania og Irland. Vi bør være forsiktige med å skylde på politikerne.

Kapitalismen "ruler" og bankene er nyttige

Stemningen på årets Summit steg betraktelig da tema skiftet til kapitalismens framtid. Dette var noe forsamlingen hadde tro på, og innledningen av partner Jon Gunnar Pedersen i Artic Securities var et retorisk høydepunkt. De tunge skyene var så å si fordampet da Birger Vikøren fra Norges Bank innledet om nytten av banknæringen.

-Vi har en nyttig bank- og finanssektor i Norge, men den kan bli mer nyttig, sa Vikøren, og la for ordens skyld til at sektoren ikke er like nyttig internasjonalt. Både han og meddebattant Knut Brundtland i ABG Sundal Collier advarte mot høye topplønninger og bonusordninger. I USA fikk sjefene for de største bankene i 1989 lønn tilsvarende 100 ganger medianinntekten til amerikanske husholdninger, i 2007 var det økt til 500 ganger.

Vikøren presiserte at samfunnet har behov for et finansielt system som er robust overfor forstyrrelser slik at det er i stand til å formidle finansiering effektivt. Det fremmer sparing og bygger opp om vekstevnen i økonomien.

-Samfunnet må være robust, hvis ikke er det utrolig kostbart. Banker må ha tillit, tror vi ikke på bankene, dør de. Derfor må vi regulere for å bygge tilstrekkelig sikkerhet rundt bankene, sa Vikøren.

Forsamlingen delte tydelig synet på norsk bank- og finansnæring som nyttig og at den trolig kan bli mer nyttig. Redaksjonssjef Terje Erikstad i Dagens næringsliv oppsummerte et felles ønske om enklere og strengere regler, og dyrere kreditt. Morten Baltzersen i Finanstilsynet minnet om at bankene må bygge opp sin egenkapital i gode perioder.

-Det er opplagt at bankene er nyttige, hvor nyttige vil vi se straks om noen fjernet dem. Spørsmålet er hvordan vi kan forbedre dem, oppsummerte NHH-professor Thore Johnsen.

Siste innlegg fra salen var mer advarende. Professor Steinar Holden fra Universitetet i Oslo minnet forsamlingen på at det også i Norge ble gitt lån og råd som absolutt ikke burde vært gitt av det som definitivt er en unyttig del av bank- og finanssektoren.

-Det er som å skjenke noen for mye. Det er klart samfunnsskadelig. Og det særlig om du først sier at dette er alkoholfritt!, sa Holden til stor latter i salen.

- Deler av bank- og finansnæringen har opptrådt samfunnsskadelig - akkurat som å skjenke noen for mye. Og det særlig om du sier det er alkoholfritt, sa professor Steinar Holden fra UiO (i midten).

Middag med superreserve

Årets Summit var som i fjor planlagt av professorene Øystein Thøgersen og Thore Johnsen, mens organiseringen var ved NHH Executive. De to herrene presenterte tematikken foran hver bolk, og under middagen presenterte Thøgersen konseptet «superreserven». Denne gang myntet på statssekretær Hilde Singsaas som reserve for middagstaler Sigbjørn Johnsen.

-Den vanskelige situasjonen i Europa kaster nå lange skygger inn over det økonomiske landskapet. Vi opplever økende svikt i tilliten til økonomien og til politikerne ettersom problemene sprer seg. Å skape tillit er langsiktig arbeid. Å vinne tilbake tapt tillit er enda mer krevende, men samtidig helt nødvendig, sa Singsaas.

Statssekretæren mente Norge så langt har klart seg bra, men det er grunn til bekymring i fortsettelsen. Når statene strammer til og bankenes evne til å yte lån går ned, slår problemene rett inn i realøkonomien.

-Veksten er god og ledigheten er lav, lavere enn snittet faktisk for de siste 20 årene. Dette skyldes en kombinasjon av dyktighet og flaks, og jeg vil legge mest vekt på det første, sa hun til en lattermild forsamling som fortsatt svevet i høye luftlag over hovedstaden.

Toppene fra norsk økonomisk samfunnsliv søkte etter hvert mer bakkekontakt med hjelp av heisen, trolig en god del klokere, men kanskje ikke så mye roligere.

Christian Ringnes fikk ikke gehør for å la de "dårlige" landene bli igjen i euroen, og samle de "beste" i en ny "supereuro". Herbjørn Hansson mente svaret lå i å kun handle i amerikanske dollar. Her er Ringnes i midten med Jens Ulltveit-Moe (til venstre) og Jens P. Heyerdahl (til høyre).