Nedslående for Språkrådet

Norvagisering (Illustrasjon)

For femten år siden lanserte Norsk Språkråd en liste over engelske ord de hadde fornorsket. Ord som overhead skulle byttes ut med overhedd eller det norske ordet skriftkaster. Nå har NHH-forsker Gisle Andersen undersøkte den faktiske bruken av slike ord i norske aviser. - Språkrådets forslag har hatt liten effekt, sier han.

29.10.2010 - Tekst: Sigrid Folkestad Illustrasjon. Willy Skramstad


Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 3, 2010

Språkforsker Gisle Andersen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon har undersøkt hvordan de offisielle anbefalingene om bruk av norvagiserte ord, som gaid og sørvis, ligger an.

950 mill. ord

Han har sjekket bruken av engelske ord i et materiale av 950 millioner ord. Resultatene er soleklare, men nedslående for Språkrådet.

Midt på 1990-tallet kom det en utredning fra Språkrådet om forholdet mellom uttale og skrivemåte av engelske importord.

Med støtte fra Kulturdepartementet ble det vedtatt prinsipper for hvordan importord kan få norsk skrivemåte, ved at ord som polish og service også skal kunne skrives polisj og sørvis.

- Et viktig poeng er at alle fornorskede formene kan brukes som alternativ til de opprinnelige formene. Former som fight/fait er begge tillatt, forklarer Andersen.

Andersen har nå undersøkt hvordan det har gått med Språkrådets liste over tillatte norvagiseringer.

Han har sjekket suksessfaktoren og har datasjekket et tekstmateriale som altså består av hele 950 millioner ord. Forskeren har søkt på alle forekomster av rundt 40 ord som Språkrådet har foreslått å norvagisere.

Ingen bruker ordene

Gisle Andersen (Arkivfoto: Hallvard Lyssand)
Førsteamanunesis Gisle Andersen.

- Språkrådets forslag har lite effekt. I nesten alle tilfeller velger brukerne den opprinnelige engelske varianten, sier Andersen.

Han har sjekket bruk ord i et datasett fra 1998 fram til i dag.

Problemene med Språkrådets forslag kan illustreres med et ord som overhead.

- Jeg stiller meg undrende til Språkrådets retningslinjer for et ord som overhead, som er foreslått norvagisert til overhedd, uten at man samtidig foreslår tilsvarende endringer for andre vanlige ord med sammensetningsleddet -head, som skinhead eller headline.

- Dessuten er det foreslåtte avløserordet til overhead - skriftkaster - ikke spesielt godt. Det er heller ikke tilstrekkelig som avløserord for andre betydninger av ordet, slik som i økonomisk-administrativ sammenheng, som i overheadkostnader.

Gaide og feide

På listen finner vi også det engelske ordet guide. Det er brukt 69 765 ganger i materialet i perioden fra 1998 fram til i dag. Det fornorskede ordet gaid er til sammenlikning brukt 11 ganger.

Ingen forekomster av overhedd ble funnet. Bare to ganger har journalister benyttet seg av Språkrådets norvagiserte form av heade, altså hedde.

Andersen mener det er flere problematiske sider ved ordene på Språkrådets liste, noe som delvis kan forklare hvorfor de ikke har fått fotfeste. Ett eksempel er det engelske verbet å fade, brukt for eksempel om musikk, som fader ut. Dette foreslås norvagisert som å feide.

- Ordet illustrerer et annet problem, nemlig at den foreslåtte formen finnes fra før med en annen betydning, som i en feide.

- Jeg ser en klar tendens til at et eksisterende ord som skrives likt blokkerer for at den foreslåtte norvagiserte formen får fotfeste. Kort sagt fortsetter folk å bruke feide som substantiv og fade som verb.

På samme måte foreslås det at (å få et) kick skal kunne skrives med to k-er, altså likt som ordet kikk, som allerede fins i betydningen 'glimt, titt'. Her ser det ut at språkbrukerne systematisk forbeholder den norske skrivemåten til det opprinnelige ordet.

- Hvordan vurderer du bruken av norvagiseringene?

- Det er en massiv slagside mot Språkrådets forslag. Så langt har de mislyktes i sitt forøk på å få oss til å ta i bruk norsk skrivemåte av disse engelske importordene. I nesten alle tilfeller velger brukerne den engelske varianten.

