Senterpartiets "urokråke"

Kronikk: Miljøbevegelsen er en landeplage. Det fikk Ola Borten Moe nylig erfare efter å ha sagt noen selvfølgeligheter som burde vært ukontroversielle. Dette skriver Rögnvaldur Hannesson i en kronikk på nettstedet E24.no 8. september 2011.

04.10.2011 - Rögnvaldur Hannensson

I stedet ble han karakterisert som en inkompetent løgner og et politisk problem. Aftenposten kalte ham urokråke, om enn i anførselstegn.

Én ting som Borten Moe har gjort «galt» er å si seg tilfreds med det nye oljefunnet i Nordsjøen. Han ble endog litt panegyrisk og sa at Norge nå egentlig var i begynnelsen av sin oljealder. Hvis så, så meget bedre. Det burde ikke gått noen forbi at Norges velstand er tuftet på oljeindustrien først og fremst. Uten den hadde vi vært et «normalt» land som Sverige og Danmark, med bekymringer for utenlandsgjeld, budsjettunderskudd og arbeidsledighet.

I stedet er vår alvorligste bekymring å ikke bruke oljepengene til noe dumt. Det er sant nok at oljealderen en gang vil være over, men det er så absolutt ingen grunn til at det skal skje tidligere enn nødvendig. Norge bør i det lengste utnytte den kompetanse som er blitt bygget opp kring oljeindustrien og ikke la en eneste dråpe utvinnbar olje bli liggende igjen, uansett hvor den måtte finnes.

For verden trenger olje. Olje er fortsatt den billigste og mest praktiske energibærer til mange formål, særlig i transport. Det er ingen tvil om at den kommer til å bli etterspurt og produsert i lang tid fremover. Norsk oljeproduksjon er blant den mest miljøvennlige i verden, og produseres ikke oljen i Norge, så vil den komme andre steder fra, som for eksempel tjæresandene i Alberta eller dypvannsbrønnene i Mexicogulfen og utenfor Brasil.

Noen later til å ha det synspunkt at Norge burde avstå fra oljeproduksjon for å redde verdens klima. La oss ta klimaargumentet alvorlig, kun for argumentasjonens skyld. Likevel kan ikke det argumentet kalles annet enn halsbrekkende dumt. Hva med den norske velstand, som er kritisk avhengig av oljeindustrien? Og hva nytter det for klimaet, gitt at oljen blir produsert et annet sted?

Jeg nevnte tidligere at vårt problem er å ikke bruke penger på dumme ting. Det gjør vi til gagns i miljøpolitikken. Olje- og gassplattformer til havs er blitt elektrifisert for å redusere utslipp av karbondioksid, i stedet for å bruke gassturbiner på stedet som man tradisjonelt har gjort og er langt billigere. Det finnes bedre måter å bruke norsk vannkraft på, blant annet eksport til utlandet. Det ville endog være et mer fornuftig bidrag til å redusere utslipp av kulldioksid, siden det ville redusere bruk av kullkraft og gasskraft. Dessverre synes olje- og energiministeren å være åpen for å drive de nyoppdagede oljefeltene med kraft fra land. Vi får håpe han tar inntrykk av de kostnads-nytteanalyser som bør gjøres i forkant av en slik beslutning.

Og så var det regnskogsfondet, korstoget mot privatbilismen, månelandingen på Mongstad, og diverse annet. Det man bør ta inn over seg er at Norges utslipp av klimagasser betyr omtrent ingenting for verdens samlede utslipp. Hadde det vært slik at verden for øvrig gjorde en seriøs innsats for å begrense disse utslippene, ville det vært litt usolidarisk ikke å være med på det skippertaket. Men slik er det ikke.

De land som har de største utslippene av klimagasser i verden, Kina og USA, gjør omtrent ingenting, og det er ingen utsikter til at det vil endres med det første. Da er det bare pinlig dumt for Norge å gjøre noe som helst. Det kan godt være at verden er på vei mot undergangen, men det er ingenting Norge kan gjøre noe med. Det eneste norske politikere kan gjøre er å sørge for at vi reiser på første klasse. Det er i det lyset man bør se Borten Moes angivelige utsagn at han ikke er interessert i å redusere norsk verdiskaping i solidaritet med resten av verden.

Miljøbevegelsens tilsynelatende popularitet er en vår tids paradokser. Miljøbevegelsen er tuftet på en bakvendt historieforståelse. Det som har brakt oss velstand verden aldri før har sett, er vår seier over naturkreftene og vår forståelse av naturens lover. De mest ekstreme deler av miljøbevegelsen vil reversere den prosessen og sette naturen over mennesket. Det er dårlige nyheter for vår industri. Etter det jeg forstår, blir noen av våre mest prominente miljøguruer finansiert med bidrag fra næringslivet, muligens endog fra oljeindustrien. Er det for å sikre seg minst mulig skade fra deres agitasjon? Ellers minner det meg mest om Lenins utsagn om at kapitalistene gladelig vil produsere det repet de skal henges i.