- Mulig fritt sykehusvalg forsterker sosiale forskjeller

Høyt utdannede personer og folk som bor i områder med lav dødelighet, er overrepresentert som brukere av fritt sykehusvalg. In English

06.03.2014 - Torill Sommerfelt Ervik

I 2001 ble det innført fritt sykehusvalg i Norge. Det vil si at pasienter kan velge andre sykehus enn lokalsykehuset for å unngå lang ventetid. Ordningen har redusert ventetidene nasjonalt, men samtidig viser forskning gjort av Afsane Bjorvatn ved SNF og Albert Ma fra Boston University at ordningen benyttes svært ulikt i befolkningen.

Oppsøker informasjon

- Ved å koble pasientadministrative data med data fra SSB, blant annet fra levekårsundersøkelsen, ser vi hvem som bruker fritt sykehusvalg. Ett av funnene er at høyt utdannede er mer mobile enn lavt utdannede, sier Bjorvatn.

Det vil si at høyt utdannede i større grad enn lavt utdannede reiser for å få rask behandling. Bjorvatn tror at forskjellen kan skyldes at høyt utdannede er bedre informert om hvilke muligheter de har.

­- Når de blir syke, tror jeg de er mindre villige til å vente. Derfor undersøker de hvilke rettigheter de har, og benytter seg av de tilbudene som finnes, sier hun.

I tillegg tror Bjorvatn at høyt utdannede kan være mer helsebevisste enn lavere utdannede.

­- Det ser vi jo også i andre studier, for eksempel går høyt utdannede oftere til fastlegen.

I tillegg viser studien at områder med høy mortalitet eller mer sykelighet har lavere mobilitet enn områder med høyere helsenivå.

- Det er jo interessant at de som bor i områder med mer sykdom, i mindre grad benytter muligheten for rask behandling, sier Bjorvatn.

Igjen tror hun det skyldes at ressurssterke pasienter i større grad oppsøker informasjon.

Reiser innenfor regionen

I studien ser Bjorvatn på pasientadministrative data over en sjuårsperiode, fra 1999 til 2005. Til sammen omfatter studien 500 000 pasienter som ble behandlet innenfor diagnosegrupper som tilbys over hele landet.

- Generelt ser vi at pasientmobiliteten økte da fritt sykehusvalg ble innført, og at den har fortsatt å øke jevnt i perioden. Pasientene bruker ordningen, særlig innenfor sin egen helseregion, sier Bjorvatn.

Da ventetidsdifferansen var på ti dager, noe som innebærer at pasienten kan komme til behandling ti dager tidligere et annet sted, økte mobiliteten med omtrent 15 prosent innenfor egen helseregion og med omtrent 5 prosent utenfor. Jo høyere differansen var, desto mer økte mobiliteten.

Overvekt av menn

I tillegg til forskjellene mellom lavt og høyt utdannede og mellom områder med høy og lav mortalitet fant forskerne at menn er mer mobile enn kvinner.

- Vi tror det skyldes at kvinner kan oppleve det vanskeligere å reise bort for å få behandling, fordi de gjerne har ansvar for små barn, sier Bjorvatn.

Undersøkelsen viser også at de som har mer alvorlige diagnoser, benytter seg av fritt sykehusvalg i større grad enn de som er friskere.

- Det er ikke overraskende. Vi ser også at mobiliteten er størst på medisinsk behandling og på dagkirurgi. Da kan man reise hjem samme dag og trenger ikke å være borte fra familien. Pasienter som trenger større operasjoner, er derimot mindre mobile. Hvis man må ligge lenge på sykehus, ønsker man gjerne å få behandling i nærheten av familien, sier hun.

Informasjonsansvar

Selv om fritt sykehusvalg benyttes ulikt i befolkningen, viser studien at ordningen overordnet sett sikrer at flere blir behandlet, den reduserer ventetid, og den gir mer effektiv sykehusdrift.

- Fritt sykehusvalg har vært vellykket på flere områder. Ordningen har økt pasientenes medbestemmelse og har i tillegg bidratt til bedre utnyttelse av sykehuskapasiteten. I løpet av perioden så vi at mobiliteten økte jevnt, men ikke drastisk. Det skyldes blant annet at når folk benytter seg av ordningen, reduseres ventetiden lokalt, slik at færre trenger å reise.

Bjorvatn synes imidlertid det er problematisk at ressurssvake grupper i mindre grad benytter seg av tilbudet.

- Det er mulig at ordningen forsterker sosiale forskjeller, sier hun.

Forskeren mener at myndighetene har et ansvar for å sikre at alle grupper er klar over hvilke rettigheter de har.

- Her må myndighetene må bli mer aktive og informere bedre om fritt sykehusvalg. De må sørge for at alle pasienter vet om ordningen, slik at flest mulig kan benytte seg av den, sier hun avslutningsvis.

Artikkelen er hentet fra kommende nummer av NHH Bulletin