- Må ha evnen til å stå på og tørre å ta sjanser

- Og en porsjon flaks kommer godt med. Slik oppsummerer Terje Rein Hansen, nyslått Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, forutsetningen for å lykkes som forsker.

13.03.2015 - Astri Kamsvåg


Terje Rein Hansen

Ved NHH har Terje Rein Hansen spilt en svært sentral rolle i utviklingen av alle høyskolens kjerneområder fra forskning og undervisning til formidling. Han har som forsker levert fremragende bidrag til den internasjonale forskningsfronten, og han har som anvendt økonom vist en sjelden evne til å ta i bruk avansert teori og modellering i praksis. Hans interessefelt er vidt og har beveget seg fra metodiske og operasjonsanalytiske problemstillinger til næringsøkonomi, finansiell økonomi, skatt og styringsutfordringer både på bedrifts- og samfunnsplan. (utdrag fra NHHs søknad om utnevnelsen)


75-åringen setter stor pris på å få St. Olavs Orden. - Å få en slik anerkjennelse ved slutten av et yrkesliv er kjekt, sier han og legger til: - Anledningen gir rom for noen refleksjoner.

Stimulerende lærere

- Det er pussig at nettopp jeg skulle havne i en slik situasjon, sier han. - Du skjønner, jeg var ikke så flink på folkeskolen. Jeg kom ikke inn på realskolen i Bergen, som det het den gangen.

Unge Hansen begynte derfor på landsgymnas fordi der hadde man opptaksprøver. - Her hadde jeg noen fantastiske lærere, som hadde en egen evne til å stimulere elevene. Det var de som fikk meg til å våkne, akademisk sett, forteller han.

Allerede 17 år gammel hadde han gjort seg ferdig med realskole og gymnas og følte seg klar til å studere på NHH. Men Handelshøyskolen ville ikke ta ham inn - de mente han var for ung.

Fokus på studentene

I 1960 ble han endelig student på NHH. - Det var forelesningene til professor Ole Myrvold som fikk meg til å innse betydningen av økonomisk analyse og som inspirerte meg til å velge en akademisk karriere.

- I 1964 ble jeg ansatt som vitenskapelig assistent på NHH og fikk professor Karl Borch som mentor. For ham var det viktig at de unge forskerne dro ut for å ta doktorgrad. Jan Mossin var den første som dro ut til USA. Jeg var den andre, forteller 75-åringen.

På Yale ble Terje Rein Hansen tatt opp i et elitestudium med sikte på doktorgraden i økonomi. Men først måtte han ta kursdelen i doktorgradsprogrammet. - Jeg husker jeg skrev en semesteroppgave som professorene likte så godt at den ble publisert i et internasjonalt anerkjent tidsskrift. Det var uvanlig at en semesteroppgave ble publisert, og for meg var dette veldig stort.

Terje Rein Hansen hadde dårlig tid, så doktoravhandlingen måtte gjøres ferdig på ett år. Han husker at arbeidsdagene var intensive og lange. Tiden til samvær med kone og barn var derfor begrenset, og amerikaoppholdet var ikke særlig hyggelig for dem, forteller han. Han tilbrakte mye av tiden på EDB-avdelingen på Yale med å skrive og teste dataprogammer. - Dette var ofte det jeg kaller 'mørke dager', og det var vanskelig å motivere seg fordi utfordringene syntes uoverkommelige. Men jeg kom gjennom det.

Terje Rein Hansen er fortsatt aktiv. I 2014 var han en av de mest aktive NHH-forskerne i media, i forbindelse med debatten om formueskatten. Foto: Astri Kamsvåg

Utviklende miljø

Han reflekterer: - Tre av professorene jeg hadde på Yale fikk nobelprisen i økonomi senere. Én av disse var Tjalling Koopmans, som var veilederen min. Det er klart at det var utviklende for meg og andre doktorgradsstudenter å være del av dette miljøet.

I 1968 fullførte jeg avhandlingen, og frem til 1975 var jeg knyttet til Yale som Research Associate samtidig som jeg var ansatt ved NHH. I denne perioden skrev jeg en rekke arbeider sammen med de tidligere veilederne mine, Tjalling Koopmans og Herbert Scarf.

I 1973 mottok jeg sammen med Scarf Fredrick W. Lanchester Prize «for the best contribution to operations research and the management sciences published in English in the past three years». Prisen er en sentral begivenhet i det akademiske livet mitt.

I USA opplevde Terje Rein Hansen at professorene prioriterte doktorgradsstudentene.

- For meg var det veldig motiverende å få tilbakemelding allerede neste dag på ting jeg hadde skrevet. Senere, da jeg var blitt professor, prøvde jeg å gi tilsvarende oppfølging til de vitenskapelige assistentene mine. Mye god forskning kom ut av dette.

Skarp kritiker

En som Terje Rein Hansen arbeidet mye sammen med på NHH, var professor Knut Boye. De skrev blant annet tre bøker sammen, inkludert boken «Personlig økonomi» som kom i 26 utgaver i perioden 1982-2006. Det var betydelige revisjoner av boken hvert år.

- Knut Boye og jeg var aktive i media, og vi fikk mange kritiske reaksjoner på forslag vi kom med, for eksempel med hensyn til endring av skattesystemet i Norge. Vi jaktet på smutthull i regelverket og gjorde både næringsliv, privatpersoner og myndigheter oppmerksomme på dem. Det er klart at dette fremprovoserte reaksjoner, det skulle da bare mangle. For meg som forsker er det viktig at forskningen kommer ut i samfunnet, til anvendelse for dem som kan ha nytte av den. Er det mangler i systemet som kun begunstiger de informerte, bør vi være åpne for å endre det.

Anvendt forskning

- For meg var den nære kontakten med næringslivet viktig. Jeg så tidlig at de metodene jeg hadde jobbet med å utvikle i USA, hadde anvendelser i næringslivet. Et eksempel er utviklingen av en modell for optimal fordeling av et reklamebudsjett på annonser i ulike media. Daværende Denofa-Lilleborg, som brukte modellen på produktene sine i mange år, har uttalt at den bidro sterkt til suksessen deres med å bygge sterke norske merkevarer.

Til tross for at jeg kritiserte ordningene som enkelte bedrifter nøt godt av - som subsidiering av kraftkrevende industrier - hadde jeg et godt forhold til ledelsen i de aktuelle bedriftene, utdyper Terje Rein Hansen.

- Jeg husker en gang jeg hadde vært i en forrykende fjernsynsdebatt om våtgass-subsidier til Hydros anlegg på Rafnes, der administrerende direktør og jeg var fundamentalt uenige. Etterpå inviterte han meg ut på en øl fordi han ville at jeg skulle se saken også fra hans ståsted.

Terje Rein Hansen har vært opptatt av å vise at økonomisk analyse er anvendelig og nyttig i praktiske sammenhenger. Få norske økonomer har gjort mer for å stimulere fagmiljøet til å engasjere seg i anvendte problemstillinger.

Støtte på hjemmefronten

Terje Rein Hansen trekker fram støtten fra konen, Gun Berit Losnedal, som helt avgjørende for yrkeskarrieren sin, og i særdeleshet i perioder der han møtte veggen. - Jeg er veldig takknemlig for at hun tok seg av barna og det meste på hjemmebane slik at jeg kunne konsentrere meg om det faglige.

Les artikkel på Paraplyen 5. mars 2015 om utnevnelsen: Terje Rein Hansen tildelt St. Olavs orden

Les artikkel på Paraplyen fra markeringen 16. mars 2015: Verdig markering av Terje Rein Hansen

Fakta

- Født 1939
- Avla siviløkonomeksamen ved NHH 1963
- Tildelt PhD-graden ved Yale 1968
- Tilknyttet Cowles Foundation ved Yale University 1968-1975
- Ga ut monografien «The Computation of Economic Equilibria» sammen med Yale-professor Herbert Scarf 1973 som de ble tildelt Lanchester-prisen for
- Utnevnt som professor i bedriftsøkonomi ved NHH 1972, 32 år gammel
- Har vært professor emeritus ved NHH siden 2005
- Gift med Gun Berit Losnedal, tre barn



Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive