Møt Baxter og Asimo

Det skjer en stille revolusjon i arbeidslivet, hvor Baxter og Asimo er i ferd med å bli dine konkur­renter, skriver William Brochs-Haukedal i BT 19. januar.

22.01.2014 - William Brochs-Haukedal

Jeg kommer tilbake til hvem dette er, men la meg først dele en observasjon.

Hotellet jeg bodde på i sommer hadde en gressklipper som jeg stadig måtte titte på. Den rullet rundt på plenen for seg selv, nesten uten en lyd og tok bare pauser for å lade batteriene.

Da fant den frem til ladestasjonen sin, koblet seg til og bevilget seg en velfortjent pause. Det var en fornøyelse å studere maskinens arbeidsinnsats, på samme måten som millioner av husstander kan glede seg over en like selvdrevet støvsuger.

Disse, og lignende roboter, har eksistert på markedet i en god del år nå. Det nye er at de begynner å bli merkbare både i økonomien og i arbeidslivet.

I industrien er roboter etter hvert blitt så vanlig at produksjon hentes hjem fra utviklingsland (med billig arbeidskraft) fordi roboter er enda mer kostnadseffektive.

USA satser tungt på robotutvikling, og har i dag rundt 225.000 slike i «arbeid.»

Og de lakkerer ikke bare biler: Roboters arbeidsoppgaver omfatter prostata- og bypassoperasjoner, sensur av eksamensoppgaver, støvsuging og plenklipping i privatboliger, assistanse til eldre, og journalistikk (ja, de er i stand til å skrive nyhetshistorier og er allerede i bruk).

Det begynner altså å bli klart at roboter er på vei til å konkurrere med mennesker om arbeidsoppgaver som tidligere ble oppfattet som «trygge» for automatisering.

Og mange har nok sovet for godt i denne timen, noe stadig flere økonomer forklarer USA-paradokset med.

USA scorer nå ganske godt på de aller fleste relevante økonomiske kriterier, samtidig som det ikke skapes nye arbeidsplasser.

En av de tre vanligste forklaringene bygger på ideen om «The End of Work» (fra en bok av Jeremy Rifkin). I all korthet handler dette om at automatisering og bruk av roboter overflødiggjør personell.

En nylig publisert studie konkluderte med at 47 prosent av dagens jobber (USA) kan bli overtatt av teknologi i løpet av de neste 20 årene.

Dette bringer oss til Baxter, som er modellnavnet på det som kalles robotenes «iPhone-øyeblikk.» Hittil har produksjonsroboter vært stasjonære, svært kompliserte, farlige, og kostbare.

Baxter har løst alle disse problemene og er dermed tilgjengelig også for småbedrifter. De trenger ikke programmeres, er tiltalende designet og koster mindre enn 150.000 kroner.

Asimo er en såkalt humanoid (ligner mennesker) robot, som er enda bedre tilpasset et menneskelig miljø og som etter hvert vil bli brukt også til service- og farlige oppgaver.

De beveger seg som oss, ligner oss og kan bruke hendene som mennesker gjør. På grunn av maskiner som dette opplever en stadig oftere at behov for ekstra ansatte løses med innkjøp av en robot.

Dette har store konsekvenser for deg og meg. Vi får tilgang til produkter og tjenester som er billigere og bedre enn tidligere, og samfunnet løser bemanningsproblemer samtidig som ressurser kan flyttes til tidligere underfinansierte sektorer som kultur.

Men det finnes ingen gratis lunsj. Noen av oss vil oppdage at kompetansen vår er verdiløs fordi maskiner gjør det billigere.

Etter hvert som roboter blir mer vanlig kan samfunnet slippe opp for arbeidsoppgaver, noe som vil forsterke arbeidsledighets­problemene.

På toppen av det hele vil vi kunne oppleve store økonomiske fordelingsproblemer: roboter krever ikke lønn, og verdiskapingen deres tilfaller derfor eier i sin helhet. Slike problemer må politikerne forholde seg til.

For oss lønnsmottakere er det mer relevant å spørre seg selv om ens kompetanser er konkurransedyktig: vil det jeg mottar lønn for å gjøre kunne utføres billigere av en Baxter eller Asimo?

Svaret er ja for stadig flere av oss, og det neste spørsmålet er derfor det viktigste: Hvilke kompetanser trenger jeg i en slik fremtid, og hvordan utvikler jeg dem?