Høyblokken 50 år
Mandag 28. oktober er det nøyaktig 50 år siden Kong Olav åpnet NHHs bygg i Breiviken. 27 år etter at høyskolen tok inn sine første studenter kunne man endelig flytte inn i egnede lokaler.
25.10.2013 - Knut Andre Karlstad
Det hadde vært en lang prosess frem mot denne begivenheten. Allerede i 1918 kunne Kristofer Lehmkuhl meddele Bergen handelskammer at skipsreder Haakon J. Wallem og konsul Thv. Halvorsen hadde stilt tomtearealer til høyskolens disposisjon i Breiviken. Wallem ga sin tomt i gave, mens Halvorsen lot sin tomt selges for en rimelig penge.
Slik så NHHs tomt i Breiviken ut på 1920-tallet.
Storslåtte planer rant ut i sanden
Så fulgte en mye omtalt arkitektkonkurranse, hvor Bredo Greve, arkitekten som hadde tegnet NTHs nybygg, stakk av med seieren. Hans utkast var et storslått bygg i klassisk akademisk stil. Utlysningen hadde spesifisert at bygningen skulle inneholde følgende:
Hovedbygning, inkludert en aula, laboratoriebygning, gymnastikkbygning, rektorbolig, internatbygning, økonomibygning og portnerbolig.
Det skulle også være plass til fotballbane og to tennisbaner. Alt i alt ble total bygningsmasse anslått til nærmere 6.000 kvadratmeter, mens antall ansatte ikke ble beregnet til mer enn 25.
Men slik skulle det altså ikke bli.
Bredo Greves klassiske forslag til NHH-bygg, i omarbeidet form.
Mellomspill på Muséplass
Både staten og Bergen kommune slet med negangstider og dårlig økonomi, og dermed tok arbeidet med å bygge Helleveien samt utbygging av vann- og kloakknett i Breiviken svært lang tid. Sent på 1920-tallet hadde sistnevnte ikke engang blitt påbegynt. Til slutt endte det med at «Foreningen for» kjøpte kjøpmannsvillaen på Muséplass 1, og høyskolen kunne dermed starte opp for fullt der høsten 1936.
Dette la ingen demper på Breiviken-planene, tvert imot. I 1937 raste debatten om Bredo Greves praktbygg i Bergens Tidende. Arkitekten selv døde i 1931, men planene hans ble fortsatt betraktet som hovedalternativet. I 1938 ble en plankomité for flytting til Breiviken opprettet, ledet av rektor Ingvar Wedervang, og tidlig året etter gikk komitéen inn for Greves forslag til nybygg.
Så kom krigen, og planene ble lagt på vent en tid. Da statsminister Oscar Torp besøkte høyskolen i 1952 fikk han en orientering fra rektor Wedervang om behovet for nybygg, men det tok helt frem til juni 1959 før Kirke- og undervisningsdepartementet ga sin endelige godkjenning til at byggingen i Breiviken kunne starte. Da hadde Rolf Waaler overtatt rektorkappen, og til Studvest uttalte han ganske tydelig at han var en varm tilhenger av Breiviken-prosjektet.
16. oktober 1961 kunne kirke- og undervisningsminster Helge Sivertsen fyre av første sprengsalve i Breiviken. Byggingen kunne endelig begynne!
Betongbrutalisme
Det ble altså ikke Bredo Greves overdådige bygg som ble reist, men Nic. Brøndmo og Paul Lambachs utkast «Uglereir». - Den [komitéen] bør takkes for at den har samlet seg om et utkast som ikke bærer preg av å være et monumentalbygg med de kjedelige, tradisjonelle søyleganger, roste Studvest-redaktøren etter at arkitektkonkurransen ble avsluttet.
Høyskolebygget med den karakteristiske høyblokken i sentrum ble bygget etter datidens gjeldende paradigme - strukturalismen, gjerne også kalt senmodernismen eller brutalismen. Etter krigen var arkitekturen mer robust, råere og ærligere enn 20- og 30-tallets funksjonalisme, og den satte et tungt preg på etterkrigsoppbyggingen. Det ble bygget større og høyere enn før, og en betongkoloss som høyblokken føyer seg inn som et typisk bygg fra denne tiden.
Arkitektmodellen «Uglereir» fra 1954.
Kongelig feiring
Høyskolens nye bygg ble tatt meget godt imot da det ble åpnet av HM Kong Olav og Kronprins Harald.
- Det er vist respekt for Handelshøyskolen, skrev VG.
- Foruten rikelig med lesesalplass og auditorier som er så fine at de nesten må lokke studentene til å gå på forelesninger, er det gjort mye for at studentene skal trives og finne seg til rette i Breiviken. For å begynne med begynnelsen så har hver eneste en sitt eget låsbare garderobeskap. Kontorer med rikelig med elektriske skrivemaskiner står også til disposisjon for studentene. Den kombinerte kantine og spisesal er bent fram imponerende, og det samme skal Klubben bli, skrev Studvest.
En stolt rektor Waaler takket myndighetene for at byggingen hadde gått i ekspresstempo da den først hadde kommet igang, og mente det nye bygget ville bidra til økt forståelse for NHHs betydning for Norge og norsk nærigsliv.
- Nå har vi fått kravet om plassen tilfredsstillet. Der er vist respekt for Handelshøyskolen som en selvstendig vitenskapelig institusjon. Nå står det til oss å vise oss denne tilliten verdig, sa han i sin innvielsestale.
Så fulgte en storslått lunsj sammen med de kongelige og 170 inbudte i Håkonshallen, før studentene overtok stafettpinnen og innviet Klubben med en fire dagers fest.
Kronprins Harald og HM Kong Olav ankommer NHH for å åpne høyskolens nye praktbygg 28. oktober 1963. Fra høyre: rektor Rolf Waaler, prorektor Dag Coward, professor Eilif W. Paulson og underdirektør Hedlund i byggekomitéen.
Kilder:
Bjørsvik og Nilsen: Norges Handelshøyskole i 75 år. En læreanstalt av høieste rang, 2011
Jensen og Svendsen: Norges Handelshøyskole femti år, 1986
Karlstad, Heiberg-Andersen og Kilnes-Kvam: Sandkassa, 2011
Studvest, 25. oktober 1963
VG, 28. oktober 1963
Ånd og Vilje, 28. oktober 1954
Utstilling i biblioteket mandag 28.oktober
|
