Lett antennelig, lenge ulmende

Hva er egentlig problemet i nabokrangel-saken i Åsane? spør NHH-stipendiat Solfrid Mykland i Bergens Tidende 8. februar 2008.

08.02.2008 - Solfrid Mykland

Nabokrangel i retten for 26. gang» er overskriften i en reportasje i BT den 4. februar i år. To professorer har kranglet i 16 år om plasseringen av en antenne og et hull i et plankegjerde.

Den ene advokaten er oppgitt, og hevder at saken viser hvordan lovsystemet åpner opp for at det kan brukes enorme ressurser på absurde bagateller. Hva er det egentlig som er problemet i denne situasjonen? Er det lovverket, slik advokaten hevder? Er det domstolene - slik det kan fremstå siden «samme sak» har vært behandlet 26 ganger? Er det personene (les professorene) som er involvert? Er det konflikten? Som presenteres som en absurd bagatell. Eller kan det være måten konflikten har vært håndtert på som er problemet?

I denne kronikken vil vi se nærmere på to aspekter ved denne situasjonen: (1) hva kommer konflikter generelt av? - med fokus på denne situasjonen spesielt. Og (2) hvilke virkemidler har domstolene for å håndtere fastlåste konflikter?

Hva er problemet?
(1) Uten å kjenne til konflikten, annet enn fra media, er det helt umulig å konkludere med hva problemet faktisk er i denne saken. Det eneste vi kan slå fast er at det høyst sannsynlig er mye mer komplekst enn det som fremstilles. Et stort problem i forhold til nabokonflikter, som presenteres i media, er at konfliktene fremstilles slik at det ser som at det er personene som er involvert som er problemet.

Det er sjelden eller aldri fokus på andre alternative forklaringer. En rask google-sjekk på internett viser at nabokrangler gir over tusen treff - og langt de fleste (uten å ha sjekket alle) handler nettopp om tilsynelatende gale mennesker som terroriserer naboene sine på forskjellig vis. Dette er også trenden generelt sett når det gjelder konflikter. Media generelt, og hver enkelt av oss spesielt, er svært ofte opptatt av å plassere skyld og komme med raske konklusjoner i forhold til de andre vi er i konflikt med.

Vi sier at konflikter kommer av ulikhet og avhengighet. I tverrfaglige team, som er sammensatt av ulike yrkesgrupper, kan det ofte oppstå konflikter nettopp fordi man er opplært til å tenke på forskjellig vis - og man er institusjonalisert inn i en tankegang i forhold til hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Ulikheter er derfor en hovedårsak til mange konflikter generelt, og vi vil også anta i denne konflikten spesielt.

Avhengighetsforhold
Videre er vi avhengige av andre dersom vi har en tilknytning i en eller annen form. Idet vi får barn er vi i et livslangt avhengighetsforhold til partneren, vi er på forskjellig vis avhengige av våre kolleger - og naboene våre er vi avhengige av i kraft av felles grenselinje(r). Ulikhetene genererer derfor ofte konflikter på grunn av avhengigheten.

I Norge har vi svært mange konflikter mellom naboer knyttet til grensespørsmål hvert år (over 1000). Faktum er at vi har et eiendomsregistreringssystem som historisk sett har generert en masse uklarheter. Det er i hovedsak disse uklarhetene som igjen skaper konflikter mellom naboer - fordi det ofte er veldig uklart hvor grensene faktisk går. Vi har til og med en egen særdomstol for eiendomskonflikter i Norge - Jordskifteretten - som bruker ca. en tredjedel av sin tid på å løse slike grensekonflikter.

Det som står å lese i bakgrunnsinformasjonen til den aktuelle konflikten her, er at det var opprinnelig en uenighet om hvor grensen gikk mellom eiendommene til de to professorene. Ut fra dette kan vi ikke konkludere med at denne saken kun handler om eiendomsgrenser - men det er en illustrasjon på at konflikter ofte har flere dimensjoner og aspekter enn det som synes åpenbart ved første øyekast. Det er også ofte slik at det er utfordringer med systemet som personene er en del av - og at problemet også ligger der, og ikke utelukkende i personene selv.

Uløselige konflikter
(2) Domstolene er den instansen man vender seg til når man har konflikter som ikke lar seg løse på annet vis. Vi sier at domstolene tradisjonelt sett har en rettighetsorientert håndtering av konflikter, eller tvister som det heter når konfliktene tas til rettssystemet. Tvistene er rettslig definerte konflikter. Dette innebærer at en tvist oftest er en svært forenklet konflikt. I den aktuelle tvisten om gjerdet og antennen - er det sannsynligvis mange flere aspekter enn kun plassering av antennen og fjerning av noen planker. Sårede følelser, opplevd sjikane, dårlig eller ikke eksisterende kommunikasjon. En tvist inkluderer imidlertid ikke det følelsesmessige.

Utgangspunktet i domstolene er det historiske blikket: Hvem har gjort hva til hvilken tid. I neste instans er det vinn-tap fokuset som slår inn: Hvem har rett? Og hvem har feil? Domstolenes utilstrekkelighet er nettopp det historiske fokuset kombinert med et veldig forenklet utfallsrom: Tvister vinnes eller tapes langs et kontinuum mellom partenes påstander.

Rettsmegling
En generell utfordring i domstolene blir derfor å løse konflikter, nettopp fordi det kun er deler av konfliktene, nemlig tvistene som blir håndtert. Dersom tvisten får en løsning (det blir avsagt en dom) så er det stor sannsynlighet for at flere andre aspekter ved saken fremdeles står uløst, og som i neste omgang kan generere nye og andre konflikter, som igjen kan tas til domstolene.

I 1997 ble det startet opp en prøveordning med rettsmegling i norske domstoler. 1. januar 2008 ble denne ordningen institusjonalisert ved innføring av ny tvistelov. I dagens ordning skal alle parter som kommer til domstolene (i sivile tvister) få et tilbud om megling før saken går til ordinær hovedforhandling.

Meglingsordningen innebærer kort sagt at en dommer megler mellom partene, og prøver å få til en minnelig ordning, dersom det er grunnlag for dette. Meglingsfilosofien er interessebasert, dvs. at partenes interesser og behov skal legges til grunn for en løsning, og ikke de rettighetene de måtte ha. Det er fremtiden som er i fokus - og partene skal oppmuntres til å være delaktige i prosessen.
Ordningen åpner derfor opp for en mer fleksibel håndtering av vanskelige konflikter - og der hele konflikten og ikke bare tvisten kan håndteres. Konflikter kjennetegnes ved at parter gjerne ser verden på svært forskjellig vis. Det som kan oppleves som en absurd bagatell for en part kan like gjerne oppleves som svært dramatisk og prinsipielt viktig for den andre. Dette kan man utforske og håndtere i en meglingssituasjon, men det er svært lite rom for dette i en ordinær domstolsbehandling.

Komplekse konflikter
Hva er da problemet i den aktuelle saken? Spørsmålet vi startet med kan vi nok ikke besvare på bakgrunn av det som er kommet frem i media. Hovedpoenget med denne kronikken er for det første å vise at konfliktbilder svært ofte er mye mer komplekse enn det ser ut på overflaten. For det andre ville vi vise at det er flere alternativer enn tradisjonell domstolsbehandling når man havner i en konflikt.

Rettsmeklingstilbudet er et nytt tilbud som bidrar til en ny tilnærming til tvister i domstolene. I den aktuelle tvisten kunne megling kanskje bidratt til en felles virkelighetsforståelse og en endelig løsning mellom de to professorene, særlig dersom megling hadde blitt brukt da konflikten først startet.

Kronikken stod på trykk i Bergens Tidende fredag 8. februar 2008. Solfrid Mykland er doktogradsstipendiat ved Institutt for strategi og ledelse og skriver avhamdling om konflikthåntering.