Endringene øker fleksibiliteten

Jeg ikke så bekymret for at arbeidsgivere vil misbruke mulighetene for økt bemanningsfleksibilitet, skriver professor Tor Wallin Andreassen i BT 25. juni

27.06.2014 - Tor Wallin Andreassen


Solberg-regjeringen ønsker å myke opp i rigide forhold for arbeidsgivere og dels for arbeidstakere med endringer i arbeidsmiljøloven. Dette kan enten sees som et verdipolitisk tiltak for å markere en ny, blå regjering, eller som et tiltak for å gjøre Norge mer konkurransedyktig. Hvor man står i dette spørsmålet er avhengig av hvilke briller man har på.

Partene i arbeidslivet synes uenige i både tiltak og mål. Mens arbeidsgiver ønsker større fleksibilitet i opp- og nedbemanning i arbeidsstokken, ønsker de ansatte faste og trygge arbeidsplasser. Fagforeninger ønsker på sin side å vise at de tar vare på sine medlemmer både ved lovendringer og i lønnsforhandlinger.

En dårlig lov

Jeg mener at endringer som skal gi økt fleksibilitet og innovasjonskraft, men som er utformet slik at de enten skaper utrygge forhold blant de ansatte eller som misbrukes av arbeidsgivere, gir en svært dårlig lov. Ikke primært juridisk, men forretningsmessig.

Arbeidstakere som ikke trives på jobb på grunn av forhold ved arbeidsmiljøloven, vil enten tre ut av arbeidsmarkedet for godt eller øke sitt frivillige fravær. Begge deler er dårlige nyheter for arbeidsgiver, da kundene i neste periode vil merke lav personaltilfredshet i form av lav servicekvalitet - noe som leder til økt kundeavgang og fall i kundetilfredsheten og omsetningen.

Bedre lønnssystem

Gitt dette er jeg ikke så bekymret for at arbeidsgivere vil misbruke de nye mulighetene for økt bemanningsfleksibilitet. Jeg er heller ikke primært bekymret for de ansatte som i effektive markeder kan søke en ny og bedre arbeidsgiver. Jeg tror at arbeidsgivere vil kunne kompensere økt risiko for de ansatte ved å dele den kommersielle risikoen med de ansatte, i form av et lønnssystem som i større grad består av en fast og en variabel del.

Når bedriften gjør det godt, vil den variable delen rikelig belønne de ansatte. Smarte ansatte vil sette av deler av denne overfloden i et eget lønnsfond for trangere tider, hvor de i større grad må lene seg på den faste delen av lønnen. Spørsmålet blir da hvor høy skal fast og variabel del være.

Global talentjakt

Min bekymring er mer rettet mot fagforeninger, som ikke er så begeistret for slike hybridløsninger, og kan oppleve at deres makt blir forringet ved at arbeidsgiver og arbeidstaker i større grad finner sammen i en mer rettferdig deling av den kommersielle risikoen. Men det moderne arbeidsmarkedet arbeider imot dem ved at arbeidsmarkedet i større grad vil bestå av kunnskapsintensive jobber, som krever høyt utdannede medarbeidere, som verdsetter større fleksibilitet.

For det kan ikke være slik at fleksibiliteten bare gjelder arbeidsgiver og ikke for de ansatte. I USA ser vi nå en sterk vekst i ansatte som slutter for å starte eget firma hvor de arbeider på prosjektbasis i ulike firmaer. For å være attraktiv i arbeidsmarkedet må de utvikle seg i form av hvilke oppdrag de tar. Da må de være attraktive ikke bare lønnsmessig, men først og fremst kunnskaps- og ferdighetsmessig. Jakten på talenter er global.

I samme båt

Endringer i arbeidsmiljøloven som bedre ivaretar dette aspektet, vil være noe vi alle er tjent med. Det er på tide at partene i arbeidslivet i større grad innser at vel 70 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt kommer fra tjenesteytende sektor. I en slik økonomi sitter vi alle i samme båt og ror - vi er alle med i verdiskapingen.

Verdien av hver enkelt av oss blir målt i hvilken grad vi bidrar til å dra i årene. Fra forskningen vet vi at personaltilfredshet og gode insentivordninger styrker vårt bidrag for å holde arbeidsplassen flytende. Om endringene ikke gir oss en slik lov, er det en dårlig lov.


Kontakt: [email protected]
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive