Nasjonale prøver i høyere utdanning er et feilgrep

Vi trenger ikke studenter som har samme kunnskap på tvers av institusjoner, skriver professor Jan Ubøe i Aftenposten 11. september.

11.09.2014 - Jan Ubøe

For 25 år siden begynte jeg som foreleser ved ingeniørutdanningen i Haugesund. Det var knapt gått ett semester før elendigheten sto klart for meg.

Folk strøk som fluer ved den nasjonale eksamenen i matematikk, og det var liten tvil om at vi som nasjon var på full fart utfor stupet. Mange år er gått, og i mellomtiden har Norge opplevd en økonomisk utvikling som savner sidestykke, mye takket være ingeniører i Nordsjøen.

Nasjonale prøver i høyere utdanning er et feilgrep. Det finnes ikke ett menneske på kloden som er i stand til å lage en slik eksamen. Den gang for lenge siden var jeg hårreisende uenig i de oppgavene som ble gitt. Jeg mente prøvene var uforutsigbare og la vekt på uviktige ting. Nå innser jeg at oppgavestillerne ikke manglet dyktighet, men hadde en umulig oppgave.

Gjetter ofte feil

Å lage en rettferdig eksamen er vanskelig. Det krever inngående kjennskap til de studentene som tar eksamen, og selv da blir resultatet ofte feil. Når vi lager oppgaver, gjør vi en kvalifisert gjetning om hva en normal student kan få til. Gjetningen viser seg ofte å være feil.

Det hender at nesten ingen får til oppgaver vi trodde var greie, og noen ganger får alle til noe vi trodde var vanskelig. Selv med 25 års erfaring hender det jeg bommer, og det skjer selv om jeg innhenter uttalelser fra fire-fem av Norges best kvalifiserte sensorer.

Vi trenger ikke studenter som har samme kunnskap på tvers av institusjoner. Det er bare en fordel at ulike forelesere fokuserer på ulike ting. På den måten får vi større faglig bredde. Jeg ville aldri drømme om å gi studentene i Haugesund samme eksamen som den vi har på Norges Handelshøyskole. Studentene i Haugesund har et annet siktemål med sin utdannelse, og de fyller et nasjonalt behov på en god måte.

Sikres topp kompetanse

Vi har glimrende studenter ved Handelshøyskolen og har tilsvarende høye ambisjoner på deres vegne. Selv om vi kommer godt overens, tror jeg de kan styre sin begeistring over at jeg legger listen høyt.

Hadde vi lagt listen slik det er vanlig ellers i Norge, kunne de beste fått A uten å anstrenge seg. Ingen av mine studenter møter til eksamen sikre på en toppkarakter. På den måten stimulerer vi deres intellektuelle evner til et maksimum. Dette sikrer oss topp kompetanse i disipliner som krever tung metodisk kunnskap. Jeg håper ingen mener vi bør slutte med det.

I USA er det ingen som drømmer den meningsløse tanken om nasjonal uniformering. Der har man for lenge siden innsett at kvalifikasjonene varierer mellom utdanningsinstitusjoner. Hvor man har studert er viktigere enn karakterer. Det gir en fornuftig arbeidsdeling mellom institusjoner som sikrer at alle studenter får tatt ut sitt fulle potensial. De innser at det ikke sitter noen ufattelig kloke mennesker på toppen som vet hvor nivået må ligge.