- La barna være litt rare

Professor Melissa Schilling mener foreldre ikke trenger å være så opptatt av at barna skal bli populære. - La dem være litt rare, sier hun, kanskje det er en liten oppfinner i utvikling.

26.03.2014 - Sigrid Folkestad Foto: Helge Skodvin

- Store innovatører er uortodokse og har tilbrakt mye tid for seg selv som barn, sier Melissa Schilling, professor ved New York University Stern og en meget anerkjent innovasjonsforsker. Hun har gjennomgått biografier til 600 store innovatører. I januar holdt hun hovedforedraget på FIBE-konferansen ved NHH der hun presenterte noen av funnene.

Hun mener at vi ikke skal være så bekymret dersom barna er mye alene og holder på med sine egne ting.

«Outliers: The Story of Success»

- De store innovatørene gjennom historien gikk sine egne veier og fulgte sine ideer. De tenker på en heterodoks måte allerede som barn. De er uortodokse, sier professoren.

Det er tre kjennetegn på personer med «breakthrough innovation». De tenker uortodoks og som barn interesserer de seg ofte ikke for det andre barn er opptatt av.

- Den andre egenskapen er anstrengelse og utholdenhet. Du vet at de ikke er normale mennesker. Som voksne jobber de fryktelig hardt. Og for det tredje: De er fryktløse. Tenker du utenfor boksen og er villig til å anstrenge deg over lang tid, er du godt på vei, mener Schilling.

Hun trekker en parallell til Malcolm Gladwells bok Outliers: The Story of Success. Hennes perspektiver går i noen andre retninger enn det Gladwell gjør i bestselgeren fra 2008. Hans tese om 10 000 timer - skal du bli ekspert i musikk eller idrett, må du ha lagt ned cirka 10 000 timer med øving - har blitt møtt med kritikk, men kjernen i budskapet står Schilling inne for når hun beskriver historiens store innovatører. Det er ikke nok med talent og annerledes tekning. Like viktig er hardt arbeid.

Tesla Motors

Dette at de ikke har hatt venner eller hatt mulighet til tradisjonell skolegang, har en spiraleffekt, mener Schilling.

- De har vært utenfor det normale, og det har gitt dem god tid til å dyrke ting de selv er opptatt av, noe som igjen har forsterket en «utenfor»- tilværelse. Som barn passet de ofte ikke inn, men vi hører ikke så mye om at de var triste på grunn av dette. De har slått seg til ro med å være atskilt fra andre. De aksepterer det, og som Steve Jobs sa: Det var greit.

Milliardæren Elon Musk (født i 1971) er grunnleggeren av PayPal, SpaceX og Tesla Motors. Musk er en av dem Schilling har studert nærmere.

- Foreldrene flyttet stadig, og han gikk på sju ulike skoler. Som liten gutt hadde han ikke venner, men ble plaget på skolen. Musk var en bokorm og en stor fan av Tolkien og The Hitchiker´s Guide to the Galaxy. Han var rimelig nerdete.

Være atskilt - annerledes

Ensomhet kan ofte føre til at barn tenker på en annen måte, mener professoren. - Ideene dine drukner ikke blant andre. Du føler deg annerledes, og det løser deg fra de sosiale normene, og selv om du eksponeres for vanlig sosial omgang, blir du ikke presset til konformitet. Så, separasjon stimulerer til heterodoks tenkning. Det føles ofte godt for foreldre å la barna spille fotball og håndball, fordi de blir mer sosiale.

Mange foreldre ser for seg at barnet skal bli en ledertype, mener Schilling. De ønsker at sønnen eller datteren skal bli president i studentforening, være karismatisk og kommuniserende. Men fører dette til annerledes og original tenkning, spør hun.

Kan ikke ha en sjef

Mange innovatører sier selv at de gjør det dårlig under autoritet. Schilling møtte Rick Alden, grunnleggeren av SkullCandy, særlig kjent for produksjon av hodetelefoner. Da hun spurte hva som fikk ham til å starte opp så mange ulike selskaper, sa han kort:

«Jeg kan ikke ha noen sjef. Jeg er uansettelig.»

Kamen er kjent for den batteridrevne tohjulingen Segway, men han er også mannen bak den bærbare medisinpumpen som diabetikere bruker, og en elektrisk terrengrullestol som kan bevege seg i trapper.

- Han er en bemerkelsesverdig mann, og svært idealistisk. «Don't tell me it's impossible, tell me you can't do it. Tell me it's never been done,» sier Kamen.

Hjemme og i arbeidslivet

Dersom en ønsker å stimulere til nytenkning og kreativitet, vil Melissa Schilling gi følgende anbefaling til foreldre:

- På familienivå må en gi barna anledning og tid til å gjøre sine egne ting. Ikke ha for stram timeplan. Klart de må ha venner, men vi må ikke presse dem til å være sosiale. La oss omfavne det å være litt rar. Det gjør ikke noe om barna er eksentriske. Vi bør i større grad være meritokratiske og ikke tenke at det er om å gjøre å være mest populær. Det er evner og ferdigheter som skal være viktig.

I jobbsammenheng, mener Schiling, er det smart å la ansatte jobbe med prosjekter de selv foreslår, og ikke hysje ned folk som kommer med alternativer og kritikk.

- Vi ønsker jo ikke en organisasjon som begrenser folk, men snarere en som gir dem muligheter til å lykkes. Noen ganger bør en bryte opp organisasjonen og la tverrfaglige grupper få løse problemer eller utvikle strategier. Ikke del for mye for tidlig. La folk gå opp veien først, ellers har det lett for å bli stemt ned, og muligheter blir stengt. Lav maktdistanse fungerer alltid best hvis du ønsker kreative ansatte.

På politisk nivå

Melissa Schilling mener at det på politisk nivå også er et stort potensial for å fostre flere innovatører.

- Rundt om i verden er det 15 land der kvinner ikke har lov til å jobbe uten tillatelse fra mannen. Her er det mye tapt hjernekraft. I 26 land har ikke sønner og døtre like arverettigheter. Når du ikke har det, vil kvinner få store problemer med eiendomsrett og banklån - og uten dette er det heller ikke mulig å drive innovasjon. Dette er lavt hengende frukt.

- Det er mye vi kan gjøre for å stimulere heterodoks og uavhengig tenkning og kreativitet. Ikke alle skal være innovatører, men på den andre siden: Flere burde fått muligheten.

Professor Melissa Schilling var hovedtaler på FIBE-konferansen ved NHH i januar.

Foto: Helge Skodvin