Den siste sovjetstat?

Debatt. Telenors hovedeier tvinger selskapet til å bruke tid på støy rundt en indirekte eierpost i et selskap som i omsetning er noe mindre enn datterselskapet i Serbia. Imponerende, skriver professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv 8. mai.

08.05.2012 - Øystein Foros og Hans Jarle Kind

Telenor har en markedsverdi på 170 milliarder kroner, nærmere tre og en halv ganger så mye som da Jon Fredrik Baksaas inntok sjefsstolen i 2002. På det tidspunktet var svenske Telia verdt nesten det dobbelte av Telenor.

I dag har Telenor en høyere markedsverdi enn den svenske rivalen. Dette til tross for at Telia i mellomtiden har fusjonert med finske Sonera.

Med andre ord har Baksaas og Telenor slått svenskene mer overlegent enn det Petter Northug noen gang har gjort. Når Telenors markedsverdi i løpet av disse ti årene har økt med mer enn 100 milliarder, og de i dag er Norges nest største selskap, er det selvsagt ikke bare Baksaas og telenorledelsens fortjeneste. Ikke minst gjorde Tormod Hermansen en imponerende jobb med å omdanne Televerket fra et tregt og kundefiendtlig forvaltningsorgan til en internasjonal gigant innenfor sitt område. Men selv om Telenors suksess skyldes flere enn Baksaas og Norvik, tyder mye på at de har fortjent lønnen sin, og vel så det.

Da Telenor for drøye 20 år siden var forvaltningsorganet Televerket, ble regnskapet ført etter kontantprinsippet. Det vil si at de hadde dårligere oversikt over butikken enn et dårlig drevet fotballag.

I dag har Telenor 140 millioner mobilkunder, de fleste i Øst-Europa og Asia, og fremstår som det kanskje største internasjonale industrieventyret i Norge de seneste tiårene.

Salg av en indirekte eierpost i et lite selskap som TV 2, som ligger utenfor kjernevirksomheten, burde være fullstendig irrelevant når Telenor og dets ledere skal bedømmes.

Telenor er ikke bare blant de beste i klassen innen sin bransje, de er i særklasse best sammenlignet med de andre statlige monopolselskapene som har måttet tilpasse seg liberaliseringen de siste tiårene. Hvis noen for 25 år siden hadde sagt at Televerket skulle bli en internasjonal velsmurt pengemaskin, mens SAS aldri skulle bli kvitt monopolflesket, hvem ville trodd på det? Eier du i dag i 1,5 prosent av aksjene i Telenor, kan du alternativt kjøpe hele SAS.

Hvis Telenor blir påført et giganttap i India, er det selvsagt en ripe i lakken for Telenorledelsen. Det oppsiktsvekkende er at et potensielt giganttap på 15-20 milliarder ikke er mer enn det. En ripe i lakken. Aksjemarkedet har utvilsomt tatt innover seg at selskapet har tapt store beløp i India, så det store bildet er uendret.

Telenor har opplevd en klar og signifikant vekstperiode på denne siden av finanskrisen. Det som beskrives som en av de største industrifiaskoene i moderne tid, har ikke klart å bryte den positive trenden for Telenor. Siden nyttår har Telenor steget med ti milliarder i børsverdi. Det indikerer at det er snakk om et meget sterkt selskap.

Det er imponerende når hovedeieren tvinger Telenor til å bruke tiden sin på støy rundt en indirekte eierpost i et selskap som i omsetning er noe mindre enn Telenors datterselskap i Serbia.

Hele Norge ble provosert da den svenske næringsministeren Björn Rosengren i 1999, i forbindelse med fadesen rundt den planlagte fusjonen mellom Telenor og Telia, uttalte at Norge var den siste sovjetstat. Det er ikke sikkert vi hadde blitt like provosert i dag, men utsagnet har fortsatt en snev av sannhet i forvaltningen av statens eierskap av vår største internasjonale suksess.

I hvert fall om vi tar med hele utsagnet den svenske næringsministeren kom med: «Norge er den siste sovjetstat. De er så utrolig nasjonalistiske. Alt er politikk».