Bra liv i Tørvikbygd

I løpet av en ettermiddag i mai overbeviser Anita Hesthamar oss om at bygdelivet er best. Men vi forstår også at det kan være utfordrende for en karrierekvinne fra NHH.

04.07.2012 - Sigrid Folkestad

Vi ringer Anita Hesthamar i Sparebanken Vest i Norheimsund, kommunesenteret i Kvam. NHHs presseklipp forteller at Hesthamar har sagt ja til å bli ny organisasjons- og økonomisjef i hardangerkommunen Kvam herad.

Småbarnsmor, kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, senior bedriftsrådgiver i bank og NHHs eneste utsendte i Tørvikbygd sier ja til intervju på strak arm. Hun har planer om å drive PR for bygda og Kvam herad. Og hun greier det. Entusiasme og politisk engasjement møter oss allerede i døra. Hvem har sagt at økonomer fra NHH ikke er samfunnsengasjerte, driver dugnadsarbeid og jobber for grendautvalget? Ingen som har møtt Anita Hesthamar, som bruker velkomsten aktivt:

- Velkommen og kom inn. Nå er dere i Hardanger, og her byr vi på mat når vi får gjester, ler Anita Hesthamar sjarmerende høyt der hun står i døråpningen.

Treet midt i veien

Familiens hvitmalte hus ligger idyllisk og landlig til ved Tørvikvatnet, ikke lett å finne for byfolk, men eposten hun sendte i forkant sier noe om stedet:

«Når du køyrer forbi ei drivhusrekkja på høgre hand, er du like ved. Då skal du ta av til høgre i fyrste krysset (før du kjem til treet som står midt i vegen). Det er to kvite hus der, og me bur i det nederste».

Bilturen fra Norheimsund går langs Hardangerfjorden, og hadde ikke våren på Vestlandet vært så bitende kald, ville det vært grønt og fargerikt, og kanskje gjestene på Oddland camping, helt nede i fjæresteinene, ville dratt på flere besøk. Første uken av mai er passert, og det er ingen blomstring, likevel er bygdene rundt Hardangerfjorden forlokkende.

- Vi sier ikke at Tørvikbygd er stedet der du tar fergen over til Jondal. Her i bygda sier vi at Tørvikbygd er det flotte stedet med treet midt i veien. Tørvikbygd vil absolutt ikke være et anonymt fergeleie for turister som skal innover i Hardanger eller på isbretur på Folgefonna.

Kyllingsalaten står klar, og det store spisebordet mellom kjøkkenet og stuen er dekket til fire. Datteren på ni kommer ned fra rommet for å hilse på gjestene og spise middag.

Foto: Helge Skodvin

Ettertraktet blant partiene

I 1991 var Hesthamar ferdig med handelsskolen på Voss og ble blåruss. Planen var å starte på NHH til høsten. Men da broren døde og hun fikk et jobbtilbud på hjemstedet, utsatte hun reisen til Bergen og begynte å jobbe i et regnskapsbyrå i Kvam. Etter ett år dro hun til Bergen og NHH, men var i regnskapsbyrået i alle ferier og tok også lange avbrekk fra studiene for å jobbe.

- Det som hadde skjedd tok fokus fra studiene. Jeg var egentlig ikke helt klar for å studere. Det hadde vært så mye med familien. Kontrasten mellom det som skjedde hjemme og livet på NHH ble for stor.

- Men du fortsatte studiene likevel?

- Ja, men jeg gikk for halv maskin og slet med motivasjonen. Jeg engasjerte meg ikke så mye. Tidligere var jeg aktiv i lag og organisasjoner, men da orket jeg ikke. Etter hvert kom likevel studiegleden tilbake og jeg avsluttet studiet i 1998.

Før lokalvalget i fjor høst tok fire politiske partier kontakt med Hesthamar. Alle ville ha henne som kandidat til lokalvalget. Valget falt på Arbeiderpartiet, og hun ble valgt inn i Kvam heradsstyre i 2011.

- Hvis du skulle laget en kampanje for Tørvikbygd, hva ville du lokket med?

- Det blir veldig fort en klisjé, men en skal ikke undervurdere frisk luft og vakker natur, selv om du finner det mange plasser. Men jeg kan si ut fra min situasjon, som har bodd i Bergen i flere år, så er det kvalitet på fritiden. Og det er luksus å bruke 15 minutter til jobb langs verdens vakreste fjord. Gode oppvekstsvilkår og kort vei til regionssenteret er også viktig.

Først: jobbmuligheter

Den store bøygen er jobb og karrieremuligheter, mener Hesthamar.

- Først må du ha en jobb, helst en som gir deg noe. Jeg har vært heldig og fått jobbe med interessante oppgaver og i godt fagmiljø her. Da jeg flyttet hjem, var det så mange som sa det kunne de også hatt lyst til, men det er det med jobben. For mange blir det for langt å pendle til Bergen hver dag. Da må du enten gjøre pendleavstanden mindre, eller prøve å bygge flere interessante arbeidsplasser.

Som bedriftsrådgiver i Sparebanken Vest er dette noe Hesthamar jobber med. Det som er mest motiverende er å hjelpe bedriftene, sier hun, og dermed skape et bedre næringsliv og gode arbeidsplasser.

- Men det du flytter her for, det er innholdet på fritiden din. Jeg er ikke en kaffebartype. Det kan jeg fint klare meg uten. Men jeg elsker å dra på weekendturer til storbyer. Det må jeg gjøre en gang eller to i året. Og jeg reiser gjerne til Bergen. Da jeg bodde i Bergen, var det ikke veldig mange gangene jeg dro ned til byen for å gå på disse kaffebarene. I Tørvikbygd går vi på besøk til hverandre, har nabofester og det finnes alle mulige lag og organisasjoner.

Men bøygen, som hun sier, er jobb og avstand til og fra arbeidsstedet. Samferdselspolitikk er en av hennes politiske kampsaker. Hvis det går slik Hesthamar vil, blir det tunnel under Kvamskogen og rake vegen fra Bergen til kommunesenteret Norheimsund. Hardangertunnelen ville gitt en reisetid på 45 minutter. Da kan vi begynne å snakke, mener Hesthamar, da blir Kvam en drømmeplass for folk med god utdannelse og jobb i byen.

- Da ville det blitt veldig attraktivt å bo her inne. Kommer du ned fra vel 1 time til 45 minutter åpner du for et helt annet arbeidsmarked. Jeg vil gjerne se på det regnestykket hvor alle bor i byene. Folk bor oppå hverandre. Det er ikke der luften er god. Og det er ikke slik at folk bor i ett hus og jobber i nabobygget. Mange i byene bruker veldig mye tid på å reise til og fra jobb. Håpet er selvsagt at flest mulig kan få givende arbeid i kommunen, eller i kombinasjon med pendling, hjemmekontor og/eller kontorfellesskap, men med kortere reisetid til Bergen, blir pendling aktuelt for flere.

Foto: Helge Skodvin

Turen til Stekka

Kommuneøkonomien i Kvam er ikke så aller verst, med anslåtte driftsinntekter på 654.520.000 kroner i 2012. Hun har en del penger å rutte med når de skal fordeles på de vel 8.500 innbyggerne.

- Hvis jeg flyttet hit til Tørvikbygd, hva skulle jeg funnet på?

- Folk kjenner hverandre, og det er alltid noe å finne på. Her er mange aktive lag og organisasjoner, bl.a. ungdomslag, idrettslag, skytterlag, indremisjon, en god kulturskole, treningssenter og et fantastisk turområde. Lagene har bl.a. gått sammen for å arrangere Traktortreff som de ser for seg kan til Tørvikbygd sin årlige festival. I år var det «prøveår» med bl.a. åpen idrettshall, loppemarked, tørtraktorløp og traktorutstilling. Bygda har også pub med ambulerende skjenkeløyve. Det er så kjekt, flere generasjoner møtes på puben.

- Du ber egentlig nå folk til å flytte til Tørvikbygd?

- Ja, det synes jeg folk kan gjøre, sier hun leende. Det vil jeg anbefale.

Deretter tar Anita Hesthamar oss med til Stekka, et landskapsvernområde i Tørvikbygd med gamle naust som tilhører gårdene og hvit, tilkjørt badestrand for dem som våger å bade i den iskalde Hardangerfjorden.

- Vi har et stort ansvar for å ta vare på hardangernatur- og kultur. Men jeg mener denne må ivaretas gjennom aktiv bruk og med rom for utvikling, og ikke misforstått «frys-vern». Da er det en stor risiko for forfall og gjengroing, og at Hardanger blir «vernet i hjel».

Foto: Helge Skodvin

Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin nr. 2 2012