Norsk aviskorpus

For å kunne gjennomføre den svært omfattende ordsjekken, har Andersen brukt et nettbasert tekstkorpus, kalt Norsk aviskorpus, som er utviklet i samarbeid med forskningsselskapet Uni Digital.

Dette består av avistekster på bokmål og nynorsk tilbake til 1998. Monitorkorpuset gjør et automatisk utdrag av de aktuelle ordene.

- Norsk aviskorpus består av cirka 850 millioner løpende ord. Dette utgjør en verdifull kilde til informasjon om det norske språkets utvikling. Vi har laget en metode for automatisk registrering av nyordsdanning, slik som de norvagiserte formene.

- Dermed får vi en kontinuerlig observasjon av veksten av nye ord og endringer i ordenes bruksmønstre, forklarer Andersen.

- Språkrådet har tidligere fått kritikk for ikke å ta diskusjoner rundt ordlistene sine. Hvilke konsekvenser bør disse resultatene få?

- Dette bør absolutt få konsekvenser for framtidig språknormering. Jeg er først og fremst opptatt av at vi må se på hva som faktisk skjer i bruken av skriftspråket. En må ta mer hensyn til empiri og ta lærdom av hva som faktisk fungerer. Noen ord slår an, andre ikke. Språkrådet har ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over seg den faktiske bruken, og det er synd.

NHH-forskeren understreker at det likevel kan ha mye for seg å norvagisere. Vi må huske at ordforslagene er ennå forholdsvis nye, og slike normeringsprosesser tar tid. Det er ingen som ønsker seg tilbake til en tid der en skrev citron og jealousie, mener Andersen.

Litt mindre bekymret

Andersen er ikke så bekymret for det norske språket.

- Jeg er ikke urolig for allmennspråket i det hele tatt. Jeg tror det vil klare seg fint, til tross for et visst omfang av engelske importord. Jeg mener også at engelske ord i visse tilfeller kan føre til en berikelse av allmennspråket og gjøre det mer nyansert, sier han.

Det finnes, understreker Andersen, en god del eksempler på vellykket tilpasning. Ord som pønk, hipp og rapp, som alle fins på Språkrådets liste.

Rapp er skrevet 9 894 i norske aviser, mer enn dobbelt så mye som den engelske varianten rap.

- Nøyaktig hvorfor enkelte tilpasninger slår til og blir en suksess, er for tidlig å gi et fullgodt svar på, mener Andersen. En må gjennomføre bredere analyser for å undersøke suksesskriteriene.

- Det er svært viktig å få kartlagt hvordan språket utvikler seg i faktisk bruk. Men dette betyr ikke at alt er såre vel, sier han, og særlig er det viktig å utvikle norsk fagspråk, hvor det er et stort behov for å utvikle norsk terminologi som alternativ til den engelske.

- Ved NHH tar en dette alvorlig. Høyskolen erkjenner at vi har et språklig ansvar for det økonomisk-administrative fagområdet, sier Andersen.


Norvagisering (Illustrasjon: Willy Skramstad)

Sportsjournalister!

Gisle Andersen deltok nylig på en konferanse i Torino; European Society for the Study of English, hvor han la frem forskningsresultater sammen med anglisismeforskeren Anne-Line Graedler, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. Panelet som dreide seg om anglisismeforskning i Europa var konferansens største.

Det skjer svært mye innen forskning på anglisismer i hele Europa. Forskere ser på bruk av engelske ord og termer som en global utfordring.

- Hvis du leser norske sportssider i avisene, så ser du at det er enormt mye på engelsk i dekningen av spesielt fotball. En av forskerne som deltok på konferansen hevdet at norsk var ett av språkene med mest bruk av engelsk språk i sportsdekningen.

Døll

Mens sportsjournalister i Norge er ivrige på engelske ord og uttrykk, ser Andersen også et annet trekk ved språkbruken. Gjennom Norsk aviskorpus fanger de opp nye ord, norvagiseringer nedenfra.

- Vi observerer en annen tendens, en prosess nedenfra og opp, uten påtrykk fra Språkrådet. Folk begynner å skrive engelske ord på norsk, slik som adjektivet døll, som vanligvis skrives med norsk ortografi, uten at Språkrådet har hatt noe med saken å gjøre.


Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive