Velferdsstatens månelanding

Skatt har gått fra å være noe vi betaler til noe vi får igjen, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN 30. mai.

30.05.2014 - Alexander W. Cappelen

Menneskeheten har oppnådd mye i løpet av sin historie: Vi har temmet ilden, utviklet skrivekunsten, funnet opp forbrenningsmotoren, oppdaget vaksiner og satt folk på månen.

Men menneskehetens største bedrift er trolig et skattesystem som årlig krever inn 40 til 50 prosent av den samlede verdiskaping uten å ty til ekstrem vold eller risikere massive opptøyer.

Det har ikke alltid vært sånn. Få ting er så smertefullt for et menneske som å bli tvunget til å gi fra seg sine surt opptjente penger. Historien er da også full av brutale eksempler på hvordan skatt er blitt innkrevd på innbitt motstand fra skattebetalerne. Viktige historiske begivenheter som Magna Carta, den amerikanske revolusjon og den franske revolusjon, startet som opprør mot urimelig beskatning.

Fremdeles er holdningen til skatt svært negativ i store deler av verden. At man i et land med et stort offentlig budsjettoverskudd kan vinne et stortingsvalg med et løfte om at skattene ikke skal senkes, som den forrige regjeringen gjorde, er ganske utenkelig i de fleste andre land.

Så hvordan har Norge lykkes med å skape en så positiv holdning til skatt?

En stor del av svaret ligger i god skattepsykologi. Økonomer har lenge vært opptatt av at vi bør ha et bredt skattegrunnlag. Det er gode økonomiske argumenter for å ha et bredt skattegrunnlag, siden det innebærer at man kan redusere skattesatsene og dermed få mindre vridningseffekter av skatten. Men vel så viktig er den psykologiske effekten av å ha et bredt skattegrunnlag. Vi legger mindre merke til skatten når alt skattlegges. Merverdiavgiften en god illustrasjon. Merverdiavgiften betales hver gang vi handler, men de færreste tenker på det; vi ser ikke skatten for bare avgifter.

Forskuddstrekk er en annen skattepsykologisk genistrek. Tradisjonelt har skatt blitt betalt etterskuddsvis på penger man allerede har mottatt. For de fleste lønnsmottagere i Norge trekker imidlertid arbeidsgiver automatisk skatt fra lønnen før vi får den inn på konto. Skatt har dermed gått fra å være penger vi må gi fra oss til å være penger vi ikke mottar.

I henhold til standard økonomisk teori så skulle ikke forskuddstrekk spille noen rolle, vi betaler jo det samme beløpet uansett. Forskningen til Daniel Kahneman og hans medforfattere om betydningen av såkalt tapsaversjon forklarer imidlertid hvorfor forskuddstrekk gjør at beskatningen blir mindre smertefull. Tapsaversjon innebærer at folk synes det er verre å miste penger de har fått, enn å ikke få pengene i utgangspunktet - og forskuddstrekket innebærer at vi betaler skatt av penger vi ennå ikke har fått. Forskuddstrekk hjelper også alle oss som sliter med å holde seg til planene våre.

Selv om skattebetalere i prinsippet kunne ha disponert skattepengene fornuftig inntil de skulle betales inn til myndighetene, så ville mange i praksis ha rotet dem bort på tøys og tull.

Når det kommer til skattepolitikk, avler suksess mer suksess. Det er lett å tenke seg at vår rettferdighetssans alltid vil fortelle oss at det er galt å snyte på skatten, men så enkelt er det ikke. Resultater fra en lang rekke økonomiske eksperimenter har dokumentert at hvor mye folk er villige til å bidra med til fellesskapet i stor grad er bestemt av hvor mye de tror andre vil bidra med. Sånn er det også med skatt - vi synes det er rettferdig at vi betaler skatt dersom de fleste andre gjør det, men vi oppfatter det som urettferdig at vi må betale skatt dersom mange andre i samme situasjon ikke gjør det.

Hovedgrunnen til at folk i Hellas er mer motvillige til å betale skatt enn folk i Norge, er derfor ikke at grekere er mindre moralske enn nordmenn. De er i en uheldig likevekt hvor mange oppfatter det som legitimt å unndra seg beskatning fordi mange andre unndrar seg beskatning.

Et bredt skattegrunnlag, forskuddstrekk og høy etterlevelse er tre grunnelementer i god skattepsykologi. Kronen på verket for skattepsykologien er imidlertid at myndighetene setter forskuddstrekket litt for høyt slik at folk flest betaler litt for mye i forskuddsskatt. Når den første runden med skatteoppgjør kommer om en knapp måned, vil derfor de fleste ha penger til gode. Skatten har dermed gått fra å være noe mann betaler, til å bli noe man får igjen.

Dette er vår månelanding - dette er velferdsstatens ultimate suksess.