Kronikk og debatt

Kjøp i blinde

Kronikk: Volkswagen-skandalen viser hvor lett folk kan utnyttes når de kjøper i blinde, skriver professor Alexander Cappelen i Dagens Næringsliv 30. oktober.

Feil om formuesskatt

Det er større grunn til å bekymre seg for at formuesskatten hemmer børsnotering enn at den hemmer nyetablering, skriver professor Jarle Møen i Dagens Næringsliv 27. oktober.

Verdens største drosjeselskap eier ingen drosjer

En styrking av delingsøkonomien kan gi oss en grønnere økonomi, omstilling av næringslivet, og flere gründere som lykkes, skriver Tor W. Andreassen i Bergens Tidende 26. oktober.

Ustanselig innvandring

Arbeidsrettede tiltak som virker, er noe av det møst lønnsomme som virker, skriver professor Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 24. oktober.

Pengers pris

De største gledene er gratis, heter det. Samtidig ønsker de aller fleste seg mer penger, skriver William Brochs-Haukedal i Bergens Tidende 11. oktober.

Tid for uavhengig kontroll

Dagens system gir oss ikke en uavhengig evaluering av forvaltning til Oljefondet. Tiden er moden for NBIM Watch, skriver NHH-professor Karin Thorburn (bildet) og B. Espen Eckbo fra Tuck School of Business i Dagens Næringsliv.

VW og mangel på tillit

Volkswagen har gjennom sine manipulasjoner av testresultater vist at selskapet har tvilsomme verdier og moralske prinsipper, skriver postdoktor Siv Skard og professor Tor W. Andreassen i Dagens Næringsliv.

Nyttig å skanne revisorhjerner

Innlegg: Profesjonell skepsis er påkrevd av revisorer. Studier av revisorhjerner vil være nyttig for å bedre praksisen, skriver postdoktor Carmen Olsen i Dagens Næringsliv.

God samfunnsøkonomi fra De Grønne

Innlegg: De konkrete tiltakene som de Grønne foreslår kunne ha blitt tatt direkte ut fra en lærebok i samfunnsøkonomi, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i Dagens Næringsliv 21. september.

Kina og oss

Kommentar: En viktig årsak til at resten av verden blir forkjølet når Kina nyser er at landet er blitt verdens største økonomi, skriver Ola Grytten i Bergens Tidende 20. september.

Den politiske mistillitsbalansen

Kommentar: Tillit og respekt er omtrent som med kjærleik, alle vil ha det, men ekte vare er vanskeleg å få kjøpt, skriv Aksel Mjøs i Aftenposten.

100.000!

Norge kan klare å ta imot 100.000 syriske flyktninger, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.

Genistrek med bismak

Hvordan kan man få slutt på at folk snoker i skattelistene? La folk vite hvem som har søkt på dem, skriver professor Alexander Cappelen i DN.

Mangelfull satsing på innovasjonsledelse?

Det er en skivebom å hevde at det knapt finnes fag i innovasjonsledelse ved NHH, skriver professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.

Gjennomsnittets tyranni

Innlegg: Tall som i mange situasjoner gir oss verdifull informasjon, kan i andre sammenhenger misbrukes til kyniske formål, skriver professor Jan Ubøe i Bergens Tidende.

Ikke bare gründerbedrifter

Store og modne bedrifters innsats undervurderes i innovasjonsdebatten, skriver professor Tor Wallin Andreassen (bildet) i et Finansavisen-innlegg sammen med i innovasjonsdirektør Hans-Petter Daae i Posten Norge og forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg i Telenor.

Erna, er du beredt?

Kronikk: Vi vet ikke når det smeller i Norge neste gang. Det vi trenger er en aktiv og praktisk beredskapspolitikk som fokuserer på handling, skriver stipendiat Synnøve Nesse i BT 22. august.

Misforstått ledelse

Innlegg: Tybring-Gjedde konstater fornøyd at embetsverket er lojalt overfor arbeidsgiver, og liker dårlig at Mood bryter mønsteret. Det er et grunnsyn vi burde hevet oss over for lenge siden, skriver professor Jan Ubøe i Bergens Tidende.

Entreprenørene gir bort investorenes penger

Debatt: Mens mange attraktive tilbud er svært gode nyheter for kundene, er de tilsvarende dårlige nyheter for investorene, skriver Tor W. Andreassen i Finansavisen 11. august.

Dårskap eller garantert åpenhet?

Innlegg: Enten forstår ikke sentralbanksjef Øystein Olsen elementær statistikk, eller så fortier han kynisk sentral informasjon, skriver Karin Thorburn og Espen Eckbo i Dagens Næringsliv 19. august.

Gress og bladsalat

Kommentar: Veien til en løsning på klimaproblemet går ikke gjennom grønnere livsstil i Norge, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv.

Kan hindre kartellpris på bensin

Innlegg: Kjedene driver "stilltiende samarbeid" om bensinprisen. Konkurransetilsynet har virkemidler som kan bremse samarbeidet, skriver NHH-professorene Øystein Foros og Frode Steen (bildet) og UiO-professor Erling J. Hjelmeng i Dagens Næringsliv.

Usolidarisk delingsøkonomi

Innlegg: Delingsøkonomien har en skyggeside: de ansatte, skriver professor Tor W. Andreassen i DN.

Gode råd er billige

Kronikk: Oljefondet bør ikke investere i obligasjoner. Dette er ett av rådene finansforskningen har til forvalterne - om de lytter, skriver Karin S. Thorburn og B. Espen Eckbo i Dagens Næringsliv 5.8.15.

Penger og lykke

Kronikk: Det er en positiv, men svak, sammenhengen mellom penger og lykke. De med mye penger rapporterer selv at de er lykkeligere enn det de med mindre penger gjør, men effekten er beskjeden, Alexander Cappelen i DN 24.7.2015.

Oljefondets gullstandard utvannes

Kronikk: Aktiv forvaltning utvanner Oljefondets gullstandard, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i Dagens Næringsliv 21.7.15.

Vi kan ikke bruke gamle tanker for å løse nye problemer

Kronikk: Det er mye som tyder på at vi i fremtiden ikke kan stole på at markedene løser teknologiske omstillinger på samme måte som før, skriver Tor W. Andreassen i Aftenposten 19. juli 2015.

Yara-saken: Hva nå?

Kronikk: Oslo Tingretts dom i Yara-saken er ennå ikke rettskraftig, men gir interessante perspektiver på status for rettsutviklingen når det gjelder næringslivsrelaterte bestikkelser, skriver Birthe Eriksen og Tina Søreide i Dagens Næringsliv.

Tvetydige tidstyver og politikkens grenser

Kronikk: Å fjerne tidstyver er som å måke snø mens det snør, mens mange av naboene ønsker at den skal bli liggende, skriver seniorforsker i SNF, Torstein Nesheim, i Morgenbladet 10. juli 2015.

Uroen etter Robin Schaefer

Kronikk: Om Justisdepartementet trår feil i Monika-saken nå, faller hele politireformen, skriver universitetslektor Birthe Eriksen i Bergens Tidende.

Grexit igjen

Kommentar: Ettersom den greske stats betalingsevne ser ut til å ha nådd et bunnivå, makter Hellas ikke å betjene løpende renter og avdrag på sine lån, skriver Ola Grytten i Bergens Tidende.

Keynes' norske hvalfangsteventyr

Kronikk: John Maynard Keynes hadde tette bånd til et av Vestfolds hvalfangst-imperier, skriver professor Bjørn L. Basberg i Dagens Næringsliv.

Forbudets fristelse

Et forbud mot bensin og diesel bør ikke friste myndighetene, skriver Gunnar Ekseland i Dagens Næringsliv.

Betre på børs enn på konto?

Kommentar: Det er urovekkjande at mange frivillige organisasjonar, stiftingar og samvirke har sin finanskapital i bankinnskot framfor å velje andre alternativ med betre avkastning, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten.

Ledelse er mer enn å lede

Ledelse er mer enn å holde medarbeidere motivert, kompetent og tilfreds, skriver professor William Brochs-Haukedal.

Bankenes boligskatt

Innlegg: Politikerne lar bankene rasjonere boligtilgangen. Resultatet blir økt rentemargin. Det blir altså bankene som får beskatte norske boliger, skriver professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.

Handlingsregelens fremtid

Kronikk: Regjeringen bør fase inn oljeinntektene mer gradvis, skriver professor Øystein Thøgersen i Dagens Næringsliv. Han har ledet utvalget som har vurdert hvordan handlingsregelen skal praktiseres.

Må lære av Lærdal

Kronikk: Lærdal er en viktig kilde til lærdom. Stikkord: Planlagt improvisasjon, skriver NHH-stipendiat Synnøve Nesse, SNF-forsker Torstein Nesheim og NHH-professor Marcus Selart.

Blir tvunget til juks

Ordningene med minstepris fører til juks i fiskerinæringen. Myndighetene bør se på andre tiltak som kan hjelpe mindre fartøy, skriver førsteamanuensis Linda Nøstbakken (bildet) og SNF-forskerne Nils Arne Ekerhovd og Frode Skjeret.

Made in China - solgt i Norge

Blir sysselsettingen i Norge egentlig bestemt i Kina? Les kronikk fra NHH-professor Kjell G. Salvanes.

Elegant engangsavgift

Innlegg: Effektive fossilbiler, plugghybrider og hydrogenbiler bør få samme støtte per karbongram som elbiler. Særfordeler bør bort, skriver professor Gunnar Eskeland.

Versailles - et ledelsesmonument

Kommentar: Hvis du skal til Paris i sommer, må du besøke Versailles, skriver professor William Brochs-Haukedal i BT.

Tid for dessert

Kommentar: Om ti år er vi 700.000 pensjonister under 80 år. For alle andre er det bare å brette opp ermene, skriver professor Victor Norman i DN.

Fordommer styrer rekrutteringen

Kronikk: Kvinnelige topplederkandidater vurderes strengere enn mannlige. Derfor ender hvite middelaldrende menn i sjefsjobbene, skriver professor Karin Thorburn i DN.

Kundetilfredshet hindrer innovasjoner

For stort fokus på kvalitet og kundetilfredshet åpner opp for å bli påkjørt bakfra av nye innovative løsninger, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen.

Lav rente gir for høy skatt

Innlegg: Skatten på aksjeinntekter blir for høy om "skjermingsrenten" er for lav. Den må ta høyde for at bedrifter går konkurs, skriver NHH-professor Guttorm Schjelderup i et DN-innlegg sammen med professor Peter Birch Sørensen fra Københavns Universitet.

Forskningsbasert bistand

Kronikk: Altfor mye penger er brukt på dårlig evaluering av bistand. Men nå er det nye toner fra regjeringen, skriver professor Kjetil Bjorvatn i DN.

Var det riktig å holde styringsrenten uforandret?

Kommentar: Det var knyttet relativ stor spenning til hva Norges Bank kom til å gjøre med styringsrenten på sitt møte torsdag den 7. mai, skriver professor Ola Grytten 11. mai.

Frislipp for drosjenæringen?

Konkurransetilsynet foreslår "frislipp" for antall drosjeløyver. Vi er ikke overbevist om det er riktig medisin, skriver professorene Rolf Jens Brunstad og Siri Pettersen Strandenes.

Makt eller mye å gjøre?

Kommentar: Kommunereformen kan bli monumentet over Solberg-regjeringen, skriver Victor Norman.

Blind tro på statistikk

Innlegg: Vi lar oss blende av vitenskapelig forskning, men hvis noe synes for godt til å være sant, er det som regel det, skriver professor Jan Ubøe.

Det skal gjøre vondt

Innlegg: Når Bergen innfører køprising kommer det til å føre til bedre kapasitet på veiene. Dette bør følges med en rettferdig fordeling av den ledige kapasiteten, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i BT.

Kva skil forsking og forretning

Kommentar: Samspelet mellom forsking og næringsliv kan verta betre dersom leiarar har større forståing for tidshorisonten og kravet til resultatkvalitet, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Regnvær på 17. mai

Kronikk: Hvordan været blir 17. mai kan påvirke hvilket parti barna dine stemmer på senere i livet, skriver professor Alexander Cappelen i Dagens Næringsliv 23. april 2015.

Fremtidens formuesskatt

Innlegg: - Jeg er ikke motstander av redusert formuesskattesats, men mener det vil være mulig med en vesentlig reduksjon i skattesatsen ved å utvide skattegrunnlaget, skriver Professor emeritus Terje Rein Hansen i et innlegg i Finansavisen 23. april 2015.

Alternativ til ansettelser

Innlegg: Gründerbedrifter har sjelden råd til å dekke alle kompetansebehov gjennom fast ansatte. De finner løsninger likevel, skriver SNF-forsker Torstein Nesheim i Dagens Næringsliv.

Når mer er bedre enn mindre

Kommentar: Selv en lavtlønnet nordmann lever i dag bedre enn den rikeste på 1800-tallet, skriver professor William Brochs-Haukedal.

NRK bidrar til mediemangfold

Innlegg: MBLs spørreundersøkelse gir ingen kunnskap om hvorvidt NRK på nett er bra for publikum, skriver NHH-professorene Lars Sørgard, Hans Jarle Kind (bildet) og UiB-professoren Tommy Staahl Gabrielsen.

Mangelfull produktivitetsanalyse

Kronikk: Et nytt produktivitetsmål må fange bedriftens produktivitet, kundens produktivitet og kundenes innsats, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

Berget Ica fra milliardblunder

Kommentar: Konkurransetilsynet berget Ica fra en blunder som kunne kostet svenskene et milliardbeløp, skriver NHH-professor Øystein Foros (bildet) og UiO-professor Erling J. Hjelmeng.

Baklengs inn i fremtiden

Innlegg: Norge er tjent med mer velfungerende og transparante skatteregimer. Da bør ikke NBIM og Oljefondet trekke motsatt vei, skriver professorene Petter Bjerksund, Jarle Møen og Guttorm Schjelderup.

Nei til utflagging, ja til nedbygging?

Kronikk: Europeisk luftfart er i endring. Etter et tjuetalls år med deregulerte markeder der alle kan fly over alt, har vi fått sterk konkurranse i et marked som før var betjent av statseide «monosaurer», skriver professor Frode Steen.

Kursskifte i luftfarten

Kronikk: Moderne luftfart preges av en dynamikk som krever at også arbeidsinnsatsen blir fleksibel, skriver professor Frode Steen.

Fare for å falla i fusjonsgrøfta

Kommentar: I serien av samanslåingar frå Nav og helseføretak til kommunar og høgskular, får ein inntrykk av at politikarar er like tent på fusjonar som dei tøffaste "corporate raiders", skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Åtte grep for en bedre gründerpolitikk

Kronikk: Som nasjon er vi avhengige av det Steve Jobs kalte «the crazy ones» - innovatører og gründere som tror at de kan forandre verden, skriver professor Tor Wallin Andreassen.

Utvikler heller enn å avvikle

Kronikk: Dårlige tider brukes til nyansettelser heller enn nedbemanning i noen bedrifter. De gjør det neppe for å være snille, skriver førsteamanuensis Eirik Sjåholm Knudsen i Dagens Næringsliv.

Vil ikke heve kvaliteten

Innlegg: Å tvinge gjennom fusjoner blant universiteter og høyskoler er feil vei å gå, skriver administrerende direktør Nina Skage.

Plastisk velstand

Kommentar: Hva er laget av plast, gir opplevd rikdom, løser problemer, men skaper andre, spør professor William Brochs-Haukedal.

Uærlighet i finansbransjen

Kronikk: En ny, internasjonal studie tyder på at uærlighet er mer akseptert i finansbransjen enn i andre bransjer, skriver professor Alexander Cappelen i DN 27. februar.

Rekruttering og kvalitet

Innlegg: Det er godt at kunnskapsministeren er oppteken med rekruttering, men eg fryktar eit fokus på tryggleik heller enn reell forskarkvalitet, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Real Madrids mektige president

Kronikk: Det står att å sjå om Martin Ødegaard sin kontrakt blir følgd opp med ein arbeidskontrakt på ei snøggtoglinje mellom Oslo og Ski, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark.

Ville veier

Kommentar: Hadde jeg bodd i Florø, Øystese eller Bardu, ville jeg sendt en blomst til Jørn Rattsø og hans kolleger i Produktivitetskommisjonen, skriver professor Victor Norman.

Kva med rekrutteringa?

Innlegg: Det er ei trist kortslutning om ambisiøst kvalitetsarbeid i denne sektoren i praksis berre resulterar i store, men internt fragmenterte institusjonsstrukturar, utan at ein løfter kvalitet gjennom betre fagstab, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Et samfunn der alle er tapere

Kronikk: Med solide porsjoner stress, konkurranse og disiplin, kan vi oppnå toppresultater på tester som PISA og TIMSS uten å bruke mye penger. Men for å vinne kreves det at en utsletter seg selv som individ.

Uvanleg useriøst

Innlegg: At små kommunar er veldrivne, medan store kommunar er dårleg drivne, er det vanskeleg å finne støtte for. Debatten om kommunesamanslåingar vekkjer sterke kjensler, og det er ikkje uvanleg at debatten sporar litt av.

Middels forskning, middels lønn

Innlegg: Utfordringen for NHH er at høyskolen ikke har råd til å ansette de forskerne man ønsker og trenger, skriver professor og viserektor for forskning, Helge Thorbjørnsen.

Rekruttering i verdsklasse

Kommentar: Vi vil ha topp universitet. Spørsmålet er om pengar kan dekkja over det kanskje aller viktigaste: Vi må rekruttera dei beste forskarane, og då må vi ofte utanfor Noreg, skriver førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Høyt spill av Ica og Coop

Innlegg: Åpning for et falittbedriftforsvar kan skape svært uheldige incentiver for partene underveis i en fusjonsprosess, skriver professorene Lars Sørgard og Øystein Foros.

Fordufter de grønne ambisjonene?

Kommentar: Vil de grønne ambisjonene i shipping også fordufte like fort som innbetalingene i det norske oljefondet, spør professor Roar Ådland.

Derfor faller oljeprisen

Lykkekonsum

Kommentar: De fleste forbinder julehøytiden med glede og til og med litt lykke. Nå som høytiden er over er det verd å titte nærmere på denne gladskapen, og hvilket fag ligger vel da nærmere enn økonomien, skriver professor William Brochs-Haukedal.

Bedre enn sitt rykte

Kronikk: Oppkjøpsfond tapper bedrifter for penger, hemmer innovasjon og skaper arbeidsledighet. Eller? Les kronikk fra førsteamanuensis Carsten Bienz.

På kollisjonskurs med virkeligheten

Innlegg: Norges innovasjonspolitikk kan ikke være slik at dersom man gir mange nok støttemidler, vil det før eller siden dukke opp en ny Steve Jobs, skriver professor Tor Wallin Andreassen.

Ubetenksom feiring

Innlegg: Høyesterett burde benyttet 200-årsdagen til å markere sin uavhengighet ved selv å være vertskap for jubileumsfeiringen, skriver professor Petter Bjerksund

Livet uten supermann

Kronikk: Livet var kanskje enklere før, da noen bestemte, passet på og ordnet opp. Men ønsker vi Supermann tilbake, spør Victor D. Norman.

Utnytt egne svakheter

Kronikk: Vi kan utnytte egne svakheter for å bli bedre mennesker, skriver professor Alexander Cappelen.

Tjenester er ikke som varer

Innlegg: Man går ikke på museum for å lære om fremtiden, og vi kan ikke bygge Norges næringsliv ved å se tilbake på vår industri- og oljehistorie, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen (bilde) sammen med programdirektør Annita Fjuk i Telenor og partner Daniel Grönquist i BEKK Managment Consulting.

Literpris, milpris og gatepris

Kronikk: Kommende generasjoner av biler kan overraske oss positivt, miljømessig, og ikke bare elbiler. Men først må avgiftene reduseres, skriver professor Gunnar S. Eskeland.

Oljeprisen skal opp igjen

Enda en gang skaper oljeprisen overskrifter. Og enda en gang går ekspertenes spådommer i motsatt retning.

Bomskudd om formuesskatt

Debatten om formuesskatt lider av mangel av kunnskap om kostnadene ved å kreve inn skatten, skriver professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg i DN 17. desember.

Politisk jordskjelv i Spania

Dei første meiningsmålingane gav dei 0,2 prosent oppslutnad. Ni månader seinare er dei oppe i 25 prosent. Protestpartiet Podemos er dei unge arbeidsledige sitt parti, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark i BT 15. desember.

Seriegründer og formuesskatten

Det er gode grunner til å avvikle "smutthullene" i skattesystemet, som investor Espen Fjogstad har benyttet seg av, skriver professor emeritus Terje Rein Hansen i DN 13. desember.

Prissignaler i regi av statsråder

Statsrådene Mæland og Jensens møter med bensinselskapene kan ha bidratt til fortsatt høye drivstoffpriser, skriver NHH-professor Lars Sørgard i en DN-kronikk sammen med Tommy Gabrielsen (UiB) og Erling J. Hjelmeng (UiO).

Omfavn Scheel!

Regjeringen bør omfavne Scheel-utvalgets instilling. Det er god økonomi og god politikk, skriver Victor D. Norman i DN 6. desember.

Julefellen

Julen kom tidlig i år også og handelsstanden virker minst like entusiastisk som barna. Hva er det egentlig vi er med på i denne etterlengtede høy­tiden, sett med økonomens øyne, spør professor William Brochs Haukedal i BT 4. desember.

Om å rope ulv

Professorene Thore Johnsen og Terje Lensberg har presentert en ny analyse, men den er også feil, skriver professorene Petter Bjerksund, Jarle Møen og Guttorm Schjelderup i DN 4. desember.

Gjeldsregister er en god idé

Et gjeldsregister vil hindre folk fra å komme i trøbbel, skriver førsteamanuensis Trond Døskeland i BT 3. desember.

Nå kommer delingsøkonomien

Over 40 prosent av den amerikanske arbeidsstokken kan være frilansere innen 2020. Det er ingen grunn til å tro at dette er isolert til Amerika, skriver professor Tor W. Andreassen i BT 1. desember.

Difor kjem det mindre storkapital til småbedriftene

Har små verksemder vanskar med å skaffa seg kapital fordi dei er ulønsame eller fordi det er noko gale med finansmarknadane? Rett svar er: Begge deler, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 30. desember.

Slaget om lommeboken

Den som klarer å bruke markedsmakt til å gjøre en ny teknologi til industristandard, har størst sjanse for å vinne frem, skriver førsteamanuensis Eirik Sjåholm Knudsen i DN 28. november.

Positiv regulering av NRK

Reguler gjerne hva NRK skal drive med, men ikke hva kanalen ikke skal drive med, skriver professorene Hans Jarle Kind og Øystein Foros i DN 24. november.

Rettferdighet på hjernen

Hjernen liker rettferdighet slik den liker penger og sex. Og det hjernen oppfatter som rettferdig, er lønn etter innsats, skriver professor Alexander Cappelen i DN 21. november.

Riktig skatteanalyse

Kritikken fra Bjerksund & co rokker ikke ved våre beregninger av hva det koster å kreve inn formuesskatt, skriver professorane Thore Johnsen og Terje Lensberg i DN 19. november.

Formuesskatten bør reduseres

Skatt på formue reduserer egenkapitalen og risikoevnen til norske bedrifter, skriver professorene Terje Lensberg og Thore Johnsen i Aftenposten 15. november.

Feil skatteanalyse

Påstandene om at det skulle koste mer enn to kroner å drive inn én krone i formuesskatt fortjener debatt, skriver professorene Petter Bjerksund, Jarle Møen og Guttorm Schjelderup i DN 12. novemeber.

Clemets signaler

Når sterke politiske krefter fremmer sine interesser, er det viktig at akademia setter et kritisk søkelys på de argumentene som fremsettes, skriver rektor Frøystein Gjesdal i DN 7. november.

Mytene om høye bygg

Bergen sentrum ville ikke blitt mer sjarmerende om det bare fantes små trehus, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i BT 6. november.

Tabloid og uansvarlig?

Politisk konkurranse er langt fra perfekt, men alternativet er verre, skriver professor Victor D. Norman i DN 1. november.

Uavhengheitskampen

Kronikk: Det er meir enn fotball som står på spel når F.C Barcelona og Real Madrid barkar saman i kveld, skriv Johannes Nymark i Klassekampen lørdag 25. oktober 2014.

Det innbilte klimaproblem

Kronikk: Fem gode grunner til at vi ikke bør bry oss om å bekjempe klimaendringene, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Bergens Tidende 20.10.14.

En dyr skatt

Kronikk: Diskusjonen om formuesskatten har vært preget av hensynet til rettferdighet mer enn økonomisk effektivitet. I den grad effektivitet har vært berørt, er påstander i liten grad dokumentert i forskning eller formell analyse, skriver Terje Lensberg og Thore Johnsen i DN 22.oktober 2014.

Personleg økonomi på timeplanen

Er det på tide at skuelverket tek ansvar for å lære folk personleg økonomi, spør førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 20. oktober.

Ikke glem Icas plan B

Et nedskalert Ica med satsing på Rimi kan være et bedre alternativ for oss kunder enn at Coop kjøper Ica og selger noen butikker, skriver NHH-professor Lars Sørgard i en DN-kronikk sammen med UiO-professor Erling J. Hjelmeng og UiB-professor Tommy S. Gabrielsen

Bergen er ikke akterutseilt

Det er deg bergenserne flirer av, Trond Blindheim. Du ser ikke dynamikken i Bergens næringsliv, skriver Tor W. Andreassen i BT 11. oktober.

Målstyring koster milliarder

Når en gjennomsnittlig norsk lege bare bruker 43 prosent av tiden på pasienter, er det vanskelig å stikke hodet i sanden og mene at dette ikke er noe problem, skriver professor Jan Ubøe i BT 10. oktober.

Hagens nye konkurranselov

Det er en svært dårlig idé å importere en regel fra USA som amerikanerne selv ikke ønsker å håndheve, skriver professor Lars Sørgard i DN 9. oktober.

Det er ingen krise i oljeindustrien

Er oljeaktivitetene virkelig på hell slik at vi kan se for oss store omstillingsproblemer langt Vestlandskysten, spør Eirik Vatne i BA 6. oktober.

Elstøttens solnedgang

Fremover må vi raffinere styringen av en raskt renere bilflåte, så byene gir sykler og busser en sjanse, skriver professor Gunnar Eskeland i DN 4. oktober.

Kontanter og kunnskap

Bedriftenes konkurranseevne blir ikke nødvendigvis dårligere ved at de øker kontantbeholdningen, skriver stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen i DN 2. oktober.

Se til Afrika

Afrika er en av de verdensdelene som har opplevd størst vekst det siste tiåret. Det er kanskje på tide at vi her i Norge får øynene opp for det, skriver professor Ola Grytten i BT 2. oktober.

Køprising er bra for Bergen

Kødannelse er simpelthen en forferdelig sløsing, skriver professor Gunnar Eskeland i BT 30. september.

Tvilsomt fra Forbrukerrådet

Forbrukerrådet gjengir NHH-forskning feil, skriver forskere tilknyttet forskningsgruppen The Choice Lab i DN 29. september.

Bør Utsira bestå?

Vi bør sikkert ha færre og større kommuner i Norge. Før et nytt kommunekart tegnes, bør vi imidlertid spørre oss selv hvorfor vi trenger der, skriver Victor D. Norman i DN 27. september.

Lærestedenes oppgaver må vurderes

Enkelte høyskoler gir uakseptabelt lette oppgaver, skriver professor Jan Ubøe i Aftenposten 24. september

Elbilstøtten er ikke galskap

Politikerne er nok tilregnelige selv om de har gitt elbilene en utrolig vinnersjanse, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i et innlegg sammen med NTNU-professor Marianne Ryghaug i DN 19. september.

Ulike vilkår er bra

Kronikk: Dersom BIR ikke kan ta lavere pris for bedrifter, kan resultatet være at forbrukerne må betale mer, skriver Lars Sørgard i Bergen Tidende 18. september 2014.

Nasjonale prøver i høyere utdanning er et feilgrep

Vi trenger ikke studenter som har samme kunnskap på tvers av institusjoner, skriver professor Jan Ubøe i Aftenposten 11. september.

Velkommen til delingsøkonomien

Internettbaserte måter å dele og distribuere varer og tjenester på griper om seg i rekordfart. Mens kundene jubler, føler de store tradisjonelle selskapene seg truet, skriver Tor W. Andreassen i Aftenposten 7. september.

Norsk empirisk basert forskning er trua

Mange samfunnsnyttige forskingsprosjekt står i fare for ikkje å bli realiserte. Ei ugrunna frykt for personvernet og skyhøge prisar er blitt ein alvorleg trussel mot norsk forsking, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 7. september.

Fag eller politikk?

NHO har et faglig sterkt sekretariat. Forhåpentlig kan det skille mellom fag og politikk, skriver professor Jarle Møen i DN 8. september.

Den absurde skattepolitikk

Glem debatten om formuesskatten. Det er andre deler av Norges skatte- og avgiftspolitikk som nesten alle med sunn fornuft vil kalle ineffektiv og urettferdig, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i BT 8. september.

Magien som forsvant

Med Steve Jobs' bortgang, har noe av magien rundt Apple forsvunnet. Produktinnovasjonene har endret seg fra merkbare nyheter til usynlige forbedringer, skriver professor Tor W. Andreassen i DN 8 september.

Hollandes høyredreining

Indre stridigheter om EUs innstrammingspolitikk har ført de franske sosialdemokratene ut i en krise, skriver postdoktor Anje Müller Gjesdal i Klassekampen 4. september.

Økonomi eller teologi

Forskjellen på oss og de rene teologene er at de er ærligere på hva de holder på med, skriver professor Ola Grytten i BT 4. september.

Unyansert fra Hegnar

Et viktig mål med styrekvoteringen var å oppnå en smitteeffekt, skriver førsteamanuensis Sissel Jensen ved NHH i Finansavisen 3. september.

Slik skaper vi kunnskapsbyen

Bergen er ikke bare Norges vakreste by. Vi har noen av landets fremste kunnskapsmiljøer, og flere skal det bli, skriver NHH-rektor Frøystein Gjesdal og UiB-rektor Dag Rune Olsen i BT 2. september.

Vollgrav rundt Oljefondet

Bør vi gjøre noe med at det er lett å bruke penger når Oljefondet skvulper over, spør professor Gunnar Eskeland i DN 1. september.

Nei til frieri

Kjære Universitetet i Bergen: Du er både flink, stor og vakker, men vi passer altså bare ikke sammen. Ikke på den måten, skriver viserektor Helge Thorbjørnsen i DN 27. august.

Enige og tro i mediepolitikken

Kulturminister Thorild Widvey utmerker seg ved å stå imot nullmomsbølgen. Momsfritak skal ikke brukes som omstillingsstøtte, skriver professorene Hans Jarle Kind og Jarle Møen i Aftenposten 22. august.

Importvernet er synderen

La oss unngå en reprise av matmaktdebatten og heller fokusere på hvordan redusert importvern kan gi gevinster både for forbrukere og bønder, skriver professor Lars Sørgard i DN 22. august

Eksempelets makt

Kompensasjon kan føre til at flere melder seg som ledere, men kan samtidig undergrave ledernes evne til å motivere andre, skriver Alexander Cappelen i DN 22. august.

Bryter ned samfunnet

Mange former for kvalitet lar seg ikke måle på en meningsfull måte. Når vi velger å måle likevel, kan resultatet bli helt forkvaklet, skriver professor Jan Ubøe i BT 19. august.

Vekstfremmende skatteletter

Det er tre faglig holdbare argumentert som NHO kan kjøre frem til støtte for en lettelse i formuesskatten, skriver professor Jarle Møen i DN 19. august.

Ingen "mastersyke"

Problemet er ikke de mange studenter ved universitetene, men at altfor få fullfører videregående,
skriver Kjell G. Salvanes i Dagens Næringsliv 15. august 2014.

Ny innsikt om ulikhet og skatt

Selv om ulikhetene har økt dramatisk i USA over de siste tiårene, har marginalskattesatsen for de superrike blitt halvert over samme tidsrom. Ingar Haaland og Thomas Haavik, tidligere masterstudenter ved NHH, svarer på Arne Hjeltnes kommentar i DN den 13. august 2014.

Nullskatt og maktkonsentrasjon

Betydelige formuer er skapt eller omplassert i eiendom, der beskatningen er lavere enn terskelen på aldershjemmet. Gunnar S. Eskeland tar til orde for å øke eiendomskatten i et innlegg i DN 12. august 2014.

Lavere skatt, økt ulikhet

Ulikhetene i USA har økt dramatisk over de siste tiårene, men til tross for dette er skattene for de superrike blitt halvert over samme tidsrom, skriver masterstudentene Ingar Haaland og Thomas Haavik The Choice Lab og Senter for skatteforskning ved NHH i DN 8. august.

Skatt på norske eierskap?

Formuesskatten gjør at for få norske bedrifter selges til utlandet, skriver NHH-professor Jarle Møen i Dagens Næringsliv lørdag 9. august 2014.

Ikke alle trenger matte

Debatt: - Jeg forstår ikke hvorfor vi skal plage det store flertallet med pugging de aldri vil trenge, skriver professor Jan Ubøe om matematikkunnskaper på skolen i BT 8. august 2014.

Bullshit-bingo

Ledere som bedriver tomt snakk, tøv og nonsens, taper tillit og troverdighet, skriver Beate Karlsen, programdirektør i Solstrandprogrammet, AFF, i Dagens Næringsliv 21. juli 2014.

Trenger vi de rike?

Globaliseringen har svekket interessefellesskapet mellom alminnelige lønnstagere og de rike. Skal vi berge det, er resepten mer skatt på kapital, mindre på arbeid, skriver professor Victor D. Norman i DN lørdag 19. juli 2014.

Kunsten å slappe av

Sommertid: August er høysesong for samlivsterapeuter og psykologer. Hvorfor klarer vi ikke å nyte ferien, spør førsteamanuensis Therese Kobbeltvedt i BT 12. juli.

Spill deg frisk

Dataspill har fått et ufortjent dårlig rykte. De kan faktisk redde verden og gjøre folk friske, skriver førsteamanuensis ved SNF, Natalia Mæhle, i BT 5. juli.

Vår tids mørkemenn

Er aktive eierfond kreativ ødeleggelse, spør førsteamanuensis Carsten Bienz i DN i spalten "Forskningen viser at.." den 12. juli.

Opprør mot bankene

DIGITAL HVERDAG: Studier om unges holdninger til banknæringen bør bekymre bankledere som skal jakte på nye kunder, skriver Professor Tor Wallin Andreassen i BT 11. juli.

Suksess og forklaringer

Like sikkert som at vi på søndag får en vinner av fotball-VM, vil vi i ukene fremover få servert en rekke forklaringer på hvorfor akkurat laget som vant, gikk av med seieren. Men hvor mye tillit kan vi ha til slike etterpåkloke forklaringer på suksess, spør stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen i DN 11. juli.

Risiko for arbeidstakar

NHH-professoren trenger ei innføring i arbeidsmiljølova, meinar Torstein Nesheim i BT 2. juli.

Nullskatt gir rått parti

Starbucks, Amazon, Apple og andre flernasjonale selskaper betaler nesten ikke skatt. Det gir våre hjemlige konkurrenter en konkurranseulempe som er uholdbar, skriver professor Guttorm Schjelderup i DN 2. juli.

Når får vi normalrente?

Kanskje er vi like langt fra et normalrentenivå i dag som mange tror, skriver professor Ola Grytten i Finansavisen 28. juni.

Endringene øker fleksibiliteten

Jeg ikke så bekymret for at arbeidsgivere vil misbruke mulighetene for økt bemanningsfleksibilitet, skriver professor Tor Wallin Andreassen i BT 25. juni

Tøffere kamp for fast jobb

Regjeringen vil gjøre det lettere å ansette folk i midlertidige stillinger. Det kan føre til et arbeidsliv der utsatte grupper må ta til takke med utrygge jobber, skriver professor Karen Modesta Olsen i BT 22. juni.

Din personlige utvikling - nyttig sjelemassasje?

Den største utfordringen i personlig utvikling er kanskje forbundet med målene: hva utvikler en seg mot? spør professor William Brochs-Haukedal i BT 22. juni.

Omkved i kvotelokk

Det er et seiglivet og forførende refreng fra gode økonomer i Norge at det ikke går an å redusere utslipp under et lokk, og særlig ikke hvis lokket heter det europeiske utslippshandelssystemet, ETS, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN 19. juni.

Størrelse er viktig når matkjedene dater

Snart skal Konkurransetilsynet endelig avgjøre hvem som får dele lager, skriver professorene Hans Jarle Kind og Øystein Foros i Aftensposten 18. juni.

Heisann, her kjem «AS meg sjølv»

Alt flyt i arbeidslivet. Må vi byggje oss opp som merkevare - bli eit «AS meg sjølv», spør seniorforskar ved SNF, Torstein Nesheim i BT 15. juni.

Gøy med gull

Gullkort gjør ikke flyreisene enklere, bedre eller smidigere. Men det er gøy å samle poeng, skriver Victor D. Norman i DN 14. juni.

Målstyring dyrker psykopater

Kronikk: Effektiv målstyring i skolen kan gjøre oss i stand til å få bedre resultater på internasjonale tester, men dette vil hjelpe fint lite i morgendagens samfunn, skriver professor Jan Ubøe i BT 13. juni.

For mye konkurranse?

Anskaffelser i offentlig sektor rammes av to typer feil, skriver seniorforsker Torstein Nesheim ved SNF i Ukeavisen Ledelse.

Tilfredse, ikke begeistrede

Skal bedriftene begeistre og holde på kundene sine må flere av dem få øynene opp for innovasjon, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i DN 2. juni.

Velferdsstatens månelanding

Skatt har gått fra å være noe vi betaler til noe vi får igjen, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN 30. mai.

Formuesskatt og eiendeler

Professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen svarer i DN 28. mai BI-professor Ole Gjems-Onstad i formuesskattdebatten.

Rom for å mislykkes

Risikovillige gründere vil sikre verdiskapningen i fremtiden. Da må vi ikke se på konkurs som en fallitt, men som en driver i økonomisk vekst, skriver professor Tor Wallin Andreassen og tidligere SNF-direktør Per Heum i BT 27. mai.

Formuesskatt og eiendom

Professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen svarer i DN 24. mai på påstander om feil oversettelse av statistikk.

Selskapssal er nødvendige

Det blir ofte støy når eit selskap får nye eigarar, men som oftast er frykta ugrunna. Problemet er heller at det skjer for få selskapssal, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 25. mai.

Verdien av testing

Neste gang du leser en artikkel der resultatene rangeres, tenk på dette paradokset, skriver Jan Ubøe, professor i matematikk i DN 22. mai.

Kollektivtrafikken må langt ut av byen

Bergen er en veldig trang by, og egentlig for liten til å ha trøbbel med biltrafikk og forurensning. Men Vestlandsbyen krever egne løsninger, skriver professor Gunnar Eskeland i BT 18. mai.

Hegnar om sin syke mor

Når Hegnar bruker avisen som talerstol, må vi kunne kreve at han pusser vinduene i glasshuset, skriver professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen.

En lysere sykkelfremtid

Bergen har mye å lære av canadiske Calgary som bygger et sammenhengende sykkelnett i sentrum, skriver postdoktor Johannes Mauritzen i BT 14. mai.

Hva kan vi lære av Norsk Kundebarometer 2014?

Forskinga er global

Forskingsinstitusjonar må vera ambisiøse aktørar i den globale arbeidsmarknaden, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i BT 13. mai.

Ikke fjern formuesskatten

Den er ikke et alvorlig problem for innovasjon og entreprenørskap i Norge, skriver professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen på Aftenposten.no

Menneskene svikter, ikke organiseringen

I kriser er det vanglivis ikke organisasjonen som svikter, men menneskene, hver for seg og kollektivt. Kriseberedskap må ha det som utgangspunkt, skriver Synnøve Nesse, Torstein Nesheim og Inger Stensaker i DN 12. mai.

Selvgjort er velgjort

Kunne du tenke deg en jobb uten sjef, å kunne bestemme når og hvor du arbeider, og med hvilke oppgaver? Dette kan du om du vil, og stadig flere vil akkurat det, skriver William Brochs-Haukedal i BT 11. mai.

Tilbud og etterspørsel

Når tilbudet ikke holder tritt med etterspørselen, stiger prisene - også i boligmarkedet. Mesteparten av boligprisstigningen forklares likevel av tekniske krav, synkende produktivitet og høyere lønninger i byggebransjen, skriver professor Victor D. Norman i DN 10. mai.

Formusskatten er ikke særnorsk

Uten arveavgift og formuesskatt vil Norge ha lavere samlet skatt på formue, arv og eiendom enn de aller fleste OECD-landene, skriver professorene Terje Rein Hansen, Guttorm Schjelderup og Jarle Møen i DN 8. mai.

Gambler på ny grunn

Finnes det mindre olje i Afrika enn i OECD-landene? Nei, men høy politisk risiko gjør det dyrere å utvinne den. Men nå kommer Kenya og Uganda. Og kanskje Kongo, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding i BT 2. mai.

Formuesskatten er moden for reform

Formuesskatten er lav, men vilkårlig. Også milliardærer har krav på rettferdighet, skriver professorene Jarle Møen, Guttorm Schjelderup og Terje Rein Hansen i Aftenposten.

Undervisningen er for dårlig

Jeg drømmer om en dag der lærerne bryter ut av klasserommene og brenner alle plandokumenter, evalueringsskjema og kvalitetsrapporter på bålet, skriver professor Jan Ubøe i BT 25. april.

Først må det gå galt

Når bedrifter forbereder seg på kriser, roter de det til med tykkere planverk og enkelttiltak. De glemmer det viktigste: Ledelsens evne til takle det utenkelige - ­allerede i dag, skriver stipendiat Synnøve Nesse i BT 19. april.

Sjakkmatt av Reitan?

Det kan synes som om Reitan bruker konkurranselovens regler som brekkstang i kampen om distribusjons av bøker, skriver professor Lars Sørgard i DN 15. april.

Avhengig etikk

Når Gud og mammon sitter sammen, vinner ofte mammon. Derfor må etikkens voktere ha en viss avstand, skriver professor Gunnar Eskeland i DN 15. april.

Røeggen - ett år etter

Røeggen-dommen skapte forhåpninger blant småsparere om erstatning for tap påført som følge av finansnæringens markedsføring av kompliserte spareprodukter. Ett år senere må det konstateres at mange småsparere har blitt skuffet, skriver professor Petter Bjerksund i VG 4. april.

Bør vurdere å selge seg ut

Jakten på raske penger kan rive ned det Siri Kalvig og StormGeo har bygget opp de siste ti årene, skriver professor Tor W. Andreassen i DN 2. april.

Kontrollmani gjer forenkling umogeleg

Politikaranes eigen frykt for å gjere noko feil, er ei av dei største hindringane for å gjere offentleg sektor meir effektiv, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 30. mars.

Dette må du vite om endringsledelse

Det er tre viktige fakta om transformasjonsledelse du bør kjenne til, skriver professor William Brochs-Haukedal i BT 30. mars.

Velferdsstaten ingen hvilepute

Velferdsstaten er mer sikkerhetsnett enn hvilepute. Nordmenn kan ta risiko der andre må trå varsomt, skriver professor Alexander Cappelen i DN 28. mars.

En Krim(inell) pris

Russland trenger Vesten mer enn Vesten trenger Russland, skriver professor Ola Grytten i BT 27. mars.

Kast lederne

De minst effektive arbeidstakerne i organisasjonen er lederne. De produserer jo ikke noe, skriver postdoktor Therese E. Sverdrup i BT 21. mars.

Alarmen burde gått

Mangel på transparens i Oljefondets investeringer er et varsko våre folkevalgte bør ta alvorlig, skriver professor Guttorm Schjelderup i DN 12. mars.

Kampen om Catalonia

I møtet med kravet om eit uavhengig Catalonia, nyttar sentralregjeringa i Madrid heile arsenalet av skremselspropaganda, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark i BT 6. mars

PISA er ikke et fyrtårn

PISA er ikke noe fyrtårn som lyser i mørket, og det er ikke natt, skriver professor Jan Ubøe i Aftenposten 4. mars.

Hvordan øke betalingsvilligheten?

For å få kundene til å komme igjen er det best å involvere dem, skriver professor Tor W. Andreassen i Ukeavisen Ledelse 28. februar.

Legenes forpliktelse

Burde ikke legene ha motsatt seg rollen som portvakt for en ordning med sykelønn på 100 prosent, skriver professor Gunnar S. Eskeland i DN 26. februar.

Når du virkelig vil noe med jobben

Et brennende ønske om å endre noe på en arbeidsplass kan være frustrerende, fordi det er så mye naturlig treghet i organisasjoner, skriver professor William Brochs-Haukedal i BT 23. februar.

Tesla, sykkel og drosje

Det virkelige inntektsbortfallet for staten kan ikke beregnes før vi vet hva Tesla-kjøpere ellers ville ha gjort, skriver tidligere NHH-rektor Per Ivar Gjærum.

De bekymrede

Oljen er en uutømmelig kilde til bekymring for dem som liker å se mørkt på tingene. Nå har hollandsk syke gjenoppstått som «todelt økonomi», skriver professor Victor Norman i DN 15 februar.

En avgift til folket

En karbonavgift til folket kan være genialt, skriver professor Gunnar S. Eskeland i DN 14. februar.

For sjenerøse fallskjermer

For at avtalene skal kunne aksepteres av norsk offentlighet, må de være på et rimelig nivå, skriver førsteamanuensis Iver Bragelien i BT 14. februar.

Det er ikkje nok å gi

Vi må investera for å vinne kampen mot fattigdommen. Men vi må gjera det «lurt» og gjera det som er rett, skriv førsteamanuensis Aksel Mjøs i Aftenposten 6. februar.

Unntak for bøker?

Innlegg: Det er ingen god ide å gi bokbransjen særbehandling når det gjelder konkurranseregler, skriver professor Lars Sørgard i DN 5. februar.

Hindrer privatisering

Rigide regler og enda stivere praksis ved offentlige innkjøp gir store tap. Mange av regjeringens målsetninger kan bli vanskelige å nå dersom innkjøpspraksisen ikke endres, skriver blant andre NHH-professor Sven A. Haugland i en kronikk i DN 27. januar

Livet som laboratorium

Med felteksperimenter kan vi avdekke de skjulte årsakene til mønstrene vi ser i samfunnet rundt oss. På den måten kan vi legge grunnlaget for bedre politikk, skriver Alexander W. Cappelen i DN 24. januar.

Møt Baxter og Asimo

Det skjer en stille revolusjon i arbeidslivet, hvor Baxter og Asimo er i ferd med å bli dine konkur­renter, skriver William Brochs-Haukedal i BT 19. januar.

Trenger strenge krav

Innlegg: Reklame kan gi et penere offentlig rom. Da blir bedre offentlige tjenester en bonus, skriver professor Tor Wallin Andreassen i BT 7. januar.

Matvaregigantene velger feil strategi

Innlegg: Problemet i det norske matvaremarkedet er at ingen av aktørene evner å kaste skygge på veggen, skriver professor Tor Wallin Andreassen i Ukeavisen Ledelse 3. januar.

Tap som svir

Kronikk: De norske håndballjentenes tap i kvartfinalen vil trolig føre til færre gaver under juletreet, skriver professor Alexander Cappelen i DN.

Svak styring av stiftelser

Innlegg: Det er for meg en gåte at Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde synes å være totalt uinteressert i moderne prinsipper for eierstyring og selskaps-ledelse, skriver Iver Bragelien i Aftenposten 16. desember.

Havnekrøll og konfliktvegring

Konfliktskyhet kan koste steinrike Norge dyrt. Mye vil mislykkes hvis vi ikke er i stand til å sette grenser for ineffektivitet. Vi får for eksempel ikke gods på kjøl uten fenomenale havner, skriver professor Gunnar Eskeland i DN 12. desember.

Smått er godt - også i Oslo

"Smått er godt" gjelder utvilsomt for arbeidsmarkedsbedrifter. Derfor bør Oslo kommune la være å lage et konsern av de syv arbeidsmarkedsbedriftene sine, skriver professor Victor Norman i DN 7. desember.

Pisa-rapporten er uten interesse

Kronikk: Mennesker lever i lang tid, og det har liten betydning om vi når toppen av intellektuell metning i 18-årsalderen. Jeg ser ingen krise i norsk skole, skriver professor Jan Ubøe i BT 9. desember.

Stolthet og arvesølv

Innlegg: At Rieber og Friele ikke lenger er på bergenske hender er mer et stolthets- enn arvesølvproblem, skriver professor Tor Wallin Andreassen i BT 29. november.

En omvendt Robin Hood

Innlegg: I forbindelse med statsbudsjettet er det påfallende hvor lite man har gitt oppmerksomhet til kanskje det mest radikale skatteforslaget som har vært lagt frem på årevis, skriver professor Ola Grytten i Dagen 30. november.

Kunden: Butikkens verste venn?

Innlegg: Et økende antall kunder lurer butikkene systematisk for milliardbeløp. Butikkdød kan bli konsekvensen, skriver professor Tor W. Andreassen i Ukeavisen Ledelse 15. novemeber.

Rydd opp etter dere selv!

Innlegg: Myndighetene er ikke mammaen til næringslivet. Nå må norske bedrifter selv begynne å ta ansvar for egne utslipp, skriver førsteamanuensisene Lars Jacob Tynes Pedersen ved NHH og Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Lillehammer i DN 18. november.

Banken som ble straffet for sitt samfunnsansvar

Kommentar: Bergen Bank utviste uvanlig stort samfunnsansvar. Som oftest hadde det positive konsekvenser både for banken selv og samfunnet. Men banken ble ikke belønnet av myndighetene for dette ansvaret under finanskrisen i 1990, skriver professor Ola Grytten i BT 14. november.

Amerikansk eller norsk modell?

Kommentar: USA har svake fagforeninger og store inntektsforskjeller. Men også verdens mest dynamiske øknomi, skriver Rögnvaldur Hannesson på E24 12. november.

En katastrofe for Bergen?

Kronikk: Nok et hovedkontor forsvinner fra Bergen. Denne gangen det mest erkebergenske selskapet i verden, Kaffehuset Friele. Hvorfor skjer dette stadig oftere? Hva avgjør skadevirkningene for byen vår, spør professor Lasse Lien og stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen i BT 12. november.

Innovasjonsflopper

Innlegg: Fordelene ved et nytt produkt må være så store at de mer enn kompenserer for de psykologiske kostnadene knyttet til å forlate det gamle, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen 6. november.

Sløsing med talent?

Kronikk: Stadig fleire av dei beste talenta arbeider med kontroll og dokumentasjon. Slik kan politikarar og leiarar i det offentlege halda ryggen fri, men er det rett bruk av samfunnet sin viktigaste ressurs, spør førsteamanuensis Aksel Mjøs i ein kronikk i DN 9. november.

Umoralske kriminelle?

Kronikk: Hva skjer når du gir kriminelle en tusenlapp og ber dem dele med andre? Er de mindre gavmilde enn dem med rent rulleblad? Vi forsøkte - og ble overrasket, skriver professor Alexander Cappelen i DN 8. november.

Nyttige idioter?

Kommentar: Jeg har lenge vært så naiv at jeg har trodd at landbrukspolitikken var til for bøndene og distriktsbosetningen. Derfor har jeg også lurt på hvorfor vi har valgt å la importvern være hjørnestein i landbrukspolitikken, skriver professor Victor Norman i DN 2. november

Takeoff mot dødsriket eller landing i paradiset?

Kronikk: Norwegian står overfor mange utfordringer når de tar lavkostmodellen til langdistanse, skriver professor Frode Steen i BT 1. november.

Fastpris uten boklov

Kronikk: Den nye regjeringen vil reversere bokloven. De er ikke like klare på hva alternativet er, skriver NHH-professor Øystein Foros og UiO-professor Erling J. Hjelmeng i DN 29. oktober.

Håpet er lyseblått

Innlegg: Plattformen til den nye regjeringen kan tyde på at Frp under Siv Jensen er i ferd med å gjøre det samme som Arbeiderpartiet gjorde for åtti år siden. Her er lite igjen av økonomisk uansvarlighet og enkle, bråkjekke grep, skriver Victor D. Norman i VG 19. oktober.

Handlingsregelens nedside

Kommentar: Ett av formålene med Handlingsregelen var å unngå vekst i velferdsutgifter som ikke er bærekraftige på lang sikt. Det har ikke lyktes, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 15. oktober.

Mindre bærekraft uten ansvar

Kronikk: Det hevdes at ansvarlighet for bedrifter har utspilt sin rolle, og at bedrifter heller bør se mulighetene i å opptre bærekraftig. Men disse mulighetene gir ikke bedriftene sterke nok insentiver til å løse miljø- og samfunnsproblemene vi står overfor, skriver førsteamanuensis Lars Jabob Tynes Pedersen ved NHH og førsteamanuensis Sveinung Jørgensen ved HiL i Gudbrandsdølen Dagningen 28. september.

Ikke lett å sette renten - langt mindre å spå den

Kommentar: Rentemøtet i Norges Bank vakte mer enn vanlig oppmerksomhet forrige torsdag, til tross for at resultatet ble slik som mange hadde forventet - uendret rente på 1,5 prosent, skriver Ola Grytten i BT 6. oktober.

Trenger vi to vaktbikkjer?

Kronikk: To vaktbikkjer passer på fusjoner og oppkjøp i mediemarkedet; Konkurransetilsynet og Medietilsynet. Det er bedre og mer effektivt om Konkurransetilsynet bjeffer alene, skriver professorene Øystein Foros, Hans Jarle Kind og Lars Sørgard i DN 30. september.

Vent med svampen

Kronikk: Handlingsregelen er en krittstrek. Regjeringen Solberg bør la streken stå. Prioriteringer og reformer må komme først, skriver professor Victor D. Norman ved Institutt for samfunnsøkonomi i DN 28. september.

Klassedelt konkurransevilje

Kronikk: Jenter er mindre konkurransevillige enn gutter - når foreldrene er ressurssterke. Når foreldrene har lav utdannelse og inntekt, finner vi ingen kjønnsforskjell. Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet starter hjemme, skriver professor Alexander W. Cappelen ved Institutt for samfunnsøkonomi i DN 20. september.

Klimaprofeter på tynn is

Kommentar: Mageplasket på Mongstad som snart blir avviklet, bør vise retning for norsk klimapolitikk: Det er ingen skam å snu, og særlig ikke når man går i gal retning, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 23. september.

Elbilstøtten skal nok ned

Innlegg: Elbilstøtten blir nok redusert, enten i 2017 eller når det er 50.000 elbiler på norske veier, skriver professor Gunnar S. Eskeland fra institutt for foretaksøkonomi i DN lørdag 21. september.

Innovasjonsbyen Bergen

Innlegg: Kan Bergen bli en innovasjonsby som San Francisco eller Boston? Ja, skriver professor i markedsføring og leder for Senter for tjenesteinnovasjon på NHH, Tor W. Andreassen, i BT 18. september.

Nye spilleregler

Innlegg: Med internett-basert undervisning som mooc risikerer etablerte universiteter å bli irrelevant. Vi må innovere undervisningen, skriver leder Tor Wallin Andreassen ved Senter for tjenesteinnivasjon i DN 16. september.

Jantelovsledelse

Kronikk: Jeg tror Norge har godt av flere ledere som Petter Stordalen, skriver stipendiat Berit Sund ved Institutt for strategi og ledelse i BT 10. september.

Ord på tverke

Kronikk: Frustrerende samtaler i hverdagen kan ha mange fellestrekk med kommunikasjonen i tverrfaglige forskningsprosjekter, skriver professor Trine Dahl ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i BT 26. august.

Høyre tar feil om formuesskatten

Innlegg: Høyre forstår ikke hvordan det norske skattesystemet virker. Formuesskatten truer ikke norske arbeidsplasser, skriver professorene Guttorm Schjelderup og Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi i VG 16. august.

Tett pakking

Kronikk: Økonomisk teori, idrett og militær strategi kan bidra til å gi svar på hvorfor forskjellen mellom partiene er så liten, skriver professor Gunnar S. Eskeland fra Institutt for foretaksøkonomi i DN 15. august 2013.

Livet etter oljen

Kronikk: Bygging av store vannkraftverk er blitt, politisk sett, et tabu. Det er synd, skriver postdoktor Johannes Mauritzen ved Institutt for Foretaksøkonomi i BT 31. juli.

Klokskapen etterpå

Kronikk: Kan du huske sist du ble oppriktig overrasket idet du lærte noe nytt - noe du ikke visste fra før? Kanskje ikke så ofte som du burde, skriver PhD-stipendiat Hallgeir Sjåstad i BT 25. juli 2013.

Facebooks død

Kronikk: Akkurat når Facebook skal dø, vet jeg ikke. Det jeg derimot (tror jeg) vet, er hvordan dødsfallet vil fortone seg. Det kan bli brutalt. Veldig brutalt, skriver stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen fra Institutt for strategi og ledelse i BT 10. juli 2013.

Formuesskatt skader ikke bedriftene

Kronikk: Bedriftene som utløser formuesskatt for sine eiere er økonomisk solide og tåler denne skatten godt, skriver Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard i en kronikk publisert på nrk.no mandag 12. august 2013. Sakkestad og Skarsgaard har skrevet masteroppgave om temaet med stipend fra NoCeT.

Ledig for livet

Kronikk: Over halvparten av de unge i Spania står uten arbeid. «Mange av dem står i fare for å få resten av yrkeskarrieren ødelagt», skriver Katrine Holm Reiso i Bergens Tidene 08. august.

Spania framom stupet

Kronikk: Spania er inne i ei trippelkrise: økonomi, korrupsjon og det katalanske spørsmålet om lausriving. Dei tre krisene forsterkar kvarandre, skriv Johannes Nymark, førsteamanuensis i spansk i Bergens Tidende måndag 5. august.

Rettferdig flaks

Kronikk: Kanskje det mest appellerende med lottomillionærene er at vi kan akseptere deres rikdom som legitim uten å måtte akseptere at de er bedre eller flinkere enn oss, skriver Alexander Cappelen i Dagens Næringsliv 2. august.

Når mannen i gaten reagerer

Kronikk: Politikerne fordømmer bonusene i statlig kontrollerte Cermaq. Rent forretningsmessig er ikke bonusene for høye - men ut fra hensynet til eierne, det vil si folket, er det galt, skriver Ola Grytten i VG torsdag 1. august.

Den usynlige arbeidskontrakten

Kronikk: Arbeidsplassens dynamikk handler om mer enn standard ansettelseskontrakter. Den psykologiske kontrakten handler om våre forventninger til hva vi kan få igjen for arbeidsinnsatsen vår, utover det som står i den formelle arbeidskontrakten, skriver postdoktor Therese Sverdrup i Bergens Tidene onsdag 17 juli.

Enfondighet

Kronikk: Jan Tore Sanners forslag om å dele opp oljefondet er noe som bør bli gjennomført, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv lørdag 20. juli.

Fiskeripolitikk for måkene?

Kommentar: Har vi blitt så rike at vi kan utvide velferdsstaten til også å omfatte måkene? spør Rögnvaldur Hannesson i E24 fredag 19. juli.

Northug-effekten

Kronikk: Sponsorer som hevder at «laget er viktigst», for så å avslutte samarbeidet når Northug forsvinner, har et åpenbart forklaringsproblem, skriver postdoktor Siv Skard i Bergens Tidene onsdag 3. juli.

Alle ansatte er markedsførere

Kommentar: Du er en markedsfører - som alle andre ansatte i virksomheten. De fleste markedsførerne i bedriften befinner seg faktisk utenfor markedsavdelingen, og deres innsats som markedsførere er viktig for inntjeningsevnen, skriver Magne Supphellen i fjerde utgave av Magma 2013.

Logrende vaktbikkje

Innlegg: Uansett hvem som har ansvaret, så virker Polaris-saken absurd, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv onsdag 26. juni.

Den gode magefølelsen

Kronikk: Ferien er for mange et monumentalt valg, der familiens lykke og økonomi står på spill. Forskning viser at det lønner seg å la problemet surre i det ubevisste først, skriver Helge Thorbjørnsen i Bergens Tidene onsdag 26. juni.

Vi er for få her i landet

Kronikk: Norge mangler folk - ikke for å dekke akutte behov i byggebransjen, på kaffebarer eller i sykehjem, men for å befolke landet. Det bør være innvandringsdebattens utgangspunkt, skriver Victor Norman i Dagens Næringsliv lørdag 15. juni.

Pludder om fornybar energi

Innlegg: Det dukker stadig opp profeter som forteller oss hva vi må gjøre for å unngå klimakatastrofer, men er det noe norske politikere bør ha som ledestjerne i klimapolitikken, er det å gjøre minst mulig og helst ingenting, skriver Rögnvaldur Hannesson onsdag 12. juni i Bergens Tidene.

Tre dystre spådommer, og ett håp

Krisen i Europa kommer ikke til å gå over med det første. Her er tre sannsynlige, men lite lystelige spådommer. Og til slutt et scenario av en ønsket utvikling, skriver Victor D. Norman i Bergens Tidende fredag 24. mai 2013. Artikkelen er den tredje av tre i serien Lærdom av EU-krisen.

Bedrifter i rask vekst får det verst

Innsikt: Det er de yngste og mest lovende bedriftene med rask vekst som lever farlig om eurokrisen slår inn over Norge. Erfaringen fra tidligere økonomiske kriser viser at vekstbedrifter har nesten 50 prosent større sjanse til å gå konkurs enn mer etablerte bedrifter, skriver professor Lasse B. Lien ved Insitutt for strategi og ledelse og doktorgradsstudent Eirik S. Knudsen i Bergens Tidende onsdag 22. mai 2013. Artikkelen er nummer to av tre i serien lærdom av EU-krisen.

Lærdommen etter et langt, vondt nachspiel

Innsikt: Eurokrisen begynte som et dårlig nachspiel etter den globale finanskrisen. Og det er ennå lenge til det lysner av dag. Hvordan havnet vi egentlig her? Og hva gjør vi nå? spør professor Gernot Doppelhofer i en artikkel i Bergens Tidende tirsdag 21. mai 2013. Artikkelen er den første av tre i serien lærdom av EU-krisen.

Bondekannibalisme

Kronikk: Landbrukspolitikk. Milliardsubsidier sikrer ikke levedyktige bygder. Bøndene blir færre, og kulturlandskap gror igjen, mens stadig mer kunstgjødsel og kraftfôr brukes til å øke produksjonen, skriver Rolf Jens Brunstad i en kronikk i Aftenposten onsdag 15. mai 2013. Medforfattere: Ivar Gaasland, UiB og Erling Vårdal, UiB.

Rådgivning etter Røeggen

Kommentar: Høyesterettsdommen mot DNB kan kanskje disiplinere finansrådgiverne, og nye retningslinjer likeså. Men kunder uten tillit til bransjen har ikke tillit til at retningslinjene håndheves, skriver Alexander W. Cappelen i spalten "Fredagskronikk" i DN fredag 10. mai 2013.

En illusorisk klimapolitikk

Kommentar: Det er kanskje på tide for Norge å avblåse klimapolitikken. Den er ikke noe annet enn selvpining uten virkning, skriver Rögnvaldur Hannesson den 6. mai 2013 på e24.no.

Skjebnestund for Høyre

Kommentar: Klarer Høyre som første parti i nyere tid å vise at prioritering betyr å velge bort, vil det være håp for helsevesenet, skolen og veiene - og for partiet, sier Victor D. Norman i spalten «Med egne ord» i Dagens Næringsliv 4. mai 2013.

NHH gir innovativ kompetanse

Innlegg: I BT 19. mars sier Hermund Haaland og Silje Andersen at Norges Handelshøyskole må våkne fra dvalen. De beskriver NHH som så å si kjemisk fri for både entreprenørskaps- og innovasjonsfag. Det har vi lyst til å diskutere, skriver rektor Jan I. Haaland og førsteamanuensis Tor Aase Johannessen i Bergens Tidende 18. april 2013.

Gi flere aper tilgang på skrivemaskiner

Kronikk: En alternativ modell for norsk innovasjonspolitikk er rett og slett å gi flere aper tilgang på skrivemaskiner, skriver Eirik Sjåholm Knudsen i en kronikk publisert på E24.no 5. april 2013.

De arbeidslystne

Kommentar: Fire av fem utviklingshemmede står fremdeles utenfor arbeidslivet. Det er ille for dem, og det er ille for oss andre, skriver Victor D. Norman i spalten «Med egne ord» i Dagens Næringsliv 6. april 2013.

Den uendelige historien

Innlegg: Kan vi ikke prøve det enkle og la markedsmekanismene virke i bokmarkedet, spør William Brochs-Haukedal i Dagens Næringsliv 3. april 2013.

Don Draper redigerer Aftenposten

Kronikk: Vi påstår ikke at Aftenpostens kritikerkorps triller seksere for å selge annonser. Men hva med å ringe forlaget for å selge en annonse når man likevel har trillet en sekser? Dette spørsmålet stiller NHH-professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv 26. mars 2013.

Løgn og marked

Kommentar: Kommunikasjon er viktig i de fleste økonomiske situasjoner, men når kan vi stole på at folk snakker sant? spør Alexander W. Cappelen i en kommentar publisert i DN 22. mars 2013.

Svarteper med lånerenter

Innlegg: Lånerenten øker når kapitalkravet i bankene økes, fordi lånene skal rasjoneres ut til færre. Politikerne bør ikke sende svarteper videre, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i et innlegg i DN 21. mars 2013.

Nye kutt må til

Innlegg: Nye kostnadskutt må nok til i SAS. Men selskapet må ikke prøve å bli som Norwegian, skriver NHH-professor Frode Steen i Dagens Næringsliv onsdag 20. mars 2013.

Dette er suksessene

Regionavisene var både dyktige og heldige da de i sin tid etablerte finn.no som en digital markedsplass, skriver Kenneth Fjell, førsteamanuensis ved NHH, i spalten Innsikt i Bergens Tidende 18. mars 2013.

Digitaliseringen krever sine ofre

Konkursen i FotoKnudsen der 23 butikker og 232 arbeidsplasser gikk over ende, var en stor lokal nyhet. I et større perspektiv er det små symptomer på en verdensomspennende omstilling for bedrifter og forbrukere, skriver Kenneth Fjell, førsteamanuensis ved NHH, i spalten Innsikt i Bergens Tidende 18. mars 2013.

Uoriginale tanker

Kommentar: Jeg er lei av folk som sier at bokforlag er kulturinstitusjoner, at jenter ikke kan lære matematikk og at forsakelse er løsningen på Europas problemer, skriver Victor D. Norman i spalten «Med andre ord» i Dagens Næringsliv 23. februar 2013.

Trenger ikke betale skatt

Innlegg: I en kronikk i DN 23. januar skisserte professor Guttorm Schjelderup og jeg er en mer treffsikker modell for formuesbeskatningen. Bakgrunnen for kronikken var at Høyre og Frp ønsker å avskaffe formuesbeskatningen, dog slik at ikke superrike fremstår som nullskattytere, skriver professor Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 5. februar 2013.

Utnytter ikke reformene

Kommentar: Både offentlige og private virksomheter prøver stadig ut nye måter å gjøre ting på, men de lærer mindre av slike tiltak enn de kunne ha gjort, skriver professor Alexander W. Cappelen i «Fredagskronikken» i Dagens Næringsliv 1. februar 2013.

Myter om energi

Kommentar: De som har veddet på snarlig slutt på de fossile brenslers tidsalder har nok veddet på feil hest, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i E24 fredag 25. januar 2013.

Treffsikker formuesskatt

Kronikk: Enkle endringer kan gjøre formuesskatten mer treffsikker og forhindre nullskatteytere, skriver professorene Terje Hansen og Guttorm Schjelderup i et innlegg i Dagens Næringsliv onsdag 23. januar.

Europas grønne batteri

Innlegg: Hva er aluminium? Spørsmålet kan besvares på mange måter. «Hovedsakelig energi» er en av dem. Ett kilo aluminium inneholder 47 kilowattimer. Til sammenligning har vi 28 for kobber og 14 for rustfritt stål, skriver Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 21. januar 2013.

Eventyret Kavli

Kommentar: For noen år siden var det et betydelig fokus på Bergen som filialby. Vestlandets hovedstad hadde mistet mye av sitt selvstendige næringsliv, eid og drevet i og fra Bergen, skriver professor Ola Honningdal Grytten i spalten «Økonomi på søndag» i Bergens Tidende 20. januar 2013.

I korridorene

Kronikk: På grunn av sykdom i familien har jeg tilbragt mye tid på sykehus de siste par månedene. For en som er blitt vant til å høre at vi har verdens beste helsevesen, og som derfor har regnet med at TV 2-reportasjene om det motsatte bare er ufundert elendighetsbeskrivelse, har det vært en tankevekkende opplevelse, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 19. januar 2013.

Lønn eller trygd?

Kronikk: Høye norske lønninger bidrar til rasering av arbeidsplasser og gjør det vanskeligere for dem som enten ikke har evne eller vilje til å yte en innsats, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i E24 27. desember 2012.

Klimasamvittighet

Innlegg: To spørsmål reises i Victor Normans kronikk lørdag 15. desember: Skal min samvittighet styre mine klimagassutslipp? Hvordan skal jeg i så fall ta hensyn til de (kompliserte) globale konsekvensene av min adferd? spør professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 24. desember 2012.

Julegaveøkonomi

Kommentar: Et viktig spørsmål for foreldre i disse juletider er hvordan de kan få mest mulig igjen for gavene de kjøper til barna sine. Hvordan kan gavene bidra til at foreldrene får oppfylt sitt ønske om snille barn? spør professor Alexander W. Cappelen i «Fredagskronikken» i Dagens Næringsliv 21. desember 2012.

Bør forberede seg på å bli skuffet

Innlegg: Klimamøtet i Doha var en gyllen mulighet for Norge til å hoppe av Kyoto-avtalen. Dessverre benyttet vi den ikke, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i E24 17. desember 2012.

Audi A4 Quattro

Kronikk: Jeg har nylig bestilt ny bil - med bensinmotor. Jeg burde ha dårlig klimasamvittighet for at bilen er større enn det jeg trenger til daglig; men jeg skulle gjerne ha plass til min sønns rullestol, så det har jeg ikke, skriver professor Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 15. desember 2012.

Kobleri og kvoter

Kronikk: For 40 år siden var sur nedbør et problem mange var opptatt av. Økonomene argumenterte med at noen kunne jo redusere sine utslipp billigere enn andre, og at en skatt på utslipp utnytter dette til samfunnets beste, skriver professorene Gunnar S. Eskeland og Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 10. desember 2012.

Julehandelen

Kronikk: Jeg har flere ganger blitt spurt om hvor stor julehandelen er. Svaret er at det vet verken jeg eller noen andre helt sikkert, skriver Ola Honningdal Grytten i Bergens Tidende 9. desember 2012.

Til forsvar for konkurransen

Innlegg: Det er gode grunnar til å halda fast ved konkurranse i rekruttering, sjølv om det også kan ha negative konsekvensar, skriv SNFs Torstein Nesheim i På Høyden 16. november i år.

Ein tullar ikkje med katalansk identitet

Kronikk: «Catalonia si framtid blir avgjort av folket og ikkje i statsråd i Madrid eller av ein grunnlovsdomstol», seier den katalanske regionalpresidenten, Artur Mas. I dag er det regionale val i Catalonia, skriv NHHs Johannes Nymark i Bergens Tidende 25. november i år.

Likhetsillusjonen

Kronikk: Vedvarende økonomisk vekst, om enn i rykk og napp, er av forholdsvis ny dato. Det begynte med den industrielle revolusjon, skriver Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 24. november 2011.

Lykkelig uvitenhet

Kronikk: Ansatte som tjente mindre enn gjennomsnittet, og som hadde fått vite hva andre tjente, var mer tilbøyelige til å lete etter en ny jobb. Betyr det at vi ikke bør offentliggjøre skattelistene? spør Alexander W. Cappelen i Fredagskronikken i Dagens Næringsliv 16. november 2012.

Uklart om formuesskatt

Innlegg: I DN 30. oktober anklager Jan Tore Sanner meg for å ville isolere debatten om formuesskatten til å handle om de 100 rikeste. Det er feil. Jeg er opptatt av hvilke andre skattegrep Høyre vil ta når de fjerner formuesskatten, skriver Guttorm Schjelderup i Dagens Næringsliv 1. november 2012.

Syndere, tollere og ystere

Innlegg: Kanskje er det ikke synd å stenge Europas ystere ute fra Edens fjell og daler. Men vi blir i alle fall møtt med vantro, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 20. oktober 2012.

Gir skattefradrag hvis du gjør leksa

Kommentar: - Peggy Brønn misforstår dommen i Skagen-saken, skriver Siv Skard og Magne Supphellen i Kampanje 19. oktober 2012.

Forskningens underlige veier

Kommentar: Forskningsresultater er minst like vanskelig å forutse som været, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 18. oktober 2012.

Halvelektrisk er helbra

Innlegg: Det er riktig at elbiler ikke kan gå på vannet. Men de kan gå på vann, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 13. oktober 2012.

Et skjebnesvangert valg

Innlegg: En bro over Bjørnafjorden har store fortrinn fremfor en indre trasé over Fusa, skriver Eva Benedicte og Victor D. Norman i Bergens Tidende 4. oktober 2012.

Høyre og de superrike

Kronikk: Høyre ønsker å fjerne formuesskatten. Partiet må klargjøre hvordan det samtidig har tenkt å forhindre at de superrike blir nullskatteytere, skriver professor Guttorm Schjelderup i en kronikk publisert i Dagens Næringsliv 26. oktober, 2012.

Krise, omstilling og vekst i shipping

Kronikk: Shipping er rå kapitalisme, sterke personligheter og har et tidvis frynsete rykte. En fantastisk evne til å overleve i en usikker verden har den likevel, skriver Roar Os Ådland i K7 Bulletin 28. august 2012.

Grønt lys(glimt)

Kommentar: Da nytte-kostnadskalkyler av offentlige investeringer for alvor ble introdusert på 1960-tallet, ble de møtt med begeistring, skriver Victor D. Norman i spalten «Med egne ord» i Dagens Næringsliv 6. oktober 2012.

Rettferdig ulikhet

Kommentar: Tenk deg at du skal dele 3000 kroner mellom to personer som har utført et rutinemessig kontorarbeid. Den ene har jobbet en dag, mens den andre har jobbet to dager og har gjort to-tredjedeler av arbeidet. Hvordan ville du delt pengene? Det er ett av spørsmålene NHH-professor Alexander W. Cappelen stiller i Fredagskronikken i Dagens Næringsliv 28. september 2012.

Klassikar i ei krisetid

Den tapre skredderen

Innlegg: Det er faktisk mulig å holde lavt kvalifiserte personer i arbeid og å gjøre dem attraktive på arbeidsmarkedet uten å redusere nettolønnen. Det skriver NHH-professor Gernot Doppelhofer i Bergens Tidende 3. oktober 2012.

Er alle i Venezuela sosialistar?

Kronikk: I denne teksten publisert i Klassekampen 4. oktober skriv Johannes Nymark om korleis Henrique Capriles i valkampen bruker ein venstreretorikk som legg seg tett opp til Chávez sin. Vidare skriv han om korleis Hugo Chávez blir framstilt som ein klovn i vestlege media, trass i hans mange vellykka politiske reformer.

Salig er konjunkturene

Kronikk: Det er et lands naturlige forutsetninger som avgjør hvilke næringer det skal satse på, ikke konjunkturstyring. Og det hjelper ikke med små svingninger dersom man ikke har noe skikkelig å svinge rundt, skriver Øystein Thøgersen og Petter Osmundsen i Dagens Næringsliv 24. september 2012.

Med neven knytt til kamp

Kronikk: Elska av dei fattige, hata av dei rike: Eva Perón har sett djupe politiske spor i dagens Argentina, skriver Johannes Nymark i Klassekampen 5. september 2012.

Vingeklipping av norsk oljevirksomhet

En lang vei å gå

Kommentar: Det norske systemet for veiutbygging gir både feilprioritering og underinvestering. Det må endres, skriver professor Victor D. Norman i sin spalte "Med egne ord" 23. juni.

Lange skygger

Kommentar: Krisen i Europa nå har mange likhetstrekk med Arendal etter krakket i 1886, skriver Victor D. Norman i sin spalte i Dagens Næringsliv 28. juli.

Fjern reguleringsskatten

Kommentar: Bygningslov og byggesaksbehandling, ikke tomtemangel, er problemet i boligmarkedet, skriver NHH-professor Victor D. Norman i sin spalte i Dagens Næringsliv 1. september.

Kunsten å selge seg selv

Kronikk: I fjor var det kapitalismen, representert ved NHH, som lot seg utfordre av gatekunstnere. Nå er det gatekunstens tur til å bli utfordret av kapitalismen, skriver Sol-stipendiat Erik Sjåholm Knudsen i en kronikk publisert i Bergens Tidende mandag 13. august 2012.

Flere veier til endring

Kronikk: I store omstillingsprosesser er evnen til å ivareta flere hensyn og justere seg underveis det viktigste, skriver professor Inger G. Stensaker i Bergens Tidende 8. august 2012.

Lærer økonomer av sine feil?

Kronikk: Finanskriser ser ut til å komme og gå uten at det får konsekvenser for hvordan økonomer tenker om faget sitt, skriver professor Erik Ø. Sørensen i Bergens Tidende 30. juli.

Slipper vi de verste?

Kronikk: Konkurransetilsynet vil gi større bøter til bedrifter som bryter forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Vil det bety at vi kommer de mest skadelige kartellene til livs? spør førsteamanuensis Sissel Jensen i Bergens Tidende 23. juli.

Ulikhet starter i fosterlivet

Kronikk: Spedbarnshelse er en ofte brukt indikator på utvikling senere i livet, men ulikheten starter allerede i fosterlivet, skriver postdoktor Aline Bütikofer i Bergens Tidende 16. juli.

Klok av krise?

Kronikk: Finanskrisen har både gjort oss smartere og dummere, men mest smartere, skriver professor Lasse Lien i Bergens Tidende 9. juli.

Europa blir ikke sentralisert

Innlegg. Avgrensningen av sentralmakten i USAs helsereform er interessant for Europa. Vi er neppe så forskjellige som vi tror, skriver professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 4. juli.

Neste sommer blir bedre!

Kronikk. Vår ukuelige optimisme spiller oss ofte et puss, skriver professor Helge Thorbjørnsen i Bergens Tidende 2. juli.

Tillitstesten

Kronikk. Det sies at tillit er nøkkelen til suksess. Men er dette mer enn en floskel? spør professor Alexander W. Cappelen i Dagens Næringsliv 29. juni.

Matgigant med høyt spill?

Debatt. Norgesgruppen har slått kloa i flere av Icas Maxi-butikker uten å melde fra til Konkurransetilsynet. Den omgår meldeplikten bevisst, skriver Øystein Foros og Lars Sørgard i Dagens Næringsliv 28. juni.

Priser, ulikhet og fattigdom i Kina

Kronikk. På tross av rapportert enorm økonomisk vekst i Kina de siste tiårene ser det ikke ut til at de fattige kinesernes kjøpekraft har steget. Forskjellene mellom fattig og rik har økt, skriver førsteamanuensis Ingvild Almås (NHH) og stipendiat Åshild Auglænd Johnsen (UiS) i Dagens Næringsliv 28. juni.

Kreativitet, nyord og psykose

Debatt. Begge de rettsmedisinske rapportene i terrorsaken har upresise omtaler av begrepet neologisme, skriver NHH-professor Gisle Andersen i Dagens Næringsliv 20. juni.

Dårlig regelverk - dårlig forvaltning

Debatt. I de senere års lavrenteverden er regelverket blitt en tvangstrøye som har ødelagt systemet. Det haster med å få på plass gode reformer for pensjonsordninger og fripoliser, skriver NHH-professorene Thore Johnsen, Øystein Thøgersen og daglig leder Øistein Medlien i Grieg Investor, i Dagens Næringsliv 19. juni.

Bønder i byen

Kommentar. Grunnen til bøndenes misnøye er nok heller at statskassen flommer over av penger enn at norske bønder blir så stemoderlig behandlet, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin spalte på E24 29. mai.

Er norsk presse dårlige lobbyister?

Kronikk. Det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å innføre en felles lavmoms på papirbaserte og digitale medier. En slik reform bør kombineres med økt støtte til journalistikk, skriver Hans Jarle Kind og Jarle Møen i Aftenposten 31. mai.

Vil euroen opphøre i Hellas?

Kronikk: Mye tyder på at grekerne forventer at euroen vil opphøre som betalingsmiddelet i Hellas, skriver professor Ola H. Grytten i Dagen 26. mai.

Kampen om energiressursane

Kronikk Heller enn å angripe Argentina for å renasjonalisere oljeselskap, bør spanjolane lære av argentinarane si krisehandtering, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark i Klassekampen 26. mai.

Et teknisk tilbakeskritt

Kronikk Den politisk motiverte satsing på sykkelen får av og til komiske uttrykk, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i sin spalte på E24 22. mai.

200 år med norsk pengepolitikk

Kronikk. Norge har hatt et uttrykt mål om å holde stabil verdi på våre penger. Det gir en nødvendig tillit til pengesystemet, som medfører lavere renter, liten inflasjon og økt troverdighet i utlandet, skriver professor Ola H. Grytten i Bergens Tidende 20. mai.

Modern Times

Kommentar: Samlebåndet, Henry Fords metode, er greit til sitt bruk, men ikke i velferdsstaten anno 2012. Den bør avfordifiseres, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 19. mai.

Nullskatt neste?

Debatt. Familien Ottersland forteller DN at den opplever formuesskatten som «et rent helvete» - selv om familien får en rabatt på vel 80 prosent på skatten på virkelig formue utover bolig og fritidshus. Skatt på én til to promille av reell formue er tydeligvis altfor mye, skriver professor emeritus Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 18. mai.

Den siste sovjetstat?

Debatt. Telenors hovedeier tvinger selskapet til å bruke tid på støy rundt en indirekte eierpost i et selskap som i omsetning er noe mindre enn datterselskapet i Serbia. Imponerende, skriver professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv 8. mai.

Spill for fremtiden

Kronikk. Er det nettspillene eller samfunnet det er noe galt med? spør professor Per Egil Pedersen i Dagens Næringsliv 4. mai.

På den lille manns bekostning

Debatt. Det er typisk den lille mann som rammes av den dypt urettferdige rettspraksisen ved utmåling av erstatning. Trolig må korrektivet komme fra utlandet, skriver Petter Bjerksund og Gunnar S. Eskeland, i Dagens Næringsliv 21. april.

Vi må prøve å trå riktig

Innlegg: Vi kan lære mye av vanskelighetene med klimaprosjekter i sør. Men klimautfordringen avblåses ikke, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i Bergens Tidende 17. april 2012.

Fastprissystem betyr ikke høyere bokpriser

Debatt. Det er ingen grunn til å tro at innkjøpsprisen fra forlagene til bok handlerne er uforanderlig, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv 17. april.

Ikke grunnlag for boklov

Debatt: Leserne og forfatterne har felles interesse av at det blir et konkurransepress mot hele verdikjeden, fra forfatter til leser, skriver professorene Tommy Staahl Gabrielsen (UiB) og Lars Sørgard (NHH) i Aftenposten 16. april

Ensidig utvalg

Debatt. Matkjedeutvalget neglisjerer etablert kunnskap. Dermed blir analysen mangelfull, ensidig og gir gale konklusjoner, spesielt når det gjelder forbrukernes interesser, skriver økonomiprofessorene Nils-Henrik M. von der Fehr, Tommy Staahl Gabrielsen og Lars Sørgard.

Lovforslag rammer kundene

Debatt. En lov om god handelsskikk vil endremaktbalansen i dagligvarenæringen, og det vil være ugunstig for norske forbrukere, skriver professorene Nils-Henrik M. von der Fehr, Tommy Staahl Gabrielsen og Lars Sørgard i DN 3. februar i år.

Norge som klimaveiviser

Debatt. Det gir ingen mening å spørre hvor vi får mest utslippskutt igjen for en krone. Verden er for stor, Norge og Europa for små. Vi bør heller vise vei, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 4. april.

Bordet fanger

Debatt. En plattformnøytral pressestøtte er god politikk. Men det krever at momsreglene må endres til fordel for de digitale mediene, skriver Hans Jarle Kind og Jarle Møen i Dagens Næringsliv 3. april.

Må vi ha det vondt?

Kommentar. Økonomer kritiseres vanligvis for å foreskrive ubehagelig medisin. Denne uken kritiseres vi for det motsatte, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 31. mars.

Var det riktig å sette ned renten?

Kommentar. Ola H. Grytten er usikker på om det var riktig å sette ned renten. Publisert i Dagen 24. mars.

Kunnskapserklæringen

Kronikk. - En felles strategi for å investere i mer samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon, skriver lederne i utdannings-Norge, deriblant Jan I. Haaland (leder i UHR).

Obligatoriske fastpriser

Kronikk: En bransjeomfattende fastpris på bøker vil være fordelaktig for å løse problemer av kollektiv art. For e-bøker bør bokprisene bestemmes av leddet med best kunnskap om kvaliteten og markedspotensialet til den enkelte utgivelse, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Aftenposten 20. mars.

En armé av sjarlataner

Kommentar: Katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 14. mars.

En forgylt regel?

Er handlingsregelen en velbrunnet regel eller bare en vilkårlig krittstrek? Victor D. Norman kommer med sitt innspill i debatten i DN 3. mars.

Kan fortsatt lære av Hauge

Siden 1830-årene har normaltilstanden for norsk økonomi vært langsiktig vedvarende økonomisk vekst, til tross for kortere perioder med tilbakeslag. Det skriver professor Ola H. Grytten i en kronikk i Bergens Tidende 26. februar.

Duften av asfalt

Kan det bli like gøy på landet som i byen? spør Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 28. januar.

Fattigere enn vi tror

- Det er grunn til å tvile på inntektsdata fra fattige land, inkludert Kina. Min forskning viser at forskjellene mellom verdens fattige og rike er større enn tidligere antatt, skriver NHH-forsker Ingvild Almås i Dagens Næringsliv 20. februar.

«Euronien»

Euroens skjebne er så ironisk at den kunne fortjene et eget ord - euroni, skriver Rögnvaldur Hannesson i en kommentar på E24 14. februar.

Britisk kolonialisme i sør

Eigarskapet til Falklandsøyane må avklarast før naturressursane der kan takast i bruk, skriv Johannes Nymark i ein kronikk i Klassekampen 2. februar.

Blomster og bobler

Finanskriser forbindes gjerne med verdipapirer, fast eiendom eller banker. Men alt vi kan videreselge med fortjeneste kan forårsake finanskrise, skriver professor Ola H. Grytten i en kronikk i Sunnmørsposten 21. januar.

Kristianiakrakket

Kommentar: Ola H. Grytten skriver om Kristianiakrakket, et av norgeshistoriens største eiendomskrakk, i Bergens Tidende søndag 15. januar 2012.

Stressfri suksess

Studentkronikk: Møbelindustrien på Sunnmøre kan på flere måter takke kvinner for suksessen. Men bak en hver sterk kvinne står både design og nytenkning. Det skriver NHH-student Hogne Ulla i en kronikk i Sunnmørsposten fredag 13/1-2012.

Handelskrig?

Kronikk: Proteksjonisme som svar på økonomisk krise har vi sett lite til - så langt. Men sporene
fra 1930-tallet skremmer, skriver Ola H. Grytten i Dagnes Næringsliv 27. desember 2011.

Det økonomiske polkappløpet

Kronikk: Sydpolen. Roald Amundsen var hverken ute i vitenskapelig eller økonomisk ærend. I Antarktis-utforskningens historie er dette utypisk, skriver Bjørn L. Basberg i en kronikk Aftenposten 17. desember 2011.

Vakker fotball

Kronikk: Det kan bli minneverdig: Verdsfinalen i VM for klubblag i morgon blir eit oppgjer mellom Messi, Xavi og Iniesta sitt Barcelona og dagens Santos, med Neymar som den fremste arvingen til Pele, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende 17. desember 2011.

Solodaritet

Kommentar: Det er lite ærerikt å gå solo når man heller burde stå sammen, i skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 17. desember 2011

Klimasirkuset i Durban

Lønn som fortjent? -Om rangering av handelshøyskoler

Kommentar: Rangeringer av handelshøyskoler er vesentlig forskjellig fra rangeringer av universiteter. Den toneangivende rangeringen av handelshøyskoler gjøres av Financial Times, som vektlegger kandidatenes lønn og karriere. Hva sier slike rangeringer? spør NHH-rektor Jan I. Haaland. Mandag 5. desember offentliggjorde FT sin rangering av «European Business Schools».

Folkeavstemning er risikosport

Kommentar: NHH-professor Rögnvaldur Hannesson satte kaffen i halsen da han hørte at grekerne skal stemme over EUs redningspakke. I en kommentar på nettstedet E24.no 1. desember 2011 er Hannesson skeptisk til folkeavstemning i Hellas.

Nyhetskartell

Kronikk: Til mediehusenes store fortvilelse, er det gratis å lese aviser på nettet. Et kartell av nettaviser kan paradoksalt nok tjene leserne snarere enn avisene, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagbladet 24. november 2011.

Spania neste?

Kronikk: Dei økonomiske og sosiale skilnadene mellom folk er blitt så store at legitimiteten til styresmaktene er rokka, skriv Johannes Nymark i Dagbladet 15. november 2011.

Apple- lær av Telenor

Kronikk: Apples butikk for småprogrammer er ikke lagt opp på den beste måten for hverken Apple selv, utviklerne eller brukerne, skriver
Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv 11.11.2011.

Det norske uføret

Kommentar: Den norske modellen er en modell for hardhendt sortering i vinnere og tapere. Taperne fortjener at vi prøver nye veier for å komme oss ut av uføret, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv lørdag 5. november 2011.

Stimulans til egne tanker

Anmeldelse: Agnar Sandmo anmelder oversettelsen av Keynes General Theory i Dagens Næringsliv 3. november 2011.

Irsk eller islandsk vei?

Kronikk: «Forskjellen mellom Irland og Island er en bokstav og seks måneder» var det noen som sa etter det islandske bankkrakket høsten 2008. Det viste seg å være mer sant enn godt var - for irene. Det skriver Rögnvaldur Hannesson i kronikk på nettsetdet e24.no 26. oktober 2011.

Matmakt på ville veier

Kronikk: Maktkjedeutvalgets konklusjon om at matvarekjedene har for stor makt er bygd på metodiske feil, skriver Lars Sørgard (NHH/Centre for Competition and Law) og Tommy Staahl Gabrielsen (UiB/Centre for Competition and Law) i en kronikk i VG torsdag 27. oktober 2011.

Babelsk forvirring i Kamerun

Rekneskap utan styring

Kronikk: Sjukehus må - som andre organisasjonar - halda styr på økonomien. Difor må sjukehus utarbeida rekneskap for dei økonomiske transaksjonane sine, skriv professor Norvald Monsen (NHH) og førsteamanuensis Sverre Høgheim (HiSF) i Klassekampen 26. oktober 2011. Kronikken har og vore på trykk i Firda og Fjordabladet 21. oktober 2011.

Senterpartiets "urokråke"

Kronikk: Miljøbevegelsen er en landeplage. Det fikk Ola Borten Moe nylig erfare efter å ha sagt noen selvfølgeligheter som burde vært ukontroversielle. Dette skriver Rögnvaldur Hannesson i en kronikk på nettstedet E24.no 8. september 2011.

Som man snubler

Kronikk: Jeg vet ikke om euroen vil overleve. For hver dag som går, blir jeg imidlertid stadig mer overbevist om at den ikke bør gjøre det. Den er blitt som gullstandarden i 1930-årene - et drivanker som alle ville være tjent med å kutte linen til.

Dette skriver Victor D. Norman i en kronikk i Dagens Næringsliv lørdag 1. oktober.

Den fiskale dyd

Kronikk: Det er for sent å vente med den fiskale dyden for å ha det litt gøyere en stund til, skriver NHH-professor Rögnvaldur Hannesson på nettsetdet E24.no.

EU og Jugoslavia

Kronikk: EU anno 2011 har mange likhetstrekk med Jugoslavia anno 1990, skriver NHH-professor og E24-spaltist Rögnvaldur Hannesson

Lokalpolitikkens voktere

Kronikk: Få lokalaviser kan greie seg uten pressestøtte. Er disse avisene tannløse informasjonsblad som like gjerne kunne vært utgitt av kommunale informasjonsmedarbeidere, eller overvåker de lokalvalg og beslutningsprosesser så effektivt at bortfallet av en lokalavis har målbare effekter på kommuneøkonomien?

