Skjebnestund for Høyre

Kommentar: Klarer Høyre som første parti i nyere tid å vise at prioritering betyr å velge bort, vil det være håp for helsevesenet, skolen og veiene - og for partiet, sier Victor D. Norman i spalten «Med egne ord» i Dagens Næringsliv 4. mai 2013.

06.05.2013 - Victor D. Norman

Går valget som det nå ser ut, vil vi for første gang siden Willoch få en Høyre-ledet regjering med et klart mandat fra velgerne.

Greier den å levere det velgerne ønsker seg, kan den vare lenge. Greier den det ikke, vil den bli et nytt mellomspill mens Arbeiderpartiet tar seg en hvil før neste regjeringsdont.

Det er liten tvil om hva velgerne venter seg.

Det første er at Høyre leverer bedre sykehus, bedre skoler og bedre veier. Det forutsetter bedre organisering, og på det punktet har Høyre stor troverdighet. Det krever imidlertid også mer penger.

Det kan være grei nok valgkampretorikk å si at det ikke er noen sammenheng mellom penger og kvalitet; men å tro at hele det etterslepet vi har opparbeidet oss kan hentes inn bare ved bedre organisering, er mildt sagt naivt.

Et sett av tall er nok som illustrasjon: Fra 1840 til 1905 ble det, for å møte datidens beskjedne kommunikasjonsbehov, bygget 13.000 kilometer nye veier i Norge (derav over 3.000 km hovedveier) og nesten 2.500 km jernbane. For å møte vår tids behov er det i femtiårsperioden siden 1965 bygget 400 km motorvei. Selv det «krafttaket» som er varslet i forslaget til ny nasjonal transportplan er derfor i historisk perspektiv rimelig puslete.

Skal Høyre levere på disse områdene, må partiet prioritere. Det krever mer enn å si nei til gratis skolemat. Man må si nei til broer og tog der det ikke bor folk - selv når strekningene er på Bergensbanen. Man må være villig til å legge ned de høyskolene som ikke holder faglige mål - selv om de ligger i høyrekommuner. Og man må gjøre noe med de 20 årlige milliarder i overføringer og skjermingsstøtte vi bruker på et landbruk hvor det snart ikke er en eneste heltidsbonde igjen.

Klarer Høyre, som det første parti i nyere politisk historie, å vise at prioritering betyr å velge bort, vil det være håp for helsevesenet, skolen og veiene i Norge.

Det andre velgerne venter seg er at Høyre rydder opp i kommunekartet - ved å kvitte seg med fylkeskommunen og få trukket kommunegrenser som stemmer med den virkeligheten folk bor og jobber i. Det vil kreve både kløkt og penger å få det til uten å utløse lokale borgerkriger. Det er allikevel mulig - blant annet fordi folk flest (og spesielt unge mennesker) er mindre interessert i kommunegrenser enn det kommunepolitikerne er.

Det vil imidlertid være en politisk nøtt for Høyre, siden det store oppryddingsbehovet ikke er i utkantkommunene, men rundt Oslo, Bergen og Stavanger.
Det tredje, og kanskje viktigste, velgerne venter seg av Høyre, er at de slippes fri.

• De venter at de skal kunne kjøpe seg hus på Geilo eller i Lillesand uten å måtte bo der hele året.

• De venter at de får lov til å bygge på egen tomt uten at det krever flere år med behandling av reguleringsplan og byggesøknad.

• De venter at de skal kunne bestemme om det skal være mulig å åpne vinduet på soverommet eller om det skal være plass til rullestol på badet.

• De venter at de skal kunne bestille klær fra utlandet uten at de må betale staten for å innkreve moms på varene.

• De venter at deres lokale bokhandel skal få lov til å legge årets bestselger ut på tilbud før jul hvis den har lyst til det.

Under den rødgrønne regjeringen har vi opplevd tilløp til en ny reguleringsbølge. Den nådde et høydepunkt med de nye byggeforskriftene. Den skal visst avsluttes med boklov og medielov og matlov og kanskje til slutt en lov om plikt til å gå i barnehage. Folk venter at Høyre ikke bare demmer opp for denne bølgen - partiet må lage en motbølge.

Det er på disse punktene Høyre vil bli målt. Det er selvfølgelig andre viktige områder partiet må passe på - regjeringen må føre en ansvarlig økonomisk politikk, skattene må ikke bli høyere, og velferdsstaten må forsvares. Dette er imidlertid ting velgerne vil ta som en selvfølge. Hvis det er noe Bondevik II-regjeringens skjebne viser, så er det at man ikke blir gjenvalgt bare fordi man viderefører dagens samfunn og administrerer det på en god måte.

Som andre store partier har også Høyre politikere som er kooptert av særinteresser. Det som må nedprioriteres vil derfor ha sine tilhengere også i Høyre. Det samme gjelder de kommunegrensene som må bort og de reguleringene som må avskaffes. Partiledertesten for Høyre er om Erna Solberg klarer å overkjøre alle disse.

Jeg kjenner Erna. Hun klarer det hvis hun bare vil.