Fag eller politikk?

NHO har et faglig sterkt sekretariat. Forhåpentlig kan det skille mellom fag og politikk, skriver professor Jarle Møen i DN 8. september.

08.09.2014 - Jarle Møen

Michael Riis Jacobsen, seniorøkonom hos NHO, fremhever i DN 27. august at vi langt på vei er enige om de faglige argumentene mot formuesskatten og reduserer uenigheten til å handle om fordelingspolitikk. Det er ikke riktig.

I innlegget i DN 19. august argumenterte jeg for å øke bunnfradraget i formuesskatten fremfor å redusere satsen. Jeg argumenterte ikke fordelingspolitisk. Fordelingspolitiske hensyn trekker i samme retning som mine effektivitetsargumenter, men vi er faglig uenige om effektivitetsgevinstene knyttet til økt bunnfradrag versus redusert sats. Dette spørsmålet har fått økt aktualitet etter budsjettlekkasjen i VG 26. august som tyder på at regjeringen vil bruke mange milliarder på å redusere satsen.

Riis Jacobsen skriver at «dersom det er en sterk sammenheng mellom innenlandsk sparing og investering, vil en høy marginalskatt på sparing øke kapitalkostnaden, slik at færre investeringer blir lønnsomme». Han mener derfor at formuesskattens effekt på sparingen taler for redusert sats.

Det er to svakheter i Riis Jacobsens argumentasjon. For det første er det lite trolig at redusert innenlandsk sparing øker rentenivået og svekker investeringene i vesentlig grad. De internasjonale finansmarkeder er blitt stadig tettere integrert gjennom de siste tiårene.

For det andre overser Riis Jacobsen at den marginale konsum- og sparetilbøyeligheten varierer med formuen. De rikeste konsumerer lite eller ingen ting av sin marginalinntekt og redusert sats vil neppe øke deres sparing. Middelklassens avveining mellom sparing og konsum kan derimot være følsom for avkastningen etter skatt. Det er derfor effektivitetsfremmende å gi skatteletten som økt bunnfradrag slik at en langt større andel av middelklassen blir helt fritatt for formuesskatt.

Riis Jacobsen skriver også at «den samfunnsøkonomiske betydningen av likviditetsargumentet avhenger av tilgangen på alternativ finansiering» og at det finnes lite empiri som kan belyse dette. Det er riktig, men noen ganger kommer man langt med teori. De som betaler mest formuesskatt er de som har størst egenkapital. Det er åpenbart at de også har best tilgang på «alternativ finansiering». Eventuelle likviditetsutfordringer bør derfor være størst blant entreprenører og småbedriftseiere. Økt bunnfradrag gir større lettelse for denne gruppen enn redusert sats.

Forøvrig er også arbeidsgiveravgiften en skatt som pålegges bedriftene uavhengig av deres overskudd. Likviditetsargumentet har aldri blitt brukt mot arbeidsgiveravgiften.

På et punkt er vi helt enige. Riis Jacobsen skriver at skjeve verdsettelsesregler er «selve kjernen i problemet med formuesskatten, fordi det vrir investeringer bort fra næringsvirksomhet.» Det påfallende er at NHO ikke arbeider for å rette opp verdsettelsesreglene. Ifølge Riis Jacobsen er det fordi «historien viser at det ikke kommer til å skje».

Det er en selvoppfyllende profeti. Verdsettelsesreglene ble bedre under den forrige regjeringen, og denne utviklingen kan åpenbart fortsette derom NHO presser på. Problemet for NHO er kanskje heller at de samme kreftene som kritiserer formuesskatten også har tilpasset seg med å ha en stor eiendomsportefølje.

Hvis VG har gode kilder til sine budsjettlekkasjer, har NHO-ledelsen stor innflytelse på regjeringen. Det er derfor viktig at både politikere og NHOs medlemmer forstår avveiningen mellom bunnfradrag og satsreduksjon. Det er også viktig at redusert formuesskatt holdes opp mot alternative, vekstfremmende skatteletter. De lettelsene som deles ut nå, kan ikke deles ut på nytt når Scheel-utvalget konkluderer.

Riis Jacobsen forsvarer NHOs prioritering med at medlemsbedriftene rapporterer at formuesskatten er et problem for deres investeringer: «Det er empiri nok for NHO til å ta politisk standpunkt i saken».

NHOs standpunkt er altså politisk. Det er naturligvis legitimt, men NHO har et også faglig sterkt sekretariat. Forhåpentlig kan de skille mellom fag og politikk.

NHO-presidentens krav om at regjeringen bør halvere skattesatsen på formue vil medføre et provenytap på cirka seks milliarder. Det er interessant å vite om det er NHO og Riis Jacobsens faglige oppfatning at halvert skattesats på formue er den mest vekstfremmende måten å bruke seks milliarder skattekroner på. Da får vi klargjort om det er fag eller fordelingspolitikk som styrer NHOs prioritering.