Dette spørsmålet stiller Jarle Møen i en kronikk i Dagens Næringsliv 3. september 2011.

Kollektiv kjærlighet

Kronikk: Mange tror økonomers forhold til natur og miljø er som den sorte enkes til sin make: Elsk og fortær. Langt ifra skriver Gunnar S. Eskeland i en kronikk i Bergens Tidende 9. september 2011.

Elle melle

Kommentar: Politikere skaper et inntrykk av at et krafttak for de eldre nå, ikke vil gå ut over barna. Det er selfølgelig galt. Det vil måtte prioriteres mellom barn og eldre, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 27. august 2011

Oslos makt over distriktene er overdrevet

Kronikk: Regional utvikling er ikke et nullsumspill der Vestlandets gevinst er Oslos tap og vice versa, skriver Victor D. Norman i Dagbladet 23. august 2001.

Hvor går boligmarkedet?

Kommentar: Boligprisene kommer til å stange mot et tak der de fleste ikke har råd til å kjøpe bolig, skriver Ola H. Grytten i Dagen 20. august 2011.

Vi rir foreløpig av stormen

Kronikk: I denne krisen er Norge i betydelig grad prisgitt hvilke løsninger man finner eller ikke finner i andre land. Men ingen kan ta fra oss vår unike økonomiske stilling, skriver Ola H. Grytten i VG torsdag 11. aug. 2011.

Ille kan bli værre

Kronikk: Fallet på børsen er neppe det verste. Om uroen skulle forplante seg til boligmarkedene og lamme kredittmarkedene ytterligere, er situasjonen langt verre, skriver Ola H. Grytten i en kronikk i Dagens Næringsliv 11. august 2011

Er Hellas blitt reddet?

Kronikk: Rögnvaldur Hannesson er fast kommentator på e24.no. 25 juni 2011 skriver han på nettstedet at den siste redningspakken til Hellas er et seriøst forsøk på å rette opp de fundamentale problemene eurolandene står ovenfor.

Amerikafeberen

Kommentar: Gjeldskrisen i USA er mer politisk enn økonomisk. Dette skriver Victor D. Norman i spalten Med egne ord i Dagens Næringsliv 23. juli 2011.

Den europeiske "disunionen"

Kompetanse skapar vekst

Kronikk: Kunnskapsjobbane i næringslivet veks mest. Mindre sentrale regionar har ikkje fått del i utviklinga - anna enn ved at ungdomane deira som tar høgare utdanning flyttar inn til byane. Vi kan og må snu denne utviklinga, skriv professor Kjell Gunnar Salvanes og regionaldirektør Hordaland fylkeskommune Jan Per Styve i Bergens Tidende 5. juli 2011.

Forverring av fotballavtalen?

Kronikk: Det er større grunn til å være kritisk til selve innholdet i forballavtalen mellom Fotball Media AS og Canal+ enn måten den ble til på, skriver Hans Jarle Kind og Lars Sørgard i Dagnes Næringsliv 28. juni 2011.

Forliket lekker

Innlegg: Klimaforliket kan ryke. Den del av forliket som er under sterkest press, er ikke den internasjonale forpliktelsen om Norges utslippsreduksjoner, men et selvpålagt mål om at en tredjedel skal tas innenlands. Fristelsen til å kjøpe en større del av utslippsreduksjonene utenlands vekkes av god økonomi, skriver Gunnar S. Eskeland i Dgens Næringsliv 22. juni 2011.

La dem slippe

Kommentar: Penger skal være olje i maskineriet, ikke sand. Derfor bør Hellas, Spania og Portugal slippe ut av euroens klør. De trenger det, og det haster, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 17. juni 2011.

Kompetansegiverne

Kommentar: De tradisjonelle begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver mister mening i den nye kompetanseøkonomien, skriver Odd Nordhaug, i en gjestekommentar i Kapital 17. juni 2011.

Ta utfordringen-bruk oss

Kronikk: Finans|Bergen er et samarbeid mellom finansnæringen i Bergen og Norges Handelshøyskole ved Institutt for foretaksøkonomi. Visjonen er å skape en sterk og gjensidig konstruktiv faglig relasjon, skriver Aksel Mjøs og Guttorm Schjelderup i Bergens Tidende 15. juni 2011.

Eksplosiv innvandring

Kommentar: Det hevdes at Norge trenger arbeidsinnvandring fordi det blir stadig færre arbeidende i forhold til de voksende horder av arbeids- og uførepensjonister, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste kommentar i E24, 9. juni 2011. Et liknende innlegg har også stått på trykk i DN.

Modeller i jordbruket

Kronikk: Norge er det eneste landet i den industrialiserte verden der sektormodeller ikke inngår som et systematisk beslutningsgrunnlag for utformingen av jordbrukspolitikken, skriver Rolf Jens Brunstad (NHH), Ivar Gaasland (SNF), Klaus Mittenzwei (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) og Erling Vårdal (UiB) i Nationen 23. mai 2011.

Hundremilliarder- kronersspørsmålet

Kommentar: "Er du villig til å betale mer dersom du får velge behandlingstilbud fra aller øverste hylle?" spør Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 14. mai 2011.

Ti myter om norsk jordbruk

Kronikk: For å skape politisk oppslutning om høye subsidier og importbeskyttelse, holdes det liv i en rekke myter om norsk jordbruk, skriver Rolf Jens Brunstad (NHH), Ivar Gaasland (SNF) og Erling Vårdal (UiB) i Aftenposten 4. mai 2011.

Et uklokt nei

Innlegg: «Look to Iceland» skriver Anders Folkestad. Det er jeg enig i. Denne gangen til skrekk og advarsel, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv fredag 29. april 2011.

Misforstått matmakt

Innlegg: Matkjedeutvalget bommer grovt når de skal definere problemene forbundet med markedsmakt, og tiltakene de foreslår vil av den grunn ikke gavne forbrukerne, skriver professor Lars Sørgard i Dagens Næringsliv onsdag 20. april 2011.

Utvalg gjør maten dyrere

Innlegg: Tiltakene som foreslås fra Matvareutvalget skal gjøre maten billigere. Det tror vi ikke på, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Bergens Tidende 17. april 2011.

Kundene negative til oppkjøp og fusjon

Kronikk: I over halvparten av alle fusjoner og oppkjøp klarer man ikke å nå de finansielle målene, men markedsrelaterte hensyn kommer ofte langt ned på agendaen, skriver Helge Thorbjørnsen i K7 Bulletin 12. april 2011.

Folkets nei

Kommentar: Intet land kan styres uten en god dose opplyst enevelde, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24.no 12. april 2011.

Religion for forretningsfolket?

Kommentar: Karl Marx hevdet at religion var opium for folket. Han hadde delvis rett og grundig feil, skriver Magne Supphellen i et innlegg i DagenMagazinet 5. april 2011.

Et velsignet tiår?

Kommentar: Regjeringen fortjener honnør for stadig å ha poengtert at arbeidskraft er vår desidert viktigste ressurs. Den fortjener ikke så mye honnør for måten den har forvaltet arbeidskraften på, skriver Victor D. Norman i en Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv 4. april 2011.

Bør endring bli en vane?

Kronikk: Ved å stille vår egen tidligere forskning i et kritisk lys, har vi måttet gå på leting etter nye svar på hvordan ledere og medarbeidere kan håndtere multiple endringer, skriver Christine B. Meyer i Forskning viser at-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 26. mars 2011.

Myter om energi

Kommentar: Verdens behov for ren energi er uendret av krisen i Japan. Atomkraft er trolig løsningen, skriver Rögnvaldur Hannesson i en kommentar i E24.no, 22. mars 2011.

Sult avler revolusjon

Kronikk: Det er en kjent sak at diktaturer ofte har hatt en egeninteresse i å holde kunnskapsnivået nede for å lettere beholde makten, skriver Ola H. Grytten i DagenMagazinet 12. mars 2011.

Norge er blant de billigste landene i Europa

Kronikk: NRK Brennpunkts sammenlikning av prisene på legemidler i Norge, Sverige og Danmark er skjev og misvisende. Vi har ikke noe som helst motiv for å tilpasse våre analyser i norsk favør, skriver Kurt Brekke, NHH, Tor Helge Holmås, UNI Rokkan og Odd Rune Straume, University of Minto i Bergens Tidende torsdag 17. mars 2011.

Hva er NHHs offisielle norske navn?

Innlegg: NHH har fått beskjed om å bruke navnet Noregs handelshøgskole i skriftlig kommunikasjon på nynorsk. Professor Trine Dahl og førsteamanuensis Marita Kristiansen ved høyskolens Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon er uenige i kravet.

Slipp bøndene fri

Kommentar: Er det ikke på tide å gjenskape landbruk som næringsvei og bøndene som småbedriftsledere, spør Victor D. Norman i Dagens Næringsliv lørdag 26. februar 2011.

Er vi blitt lurt?

Kommentar: Den amerikanske økonomen Michael Hudson vil ha oss til å bygge landet heller enn å investere oljepengene i utenlandske verdipapirer, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste kommentar i E24.no 25. februar 2011.

Vind, brød og sertifikater

Kronikk: En av nidvisene om Stalins Russland gikk på at subisdiert mat skulle gjøre livet lettere for de fattige. Det gikk bra inntil folk begynte å fyre med brød. Grønne sertifikater vil gi tilsvarende sløsing med kraft, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 16. februar 2011.

Lønnsom ledelse?

Kronikk: Den norske samarbeidsmodellen kan være en effektiv og lønnsom lederstil. Bedrifter med samarbeidsorienterte toppledere er i alle fall mer lønnsomme enn andre, skriver Bjarne Espedal og Olav Kvitastein i Forskning viser at-spalten Dagens Næringsliv lørdag 12. februar 2011.

Sviktende om sjøkabel

Kronikk: Spørreundersøkelser er et dårlig grunnlag for beslutninger om kabling av høyspentnettet, skriver Arild Hervik (Høyskolen i Molde), Ann Lisbet Brathaug (SSB) og Kåre P. Hagen (NHH), medlemmer i Sjøkabelutvalg IV i Dagens Næringsliv 7. februar 2011.

Uro i araberverdenen

Kommentar: - Egypts utsikter var gode etter endt kolonistyret. I stedet gikk det svært galt, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i en kommetar publisert på E24 29. januar 2011.

Mikrofinans: Fra anekdoter til forskningsbasert kunnskap

Kronikk: Sannhenten om mikrofinans er nyansert og derfor interessant, skriver professor Kjetil Bjorvatn i K7 Bulletin 1. februar 2011.

Trenger flere innovative kristne

Kommentar: Når mange menigheter og kristne organisasjoner i dag taper terreng, skyldes dette i stor grad manglende innovasjonsevne, skriver Magne Supphellen i DagenMagazinet 19. januar 2011.

Piratbukten

Kronikk: Piratene i Adenbukta viser oss at omverden må trå til når den lokale grobunnen for en suveren stat er svak, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 19. januar 2011.

Klimavisdom

Kommentar: Snøen fortsetter å falle - klimafrykt eller ei, Skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste kommentar i E24 onsdag 19. januar 2011.

Meir enn ein fotballklubb

Kronikk: Barça utdannar spelarar som veit å utnytta sin individuelle kreativitet til beste for kollektivet, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Klassekampen 10. januar 2011.

Plagsom sparing?

Innlegg: Mange land lever over evne. Da må andre spare. Men er det da sparingen som er problemet? Spør professor Rögnvaldur Hannesson i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 8. januar 2011.

Aviser på surfebrett

Kronikk: Avishusene i Norge og resten av verden jobber på spreng for å lansere sine iPad-versjoner. Det satses stort, og håpet er at det nå skal bli mulig å ta betalt for journalistikk også når den formidles digitalt, skriver professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind i et innlegg publisert i Bergens Tidende onsdag 5. januar 2011.

Naivt om formueskatt

Innlegg: Oslos 50 rikeste skatteytere betaler 715 millioner i skatt. De får en skattelette på 93 prosent dersom formueskatten avvikles. Det er naivt å tro at man kan møte eldrebølgen uten formues-eller eiendomsskatt, skriver Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.

Den kompliserte pensjonen

Kommentar: Pensjon fremstår ofte like komplisert som strukturerte spareprodukter. Ved å forenkle pensjonsproduktet, kan myndighetene gjøre hverdagen enklere for mange, samtidig som pensjonsstemet blir mer rettferdig, skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 20. desember 2010.

Lønn som fortjent?

Kronikk: Idealet er at ansatte oppfatter belønningene som internt rettferdige, skriver Odd Nordhaug, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole i Kapital 17. desember 2010.

Flytting ingen hemsko

Innlegg: Konkurransetilsynet har betydelige utfordringer, men det har ikke sammenheng at tilynet er flyttet til Bergen, skriver professor og tidligere sjeføkonom i Konkurransetilsynet Lars Sørgard i Dagens Næringsliv 16. desember 2010.

Wikinkontinens

Kommentar: Vi klarer nok utmerket å leve uten de avsløringer som Wikileaks er blitt berømt for, skriver E24-spaltist Rögnvaldur Hanesson.

Behold formueskatten

Kronikk: Nedjustering av formueskatten er bedre enn avvikling. Avvikling ville gi et gedigent "spleiselag" fra folk flest til de superrike, skriver NHH-professor Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 13. desember 2010.

Myke ambisjoner

Kronikk: Kvinner viser "mykere" karrierepreferanser enn menn også ved prestisjefylte masterstudier på eurpoeiske handelshøyskoler, skriver Odd Nordhaug 11. desember 2013 i Dagens Næringsliv.

Fredspris til besvær

Kommentar: Å dele ut fredsprisen er ingen lett oppgave. Skulle noen fortjene den prisen måtte det være atombombens fedre, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 torsdag 9 desember 2010.

Catalonia er ikkje Spania

Kronikk: Valet sist sundag førde til store omkalfatringar i katalansk politikk. Nasjonalistalliansen CiU gjekk så mykje fram at dei no har godt over dobbelt så mange sete i det katalanske parlamentet som nummer to, sosialistpartiet PSC, skriv Johannes Nymark i Dag og Tid 3. desember 2010.

Vekst er vanskelig

Kronikk: De færreste bedrifter opplever "gasellevekst" i mer enn noen ytterst få år, og gode tider er viktigste kilde til vekst, viser en studie av DNs gaseller i 2007, skriver Eirik Vatne i Dagens Næringsliv onsdag 1. desember 2010.

Varsom bruk av skogens velsignelser

Innlegg: Skog som karbonlager er et viktig klimatiltak. Men det betyr ikke at vi ikke skal bruke skogen, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv onsdag 24. november 2010. Innlegget inngår i en lengre debattserie i DN om biodrivstoff, initiert av SSB -forsker Bjart Holtsmark og Steinar Strøm ved Universitetet i Torino.

Meet the Joneses

Kronikk: Reklamen vil gjerne ha oss til å tro at kjendiser og modeller er som oss, skriver Ingeborg Astrid Kleppe i Bergens Tidende 16. november 2010.

Overvåking til felles interesse

Kommentar: De svakere må søke støtte hos de sterke for å beskytte sine interesser. Til gjengjeld må de støtte stammehøvdingen eller småkongen, skriver Rögnvaldur Hannesson i en gjestekommetar i E24 10. november 2010.

Legemidler er billige i Norge, men er det en god ting?

Kronikk: Lave legemiddelpriser kan redusere insentiver for innovasjon og lanseringav legemidler i nasjonale markeder, skriver professor Kurt Brekke i K7 Bulletin tirsdag 9. november 2010.

Politisk korrekt å være liberal

Kronikk: En definisjon av liberal er å være frisinnet, tolerant og tilhenger av individets frihet til å foreta sine egne valg å forfekte disse. Det er vel ikke akkurat det som kjennetegner det store flertallet av de som kaller seg liberale, skriver Ola H. Grytten i en kommentar i DagenMagazinet 6. november 2010.

Flaks eller dyktighet?

Kommentar: Det er ikke enkelt å skille flaks fra dyktighet. Forskning viser at gode resultater fra norrske aksjefond like godt kan skyldes flaks som dyktighet. Derfor kan man ikke la historisk avkastning avgjøre om en fondsforvalter er dyktig, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv, mandag 1. november 2010.

Kart og kompetanse

Kronikk: Småkommunene har fem prosent av befolkningen. La oss konsentrere oss om gode løsninger for de 95 prosent, og så heller finne spesialløsninger for resten, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i DN lørdag 30. oktober.

Kjønnskvotering i styrerommet

Kommentar: Mange forhold taler mot at eierne taper på kjønnskvotering i styrene. Èn av dem er at kvinneandelen i styrene øker mest i selskaper som ikke er pålagt kjønnskvotering, skriver professor Karin S. Thorburn i Dagens Næringsliv 20. oktober 2010.

Med kunnskap skal Vestlandet bygges

Kronikk: Industrien forsvinner ikke med det første, men den vil sysselsette færre, bli mer produktiv og etterspørre mer høyt utdannet arbeidskraft, skriver Kjell Gunnar Salvanes i Bergens Tidende 17. oktober 2010. Tilsvarende kronikk stod på trykk i Firda 16. oktober og Stavanger Aftenblad 18. oktober.

Effektiv vaksine

Kronikk: Dårlige tider i Vesten smitter ikke lenger over på utviklingslandene, tross globaliseringen. Stram budjett- og pengepolitikk kan ha gitt et godt grunnlag, skriver Kjetil Bjorvatn i Dagens Næringsliv 13. oktober 2010

Oljefondet - en suksess

Kronikk: Vår pensjonssparekasse vil dobles i løpet av det kommende tiår, skriver Thore Johnsen i K7 Bulletin 12. oktober 2010.

Reklamejubel for NRK

Kronikk: Selv om de misliker reklamepauser, kan TV-seerne tjene på at det åpnes for mer reklame i de kommersielle kanalene, skriver
Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Aftenposten 1. oktober 2010.

Håpar på rettsoppgjer i Latin-Amerika

Kronikk: Men USA har framleis militærbasar i strategisk viktige område, basar som dei nyttar som utkikkspunkt for å føra kontroll, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende 30. september 2010.

Bør journalister få statsstøtte?

Kronikk: Med NHHS i ryggen antar jeg at Bulles redaksjon har en ubekymret økonomi. Det gjør Bulle unik, skriver Jarle Møen i K7 Bulletin tirsdag 28. september 2010.

Skattlegg boliger

Kommentar: Hvert land har sitt eget område hvor rasjonalitet kommer til kort. I Norge er det boligskatt, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24.no 27. september 2010.

Tilfellet Risør

Kronikk: Går det samme vei med Norge som med Risør? spør Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv lørdag 25. september 2010.

Skattefunn for journalister

Kronikk: En ordning med skattefradrag for redaksjonelle stillinger vil være et mer fleksibelt verktøy i mediepolitikken enn dagens momsfritak, skriver professor Jarle Møen i Dagens Næringsliv 22. september 2010.

Du er ikke bedre enn markedet

Kommentar: Nordmenn kjøper ofte aksjer i samme bransje som man arbeider i. Men dessverre gir ikke slike investeringer god avkastning. Det er bare å innse at markedet ikke er lett å slå, skriver gjestekommentar Trond Døskeland i Dagens Næringsliv mandag 13. september 2010.

Å være markedsleder forplikter også sosialt

Kronikk: Apple og andre merkevareprodusenter som velger seg bort fra deltakelse i sosiale medier, har et troverdighetsproblem overfor sine kunder. Dette skriver Ingeborg Kleppe i Bergens Tidende søndag 12. september 2010.

Kultur og etikk

Kronikk: Toppledernes atferd er en viktig faktor når det gjelder å forme en organisasjonskultur, skriver Odd Nordhaug i en gjestekommentar i Kapital 27. august 2010.

Hva skal vi med villaksen?

Innlegg: Villaksen er et leketøy for de bemidlede. Oppdrettslaksen er arbeid og mat for folket, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 26. august 2010.

Fornybar energi er ikke redningen

Kommentar: Nylig fikk vi høre at Statoil antakelig ville kutte ut sin satsing på fornybar energi. Dette falt noen tungt for brystet, og Statoil kom med et dementi. Likevel er det antakelig dette de burde gjøre, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste spalte i E24 26.8.2010.

Kraftlinjer i Blindleia?

Kronikk: På ett eller annet tidspunkt må det bli slutt på å behandle noe av vår flotteste natur som et fritt gode, skriver professor Victor D. Norman i en kronikk publisert i Dagens Næringsliv lørdag 21. august 2010.

Master og armlengde

Innlegg: Vi trenger større avstand mellom energiinteresser og offentlige beslutninger, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland og SNF-forsker Christian Andersen i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 19. august 2010.

Nok en tapt mulighet?

Innlegg: I en situasjon der de er i ferd med å havne i et modent ebokmarked med intens konkurranse og prispress, har norske forlag bestemt seg for å vente og se, samtidig som de signalisere et høyrere prisnivå enn utenlandske tilbydere. Dette er det motsatte av hva de burde gjøre, skriver professor William Brochs-Haukedal ved Institutt for strategi og ledelse i et innlegg i Dagens Næringsliv torsdag 19. august 2010.

Naivt om barnehager

Innlegg: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens forslag om utbyttetak i barnehager er rørende naivt. Det er lett å omgå utbyttebegrensningene, skriver Terje Hansen i Dagens Næringsliv onsdag 18. august 2010.

Finansiell deltakelse

Kronikk: Finansiell deltagelse brukes betydelig hyppigere i liberale markedsøkonomier enn i koordinerte markedsøkonomier. Det er tendenser til individualisering også i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom økt bruk av individuelle belønninger, skriver Odd Nordgaug i Dagens Næringsliv 14. august 2010.

Nye studieplasser!

Innlegg: Utdanningsbølgen er over oss, og behovet for nye studieplasser er åpenbart, skriver NHH-rektor og leder i Universitets- og høyskolerådet, Jan I. Haaland i Aftenposten 9. august 2010.

Høyspentmastene: Vår seier over naturen

Kommentar: Kanskje vi skal se på høyspentmastene som uttrykk for den høyeste skjønnhet, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i en kommentar publisert på e24.no 6. august 2010.

Finansiell moro

Kronikk: Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom flere timer i personlig økonomi i skolen og bedre finansielle beslutninger, skriver Trond Døskeland i Dagens Næringsliv 9. august 2010.

Fjern uføretrygden

Kronikk: I dag er uføretrygden en ren økonomisk ytelse, kombinert med et krav om at man ikke skal jobbe. Kravet om passivitet er en byrde, skriver Victor D. Norman i Med egne ord-spalten i Dagens Næringsliv 17. juni 2010.

Enklere gjeldsforhandlinger

Kommentar: Gjeldsforhandlinger for norske selskaper kan bli enklere dersom man tar i bruk annulleringsklausuler for obligasjoner slik de brukes i USA, skriver Carsten Bienz i en kommentar i Dagens Næringsliv 2. august 2010.

Energiforsyning og miljøhensyn

Kronikk: Departementets argumentasjon mot å legge den planlagte kraftlinjen gjennom Hardanger i sjøkabel grenser til det useriøse, skriver professor Einar Hope i en kronikk på forskning.no mandag 26. juli 2010.

Spar i trær

Innlegg: Treet skal hugges så snart det vokser saktere enn bankrenten. Skriver Gunnar S. Eskeland i et innlegg Dagens Næringsliv 19. juli 2010.

NRK for folk flest

Kronikk: Hvorfor er det bare pensjonerte professorer som skal få høre på sine radiofavoritter uten reklame, spør Øystein Foros og Hans Jarle Kind i en kronikk i Dagens Næringsliv 14. juli 2010.

Netthandel kan være en felle

Kommentar: Er netthandel et gode? For mange er den en felle skriver Rögnvaldur Hannesson i en kommentar i E24 12. juli 2010.

Lang vei til normal vekst

Innlegg: Krisen i dag har mange likhetstrekk med tidligere finanskriser i Norge. Veien til normale veksttakter kan bli lang, skriver professor Ola H. Grytten i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv fredag 9. juli 2010.

Den største stjerna i fotball-VM

Kronikk: Spesielt i vår del av verda vert Diego Maradona omtala i den grad han er eksentrisk og ikkje er til å fatta korkje i liv eller tale. Men utan omsyn til kven som vinn i Sør-Afrika - det er trenaren til Argentina som dominerer meisterskapen, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Dagbladet 3. juli 2010.

Euroen mot stupet?

Kommentar: Det er ingen mangel på spådommer om euroens snarlige død, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste kommentar i E24 torsdag 1. juli 2010.

Det digitale hjemmeteater

Kronikk: Man lærer mer om folks levekår bare ved å se på bakgrunner i YouTube-videoer
enn fra tusen timer med TV-titting, skriver Ingeborg Astrid Kleppe i Bergens Tidende 20. juni 2010.

Alle bør ha en språkpolitikk

Innlegg: Aftenposten tar prisverdig opp spørsmålet om norsk fagspråk i et større oppslag 7. juni. Utgangspunktet er at Språkrådet etterlyser at utdanningsinstitusjonene tar mer ansvar for norsk fagspråk, skriver NHH-rektor Jan I. Haaland i Aftenposten 16. juni 2010.

Et blåøyd blikk

Kronikk: I dag er nesten 700 000 utstøtt fra arbeidslivet, og vi har et offentlig kostnadsnivå som truer velfersstaten. Politikeren må ta makten tilbake fra organisasjonene, skriver Victor D. Norman i Dagens Næringsliv lørdag 14. juni 2010.

Når fotball blir politikk

Kronikk: Nazistane og fascistane nytta verdas mest populære sport i sin propaganda. Men fotballen har òg samla nasjonar og eggja til kamp mot undertrykking, skriv Johannes Nymark i Bergens Tidende - på åpningsdagen for fotball VM 2010 - fredag 11. juni.

Lofotenletingen

Innlegg: Bør vi la være å åpne opp områdene utenfor Lofoten og Vesterålen for oljeleting på grunn av oljeutslippet i Mexicogulfen? Svaret på dette spørsmålet er nei, skriver Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 4. juni.

Forurenseren skal betale

Innlegg: BP skal rette opp og betale for skadene i Mexicogulfen, sier president Obama. Verdens kullkraftverk må få hjelp fra det norske folk for å bli rene, sier statsminister Stoltenberg. Han burde vært mer enig med Obama,
skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv 29.06.2010.

Lønnsom infrastruktur

Kronikk: En del infrastrukturinvesteringer kan være mer lønnsomme enn myndighetene tror. Dagens beregningsmetoder gjør at langsiktige prosjekter kommer dårligere ut enn de burde, skriver Kåre P. Hagen og Karl R. Pedersen i Dagens Næringsliv 3. juni 2010.

Arv eller miljø?

Kronikk: Er det genene våre eller miljø et vi lever i som avgjør hvor mye finansiell risiko vi tar? Ny forskning finner at arv har mye å si for valget. Konsekvensene kan være at personer med visse gener ikke får lån! Det skriver Trond Døskeland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 31. mai 2010.

Lave renter - store bobler?

Kronikk: Pengepolitikken kan ikke ignorere aktivaprisbobler, men kan heller ikke ta ansvaret alene, skriver Øystein Thøgersen i Finansavisen lørdag 29.05.2010.

Ledelse uten grenser

Kronikk: Ledelse i grenseutviskingens tidsalder er en krevende øvelse. Et vilkår for suksess vil være at man lykkes i å fjerne nedarvede byråkratiske ledelsesformer, skriver professor Odd Nordhaug i en kronikk publisert i sist utgave av Kapital.

Askeskyen og luftfartens dilemma

Kronikk: Vulkanutbruddet på Island har satt flybransjen i et delikat dilemma når det gjelder håndtering av risiko: Avveiingen mellom hensyn til sikkerhet versus lønnsomhet, skriver postdoktor Tore Hillestad ved Institutt for strategi og ledelse i en artikkel publisert i K7 Bulletin.

Vulgærkeynesianisme

Kommentar: Den norske velferdsstats mest ivrige beundrere synes lite bevisst på hva som har gjort den mulig, skriver professor Rögnvaldur Hannesson i en kommentar publisert på E24.no 24. mai.

Når 1+1=0

Kronikk: Høyere avgifter kan gi lavere priser for forbrukerne. Se bare på avisbransjen, skriver Guttorm Schjelderup i DN-spalten Forskning viser at 15. mai 2010.

Buzzword og engelsksyke

Kronikk: Norske universiteter og høyskoler har gjennom en endring i universitets- og høyskoleloven fått ansvar for å vedlikeholde norsk fagspråk. Likevel vokser engelsk frem i ekspressfart, skriver førsteamanuensis i engelsk Marita Kristiansen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i en kronikk publisert i Bergens Tidende 12. mai.

Presselobby

Innlegg: Presset fra køen av lobbyister krever at mediestøtteutvalget har en prinsipiell tilnærming til hvor markedssvikten i mediebransjen ligger. Ellers kan utvalget lett bli forledet til å forsinke et teknologiskift istedenfor å bidra til økt produksjon av journalistikk, skriver professor Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 11. mai.

Skjeletta frå den spanske borgarkrigen

Kronikk: I det spanske rettsvesenet har mentaliteten frå Franco-perioden (1939-1975) overlevd. Den rettslege prosessen som no er i gang for å få dømt dommar Baltasar Garzón for tenestebrot viser dette klart, skriv førsteamanuensis Johannes Nymark ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon i ein kronikk publisert i Bergens Tidende 11. mai.

På parti med samtiden

Kronikk: Høyre må modernisere seg selv og Norge - igjen. Denne gangen er det alle beslutningene som tas «på bakrommet», partiet må slåss mot.
Demokratiet må gjenreises, skriver Victor D. Norman i DN-spalten Med egne ord, lørdag 8. mai 2010

Teselskaper

Kommetar: Når jeg hører om teselskaper, tenker jeg på eldre damer sittende rundt et bord. Noen har jomfruhinnen fortsatt i behold, skriver Rögnvaldur Hannesson i sin faste kommentar i E24 28. april 2010.

Kraften kan føres andre veier enn gjennom Hardanger

Kronikk: Det er positivt at Statnett vil sikre strømforsyningen til Vestlandet. Men inngrepene i naturen som utbyggingen av Sima-Samnanger-linjen gjennom Hardanger vil føre med seg, vil en vanskelig kunne gjøre om, skriver professor emeritus Einar Hope i Bergens Tidende 28. april 2010.

Mer enn mangfold

Kronikk: Mediestøtteutvalget bør tenke på journalistikk som en investering som kan ha høy samfunnsøkonomisk avkastning, skriver professor Jarle Møen i Aftenposten 26. april 2010.

Det går mot lysere tider

Kronikk: Det økonomiske lavtrykket som har hvilt over verdensøkonomien er i ferd med å lette. Men Europa sliter, skriver professor Kjetil Bjorvatn i en kronikk i K7 Bulletin.